Kontorskuffen til Kristian Berg er proppfull av spennende prosjekter og teknologiske nyvinninger som skriker desperat etter finansiering.
I stedet blir de liggende å støve ned, og mange av dem risikerer vi at ikke engang blir påbegynt før Berg er blitt pensjonist.
Få ideéne og teknologien frem! Utvikle dem, bygg stor norsk biotek-sektor, hvor Oslo Cancer Cluster vokser til et stort maktsentrum innen internasjonal biotek-forskning.
Vi deler visjonen, men har litt forskjellige strategier for å virkeliggjøre den.
Det er ikke mange uker siden det ble debattert heftig om PCIB hadde kapasitet og kompetanse til å gjennomføre kompliserte forhandlinger om avtaler med store farmasiselskaper. Da var det Wacc det dreide seg om, nå viser det seg at Nac kan komme samtidig, kanskje først.
Per svarte at dette ble ivaretatt, bla ved å øke antallet ansatte, men jeg ble ikke beroliget av svaret. Til det er oppgavene ved å etablere forhandlingskompetanse som kan matche BF for stor til å kunne løses på få måneder.
Dette anser jeg som PCIBs viktigste oppgave å løse nå, men å vidreutvikle selskapet til å bli en viktig del av en voksende norsk farmaindustri vil kreve vekst på flere områder. Dette kan løses når økonomien er til stede, men det kan ikke løses over natta.
Får Einarsen rett i sin vurdering vil Nac gi PCIB kapitalen som trenges, både for å etablere flere produktområder, f.eks H/N og for å bygge opp den administrative kapasiteten som vil kreves. Dette selv om det bare blir avtaler om Nac, og ikke salg av Nac.
Alternativet, salg av PCIB som er ønskescenario for de fleste på strengen, vil gi mer penger i banken, men skyve min og din visjon inn i fremtiden for et ukjent antall år.
Vet ikke helt om jeg skjønner resonnementet her, @nike .
Du kan nok ha rett i at et flertall av forumistene har oppkjøp av hele selskapet som sitt drømmescenario. Men jeg kan ta feil.
Det er ikke mitt drømmescenario, men samtidig erkjenner jeg at sannsynligheten for det utfallet er nokså stor dersom AstraZeneca eller annen gigant er villig til å betale en fair pris.
Det er flere ting som taler for at det kan komme til å skje. For det første er det typisk norsk. Ingen andre kimer til et større norsk farmasøytisk selskap har så langt blitt til noe mer enn en bare en kime.
Så er det gjerne slik at svært mange aksjonærer gjerne ville kaste alle aksjene sine og gå i taket om det skulle komme et bud tilsvarende 1 000-1 200 kroner per aksje. Jeg er ikke en av dem.
Nærmest på orinsipielt grunnlag vil jeg aldri takke ja til et første bud. Det vil i en slik setting, av liebhaberen, nærmest alltid forstås som at man har bydd mer enn nok. For her ligger det opplagt et prutningsmonn inne.
Men la oss nå se. AstraZeneca har drøye tre uker på seg til å fullføre sine prekliniske tilleggsstudier. Parallelt er flere andre store aktører nå godt kjent med den pågående “datingen” mellom den svensk-britiske farmagiganten og PCIB. Seinest ved Q4-presentasjonen bør vi få vite “hvor landet ligger”. Her er det trolig flere som begynner å få det travelt.
Min visjon om å få lov til å delta i framveksten av en ny, betydelig bioteknologisk næring her i landet, er dessverre død. Dertil er kunnskapsnivået og ambisjonene innenfor norsk storkapital og blant ledende politikere altfor lavt.
Sannsynligheten for at aksjene mine blir tvangsinnløst, er nok dessverre derfor høy. Etter dét eventuelt har skjedd, vil nattesøvnen bli bedre om jeg i det minste har stritta imot et bondefangeri.
Spennende “innledningsforedrag” nike, men jeg er ikke helt på linje med din tolkning av Jonas sine uttalelser om sannsynligheten for at hele PCIB skal bli solgt. Han konstaterte at AZ matcher PCIB på to av tre forretningsområde, men var litt usikker på Vacc. Så var han inne på at man måtte prissette hvert forretningsområde og at dette selvsagt er en utfordring. Så var de også inne på Biontech og det var da ordet “budkrig” dukket opp. Så må vi også huske på at Jonas kanskje vet mer enn han sier, men også at M&A-delen av OCC sine selskaper ikke er hans fagområde. Så vet vi heller ikke hva AZ tenker, kanskje har de også bruk for Vacc eller har en samarbeidspartner som har det. Det blir iallefall noen spennende uker og kanskje måneder fremover.
De 3 delene av PCIB overlapper hverandre. Det blir mye enklere for AstraZ å kjøpe hele PCIB. Også mht patenter etc. Dessuten er trolig Fimavacc den delen med minst verdi.
Ved å kjøpe hele unngår man jus-problemer og AZ får hele teknologien alene.
Da kan de beholde alle ansatte til å jobbe videre for seg, med fete lønner og “uendelige” budsjetter (sammenlignet med i PCIB). Hvis de bare kjøper Fimanac blir nøkkelpersonene igjen i PCIB.
Tror det er ryddet litt i eierstruktur nå. De som ikke har mage til å bli med har sikret seg og fått sjelefred. Ikke robotene. Intro til helgen handlet om tiøringer. Robuste eiere er det som skal til for å vise interessenter at vi ikke er på bingo.
Fulgte ikke godt med i timen, men ble fortalt at åpenhet og lik tilgang til informasjon om aksjemarkedet var tillitsvekkende. Men tror reguleringer støtter at innsikt i eiersammensetning ikke skal deles live. Dataene er jo der.
Da jeg kjøpte mine første aksjer på nittitallet, fikk jeg info om hvem aktørene var. Nå vet jeg ikke lenger før lenge etterpå. Historisk og ikke nåtid. Vet ikke hvorfor det er slik.
Kan det være at BP ikke kommer fordi noen andre sitter på en bedre løsning?
Finnes det noen politiske årsaker til at BP ikke vil bruke PCIB sin løsning, dvs at andre dårligere løsninger er mer lønnsomme ?
Finnes det en mulighet for at PCIB sin løsning faktisk ikke er så god som foreløpige resultater viser?
Hvis løsningen (på alle områder) er så sensasjonelt gode, hvorfor biter da ingen på kroken? (Jeg innser at dette er et umulig spørsmål, men det er vel fler enn meg som tenker slik?)
Er det noen skjær i sjøen vi på forumet ikke snakker om?
Kan det være en mulighet at alle vi her på forumet tar feil mens de som ikke har kjøpt har rett? Går man til det dark side, dvs Hegnar Online merker man en helt annen tilnærming enn hva man har her.
Jeg håper noen har gode svar på dette, for for meg er dette grunnen til at jeg ikke går all inn. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke fler ser det jeg ser og kjøper seg inn og da tenker jeg at det må jo være noe jeg har oversett eller ikke forstår.
Jeg tror hovedårsaken til at ikke flere er på hugget er at teknologien ikke er særlig godt kjent. Husk at PCI vil bli et paradigme-skifte om det lykkes, og senest da vil dette ta fullstendig av, senest.
Jeg skal prøve å forklare med litt tilbakeblikk og historiefortelling.
La oss starte med Keytruda, et produkt som solgte for 7 mrd$ i 2018 og er antatt å selge for 17 mrd$ i 2024. Litt lek med tall; skulle vi bruke Abacus sin tommelfingerregel om at aksjekursen rundt regnet er 3 ganger årlig inntekt så vil PCIB sin aksjekurs være over 12 000 kroner per aksje, eller 442 ganger dagens aksjekurs om Amphinex skulle bli det nye Keytruda. Er det fullstendig utenkelig at Amphinex skulle bli like bra som Keytruda? Og har Keytruda alltid vært ekstremt lovende?
Pembrolizumab (formerly lambrolizumab, trade name Keytruda) is a humanized antibody used in cancer immunotherapy. This includes to treat melanoma, lung cancer, head and neck cancer, Hodgkin lymphoma, and stomach cancer. It is given by slow injection into a vein. Common side effects include itchiness, rash, cough, fever, nausea, and constipation. It is an IgG4 isotype antibody that blocks a protective mechanism of cancer cells and thereby, allows the immune system to destroy them. It targets the …
Derfor litt historikk om Keytruda.
"History
Pembrolizumab was invented by scientists Gregory Carven, Hans van Eenennaam and John Dulos at Organon after which they worked with Medical Research Council Technology (now known as LifeArc) starting in 2006 to humanize the antibody; Schering-Plough acquired Organon in 2007 and Merck & Co. acquired Schering-Plough two years later.[20] Carven, van Eenennaam and Dulos were recognized as Inventors of the Year by the Intellectual Property Owners Education Foundation in 2016.
The development program for pembrolizumab was seen as high priority at Organon, but low at Schering and later Merck. In early 2010 Merck terminated development and began preparing to out-license it. Later in 2010 scientists from Bristol Myers Squibb published a paper in the New England Journal of Medicine showing that their checkpoint inhibitor (ipilimumab), (Yervoy) had shown strong promise in treating metastatic melanoma and that a second Bristol-Myers Squibb checkpoint inhibitor (Nivolumab), (Opdivo) was also promising. Merck at that time had little commitment or expertise in either oncology or immunotherapy, but understood the opportunity and reacted strongly, reactivating the program and filing its [IND]by the end of 2010"
Legg spesielt merke til at:
“In early 2010 Merck terminated development and began preparing to out-license it…”
Så litt fremover i tid og PCIB sitt først møte med Keytruda, for leser vi 2Q15-rapporten til PCIB står det følgende om hvor Head and Neck ble lagt på is:
“Recent updates on among others, checkpoint inhibitors (CPIs), also suggest that the competitive landscape for treatment of these patients will change dramatically in the near future. This will likely result in significantly increased competition for both clinical recruitment and market access, as well as a much higher risk for needing a large phase III
study for regulatory approval of Amphinex in this indication”
Keytruda var denne CPI-konkurrenten, og alle pasienter ville ha Keytruda.
Så hvordan var PCIB sin resultater på Head and Neck? Ser vi feks i 2016-prospektet til PCIB på side 53.
“Tumour response evaluations were available for 16 patients at Day 28 and for 11 patients at Last Visit. The Last Visit evaluations of the 11 patients were confirmed according to RECIST criteria, that is, the tumour response was confirmed a minimum of four weeks after the Day 28 visit. The remaining patients were either withdrawn or were evaluated within the four-week confirmation period. At Day 28, 11/16 patients (69%) had a Complete Response of the target tumour to treatment, two patients (13%) had a Partial Response, two patients (13%) had Stable Disease and one patient (6%) had Progressive Disease. At Last Visit, 5/11 patients (45%) had a
Complete Response, and two patients (18%) each had Partial Response, Stable Disease, and Progressive Disease”
I tillegg så er det kommet følgende informasjon om overlevelse på PCIB sin H&N:
“Median follo up for all 22 patients was 11,7 months (IQR 4,8 - 24,7) and median follo up for all patients (excluding the three suboptimally treated cohort 0,125 mg/kg) was 15,6 months (5-27,2). Median overall survivl of all patients excluding the 0,125 mg/kg de-escalation cohort was 15,4 months (95%CI 5,9 - 24,9), and several patients with locally recurrent malignacies (without distant metastases) had remarkably long survival, with two patients alive more than 4 years after treatment and additional four patients living more than 2 years after treatment.”
Så hvordan gikk det med Keytruda som satt en effektiv stopper for PCIB sitt H&N studie? Følgende artikkel er fra 01. June 2019.
Monotherapy not superior in all patients, but topped EXTREME in PD-L1-positive groups
Her er resultater som Keytuda alene mot resultater fra EXTREME-studiet ( (cetuximab with carboplatin or cisplatin plus 5-fluorouracil [5-FU]), samt Keytruda+EXTREME mot EXTREME i første linje setting.
“Response rates between pembrolizumab monotherapy compared with EXTREME, respectively, were 23.3% versus 36.1% in the CPS ≥20 group, 19.1% versus 34.9% in the CPS ≥1 group, and 16.1% versus 36.0% in the overall population.”
“For the pembrolizumab combination compared with EXTREME, response rates were 42.9% versus 38.2% in the CPS ≥20 group, 36.4% versus 35.7% in the CPS ≥1 group, and 35.6% versus 36.3% in the overall population.”
“Median overall survival (OS) with pembrolizumab alone was 11.5 months versus 10.7 months with EXTREME, a non-significant difference”
Nå er det selvsagt ikke så mange pasienter i PCIB sin H&N, så det er vanskelig å vite hvordan pasientpopulasjonen til PCIB var i forhold til Keytruda-studien.
Derfor er det viktigere å legge vekt på effekten på tumor-nivå enn på overlevelse.
Og beste gjett ut fra dette er at PCIB hadde slått Keytruda ned i støvlene om de hadde kjørt et stort randomisert studie Amphinex og Bleomycin mot Keytruda og EXTREME.
Neste punkt er viktigere. Hvis man skal lykkes med et produkt er det svært viktig at riktig indikasjon blir valgt. Det vil si; hvilken indikasjon er best tilpasset teknologien man utvikler?
Her er jeg ikke et sekund i tvil, den beste indikasjonen for PCI-teknologien er gallegangskreft. Av den enkle grunn at pasienter med perihilar GGK-kreft dør først av tett gallegang, og komplikasjonene det medfører. Den gode tumoresponsen er ikke bare en særlig god indikator på overlevelse, god tumorrespons gir også direkte klinisk nyte for pasienter med perihilar GGK.
Dette gjelder også distal GGK, men å spisse oppsettet er smart for det aller viktigste er å få markedsføringstillatelse. Derfor er fokuset på perihilar GGK smart.
Grovt sett er 60-70% av alle GGK-pasienter perihilare, 20-30% er distale, og 5-10% er intrahepatiske.
Videre er det slik at ingen andre kjører pivotalstudie i indikasjonen perihilar GGK, selv om det alltid finnes “basket studies”.
Spør du ledelse og styre i PCIB om de har valgt riktig indikasjon for sin teknologi med valget av perihilar GGK så nøler de ikke et sekund, og er helt sikre på valget.
Men enn så lenge får vi smøre oss med tålmodighetskrem, og vente på at folk oppdager PCIB, husk det tok litt tid før Merck “oppdaget” pembrolizumab (Keytruda), selv om det lå rett i fanget deres. Men det vil skje.»
Ideen med å skille ut de 3 forretningsområdene i selvstendige selskap under moderselskapet vil kanskje juridisk føre til enklere og selge et av disse forretningsområdene til korrekt pris og beholde de andre?
fimaVACC:
Fra PCIB’s hjemmeside (som burde vært byttet inn i en ny):
Jeg har tidligere lest at PW oppgav et antall på ca 250 terapautiske vaksiner under utvikling som er potensielle kandidater for PCI teknologien innen området fimaVACC.
Beklager at jeg irriterer deg, men fet skrift er ikke tilsiktet fra min side.
Når jeg skriver noe som krever omtanke skriver jeg det i OpenOffice og limer inn på strengen.
Mulig at det finnes knapper å trykke på for få samme skrifttypr ved innliming, men det ligger utenfor min trykkekompetanse.
Før du sender innlegget kan du merke alt og trykke på den store F’en oppe til venstre i ruten. Da skifter du til/fra fet skrift. alternativt to stjerner før og etter teksten du ønsker å ha i fet skrift.
Takk for nyanserte og interessante tilbakemeldinger.
Mitt “innledningsforedrag” ble skrevet delvis for å få fram nyanser i podcast 104 som jeg syntes var lite påaktet i diskusjonen, samt underbygge min og abacus sin visjon om at PCIB har potensiale til å realisere en stor norsk farmaindustri bygd på forskningen ved OCC.
Jeg håper vi kan bidra til at diskusjonen blir mer nyansert ved at resultater og visjoner får mer plass på bekostning av den til tider intense diskusjonen om størrelsen på firesifrede kursmål.