Lite volum i aksjen. Og når radium selger sammen med superinvestor så blir det tungt.
2 Likes
Har radforak solgt i nano og pho også?
1 Like
Nja, filing/application på WO og US på the band aid like device var nøyaktig den samme dato, så jeg holder en knapp på at nasjonale søknader allerede er sendt inn for FimaBAC når WO er publisert. Det er vel i grunnen sånn jeg tolker illustrasjonen i din post også.
6 Likes
Skal være enig at det er rimelig absurd at når vi kommer opp med et verktøy mot en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, så står kursen stille. 
Eller forresten…2 av de største utfordringene. Kreft OG antibiotikaresistens.
Det kan ikke skyldes annet enn uvitenhet hos «massene/bølingen/markedet»
På den måten har man en «Edge» på resten.
Det har ALDRI vært bedre å kjøpe Pcib-aksjer enn akkurat nå.
10 Likes
I stand (partially) corrected - på WIPO ser man at søker får vurderingen 16 måneder etter første søknad (ikke 18), men det er selvsagt ingen som hindrer dem i å legge inn en nasjonal søknad hvor som helst, når som helst. PCT-systemet er for å forenkle prosessen og sikre at man ikke kaster vekk mye tid og penger på å patentere noe som ikke er patenterbart.
4 Likes
Det vil jeg tro. Er vel IPO på gang.
Virker utømmelig på 29… De som selger nå kan umulig vite mye om pcib.
Eller holdes kursen i sjakk av andre årsaker???
2 Likes
Kan jo fort være radiumhospitalet som selger videre, så da har de en del å ta av. De er godt nok informert, men må bare gjøre prioriteringer.
1 Like
PCIB er resistent mot kursstigning på glitrende patenter! Verdier kommer med resultater
1 Like
Radforsk fortsetter å selge, ja. Var visst ikke nok da de solgte en god slump på 50±tallet i fjor H1 som tok de godt under flaggegrensen på 5%.
edit: Ok, de solgte ikke så mye som jeg først trodde i fjor. De solgte 65 500 aksjer til kurs 53.
1 Like
Radforsk har kanskje en oppstartstrategi for sitt eierskap. Pcib står på egne bein fremover?
2 Likes
Radforsk selger sikkert litt for å være med i Ultimovacs IPO (som flere har vært inne på). Det er vel naturlig? Tenk hvilke signaler det ville sendt om Einarsson, som styreleder for selskapet, ikke hadde deltatt i den emisjonen.
Nedsalget er sånn sett sikkert begrenset. Jeg håper og tror at Radforsk ønsker å være med hele veien med PCIB 
9 Likes
Tror ingen skal være redd for at ikke Radforsk har tro på Pcib
Det har de vel gitt uttrykk for nok ganger.
10 Likes
Ingen har vel fått så stor støtte fra stiftelsen som PCIB. Fikk i år igjen!
6 Likes
Oppdatert i dag:
Får vi en melding om «fimaBAC» snart…
21.05.2019 International Application Status Report
8 Likes
Mulig datoen angir når du tok ut “rapporten”. Har sett noe lignende før for andre typer rapporter…
4 Likes
Ja jeg tror at henter du den i morgen er den oppdatert 22.mai.
3 Likes
Garderobemannen sin post ang. FimaBac på HO
"Da ser det ut som om punkt 7 på triggerlisten har slått til, og blitt kjent i dag, gjennom publiseringen av en patentsøknad. Det er nok noen misforståelser rundt hva dette er, evt ikke er, som jeg skal komme tilbake til nedenfor. Jeg har som tidligere nevnt et større arbeid på gang rundt patentsituasjonen for PCIB på gang, men dette kommer senere.
Man må imidlertid være klar over at dette IKKE er den eneste patentsøknaden PCIB har sendt inn, og som vil bli offentliggjort fremover. Det er derfor flere patentsøknader som ligger i løypa for å bli publisert. Trigger nr 7 er derfor i høyeste grad fortsatt “alive and kicking”…
Jeg prøver å være litt rolig og behersket når det gjelder patenter, da det normalt er en tung materie, og litt vanskelig å få tak i. Det PCIB har patentsøkt her er imidlertid noe av det mest potente jeg har sett siden Radiumhospitalet i sin tid fikk patent på PCI som teknikk. PCIB har her i realiteten antydet at de kan ha en fungerende behandling mot både bakterielle multiresistente infeksjoner som MRSA (multiresistente gule stafylokokker som finnes på hud, slimhinner og hals og kan saneres) som ikke-sanerbare VRE (Vankomycin-resistente enterokokker som finnes i tarmen), og også ESBL. (Videre er det omtalt tuberkulose, som har særlig høy forekomst i flere store asiatiske land (Filippinene, India, Kina, Pakistan, Thailand, Singapore, Sør-Korea).
Både sykdom utviklet av MRSA og VRE inngår i forskriften om allmennfarlige smittsomme sykdommer, sammen med tuberkulose. Og når det gjelder MRSA er også alene bærertilstand hos friske individer her i Norge en rapporteringspliktig gruppe A-sykdom etter MSIS-forskriften, i smitterisikogruppe 2 etter Tiltaks- og grenseverdiforskriften.
Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende(!) om PCIB vil klare å sikre seg patenter på noe som kan virke på en av vår tids mest markante helsefarer – der selv våre mest bredspektrede antibiotika ikke lenger virker. Dette patentet VET jeg vil bli nøye studert av en lang rekke eksperter i BP(!)
Dette er antakelig noe som vil kunne danne grunnlag for et nytt forretningsområde – fimaBAC, noe Per Walday og Jonas Einarsson også tidligere har snakket om på podcaster. Mer om det nedenfor.
Her er først litt fakta om denne patentsøknaden. Og for å forstå dette, må jeg først si litt kort om de ulike patentkonvensjonen og hvordan de virker sammen:
NASJONAL PATENTBEHANDLING
Selv om patentlovgivningen er harmonisert både i Norden, i Europa og i verden for øvrig, er patentlovgivningen etter sin art NASJONAL. Det vil si at hver enkelt stat tildeler og avviser patenter.
EUROPEAN PATENT CONVENTION (EPC) – HÅNDTERT AV EPO
I Europa har man en egen European Patent Convention (EPC) som administreres av det europeiske patentverket EPO. EPO meddeler étt patent som da omfatter alle de medlemsstater som patentsøkeren har angitt i søknaden. På grunn av mekanismene i EPC får denne patenttildelingen direkte virkning i alle medlemsstater som nasjonale patenter. Dette er altså et unntak, en viktig forenkling i Europa, på reglene om nasjonal vurdering og tildeling.
Pr 1.3.2018 var 38 av Europas stater medlem i EPC, hvorav alle de viktigste statene var med (Norge, Tyskland, UK, Frankrike, Italia, Spania, Norden mm).
(Russland, Ukraina og Hviterussland er eksempler på «Europeiske» stater som ikke har ratifisert EPC. De er imidlertid medlem av Eurasian Patent Organization (EAPO) som administreres av Russland. Men det lar jeg ligge her.)
https://www.epo.org/about-us/foundation/member-states.html
I tillegg har to stater (Bosnia Herzegovina og Montenegro) signert avtaler hvor de påtar seg å anerkjenne disse reglene.
PATENT CONVENTION TREATY (PCT) – HÅNDTERT AV WIPO
På verdensbasis har man dessuten den meget viktige patentsamarbeidskonvensjonen Patent Convention Treaty (PCT) fra 19.6.1970, som administreres av WIPO (World Intellectual Property Organization). Pr i dag er 152 av verdens stater medlem av PCT. Denne konvensjonens viktigste bidrag er at den muliggjør at det sendes én felles søknad om patent via WIPO, som da omfatter de landene patentsøkeren velger blant samtlige 152 konvensjonsstater.
WIPO er ikke den som behandler, avgjør eller meddeler noe patent, da dette tilligger hvert lands individuelle utpekte myndighet. WIPO foretar imidlertid en internasjonal nyhetsgranskning, samt en frivillig (hvis søkeren ønsker det) internasjonal forberedende prøving av om oppfinnelsen er patenterbar. I praksis går så å si alle patentsøknader om WIPO, da WIPO sikrer notoritet og samtidig videreformidling til samtlige utpekte lands patentmyndigheter.
PARIS-KONVENSJONEN AV 1883 – SIKRER INTERNASJONAL PRIORITETSDAG
Normalt melder en patentsøker dette til sin egen nasjonale patentmyndighet først. Paris-konvensjonen gjør at patentsøkeren kan sikre seg INTERNASJONAL prioritetsdag i hvert omsøkte land tilsvarende den nasjonale prioritetsdagen. Pariskonvensjonen er en 136 år gammel internasjonal konvensjon, med tilslutning fra så å si alle verdens land (p.t. 191 stater).
DEN VANLIGE FREMGANGSMÅTEN
En vanlig fremgangsmåte for PCIB, og andre, er å fremme en patentsøknad til sin lokale patentmyndighet først. Dette sikrer «fristavbrudd» på det man søker patent på.
Denne fristdagen kan deretter videreføres via Paris-konvensjonen til alle internasjonale patentsøknader i hvert enkelt land man vil. Forutsetningen er bare at man fremmer patentsøknaden innen 12 måneder fra den nasjonale. I Europa fremmer man det normalt gjennom EPC via EPO, for å sikre én samlet behandling av patentsøknaden for 38 ulike stater samtidig. Når man får dette patentet godkjent fra EPO får man altså 38 samtidig patentgodkjennelser.
For å slippe å operere med en hel haug med søknader til de øvrige land i verden hvor man vil fremme patentsøknaden, påberoper man seg PCT og sender søknaden via WIPO, hvor man har utpekt de stater man ønsker å fremme patentsøknaden i (utover de som er omfattet av EPC via EPO, dvs normalt tar man EPC med i WIPO-søknaden).
Dermed får man den mest hensiktsmessige, og rimeligste, behandlingsmåten av patenter. Og man får altså forhåndsbeskyttelse fra prioritetsdagen (den nasjonale, når denne er videreført), selv om patentet først innvilges mange år senere.
PCIBS PATENTSØKNAD
Søknaden om patent har prioritetsdato 10.11.2017. Dette betyr at patentsøknaden første gang ble registrert mottatt av en nasjonal patentmyndighet denne datoen.
Patentsøknaden er ikke innvilget ennå i noe land. Den foreløpige gjennomgangen av WIPO har avdekket at PCIB ser ut til å oppfylle kravene til å få patent på patentkrav nr 1-18, mens patentkrav nr 19-24 blir bestridt pga manglende nyhetshøyde og oppfinnerhøyde. Her har EPO vist til tidligere patentsøknader fra 2000, 2002, 2009, 2011 og 1999, samt en artikkel fra Xiaolin Zhang (en av medoppfinnerne til PCIB av dette patentet) fra 1.8. 2018. Her ser man dessverre at artikkelen til Xialon Zhang fra 1.8.2018 blir søkt brukt mot PCIB i søknaden, da patentsøknaden av den grunn kan mangle kravet til nyhetshøyde. Litt pussig er det likevel, da artikkelen er publisert 1.8.2018, mens søknaden er fra november 2017. I den foreløpige søknaden uttales det ikke spesifikt hvordan man mener artikkelen kan ha betydning, men man henviser alle lokale patentmyndigheter til å se nærmere på denne.
Kampen er imidlertid ikke over her, og PCIB arbeider nok i disse dager med å kommentere og motbevise de innsigelsene som har kommet mot patentkravene 19-24. Dette er helt vanlig fremgangsmåte, og er noe PCIB har måttet slåss for i så å si alle sine tidligere patentsøknader også. Noen ganger klarer man å bevise at man oppfyller nyhetskravet, og andre ganger ikke. Men patentsøknaden ser ut til å minst kunne gå gjennom for kravene 1-18. Og da er allerede svært mye oppnådd.
Jeg ser at en del som kommenterer denne søknaden henger seg opp i at den gir uttrykk for at man «overraskende fant at» eller lignende begreper. Dette er imidlertid helt nødvendig å gi uttrykk for i enhver søknad, ettersom det er et krav om at noe er overraskende, og ikke bare forventet at normalt oppegående fagpersoner resonnerer seg frem til, basert på hittil kjent kunnskap innen feltet. Det er bakgrunnen for at man normalt uttrykker at man «til sin overraskelse fant at….».
I dette tilfellet har den første nasjonale søknaden gått til britiske patentmyndigheter (!). Det er litt uventet, siden PCIB har sitt hjemland i Norge. Søknaden i Storbritannia ble registrert mottatt der den 10.11.2017. Denne datoen representerer starttidspunktet for den 20 år lange patentbeskyttelsestiden, noe som innebærer at fimaBAC vil være beskyttet til 10.11.2037.
Det andre punktet jeg stusser litt over er at det nederlandske Academisch Medisch Centrum er medsøker på patentet. Dette er et helseforetak som eier og driver ulike sykehus og helseforetak. De har ikke vært med som medsøker på noe annet patent tidligere. Jeg er ikke sikker på hvorfor dette selskapet dukker opp som medsøker, da søknaden ble sendt allerede 10.11.2017. Dette er en stund FORUT for at PCIB engasjerte Sjoerd van der Burg-gruppen i Nederland. Det kan være at PCIB så behov for å knytte til seg AMC for å utforme en patentsøknad. Testen av friske frivillige foregikk i UK, så det kan være et samarbeide som var naturlig å iverksette gjennom det nettverket PCIB fikk i UK i 2017.
I tillegg til at patentet adresserer PCI-teknologien i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, merker jeg meg også at man her adresserer VETERINÆRMEDISIN i tillegg. Det kan jo være en hyggelig bi-effekt som også kan bli verdt litt."
45 Likes
Ja, her er det noen som virkelig kan sine saker og rydder opp! Hvordan kan vi lokke denne Garderobemannen over til TekIvestor?!
Men jeg skjønner ikke hvorfor han stusser over dette med Academisch Medisch Centrum. Det er en del av Universitetet i Amsterdam, som både Xiaolin Zhang, Leonie de Boer, Laura Heiliegers og Sandra Man-Bovenkerk er tilknyttet. Og Leiden var involvert allerede i dette prosjektet gjennom Jan W. Drijfhout.
10 Likes
Mener å huske at nederlenderne har finansiert og gjort store deler av arbeidet med dette studiet. Men tror det noe ala norsk forskningsråd og at det er Pcib som sitter på alle rettigheter.
3 Likes