Min bekymring også!Man kan spare seg til fant!
Hadde helst sett noen i ledelsen med oppbrettede armer og økonomiske vyer; ikke bare gråkledde kjedelige forskere som ikke har fått nesen opp av reagensrører!
1 Like
Mange interessante synspunkter men kanskje moderator kan flytte alle sine synspunkter på LOA i de forskjellige selskapene til “Biotekaksjer”, ellers blir det lite PCIB og mye NANO og annet her hvis alle skal begynne å utdype LOA i “sine” aksjer 
At antall ansatte er en veldig viktig faktor for LOA er selvsagt ikke korrekt. Man må se på resultater, konkurranse, fase, privilegier, finansiering, osv.
Men det er artig at du tar opp antall ansatte og PCIB sin slanke organisasjonsstruktur. Fordi jeg mener det er et fortrinn. Ikke som i at det gir økt/minket LOA, men som i økte potensielle aksjonærverdier. Færre opsjoner og lavere cashburn gjør at eierene sitter igjen med en større andel av selskapet.
8 Likes
Jeg mener LOA sammenligningen fungerer i en småprattråd. Jeg syns vi får belyst flere sider ved Pcib ved å sammenlikne selskapets LOA med Nanos, så lenge meningene holdes saklig (ingen diskusjon om hvem som er best/ pissekonkurranse).
5 Likes
Da er vi ikke enige der, jeg mener at det fort kan bli slik at PCIB-tråden blir fullstappet med detaljer om studieoppsett og resultater fra andre selskaper. Det er absolutt en spennende diskusjon men generelt mener jeg at diskusjoner som omfatter sammenligning mellom selskaper bør henvises til den generelle Bioaksje-tråden. Moderatorene får avgjøre dette
1 Like
Stort utslag på sarkasmemeteret.
80-40 i favør NANO, jeg sliter i det hele med å finne et eneste holdepunkt for hvorfor LoA skal være høyere for PCI.
1 Like
Dette kan ikke være så veldig vanskelig.
Nano har vel til dd behandlet ca 160 pasienter, er potensielt sett 6-9 mnd fra å være ferdig med rekrutteringen til sitt registreringsstudie, har mottatt FT, og kommer vel sikkert til å få BTD i høst og AA etter det. Så LOA på et sted mellom 60-80% er vel fair.
Men det betyr ikke at risken nødvendigvis er større i Pcib, da de har tre bein og stå på og er mindre konkurranseutsatt.
Hvem som tar av først blir spennende å se, Pcib har jo en potensiell kursbombe i NAC-samarbeidet med BP…
13 Likes
Når man blir spurt hvilket av sine (portefølje)barn man elsker høyest så svarer man selvsagt at man elsker begge to like mye 
Spøk til side; nano har en litt høyere loa enn pcib i mitt hode.
Ps: jeg vil tillegge at det finnes en deriskende faktor ved begge case som er vanskelig å kvantifisere. Begge selskaper har en velutprøvd og truly tested virkningsmekanisme. Nano har stråling og isotopen har vist seg virkningsfull i andre indikasjoner. Pcib har gemcitabin, en gammel slugger av et cytostatika. Jeg tillegger dette verdi.
17 Likes
Haha, var faktisk ikke sarkasme. Takker for svar.
4 Likes
6 Likes
Det er noe som jeg ikke forstår. For patienten skal det være ukjent om de får trial med eller uten Amphinex. Blir de uten Amphinex da likevel planlagt til operasjonsrommet og skjer ¨fake¨ belysning for å holde det hemmelig?
Hvordan foregår realiteten?
1 Like
Mener PW sa det ikke ble anonymt for pasientene fordi det ble uetisk å kreve at pasientene som kom i kontrollarmen skulle holde seg unna sollys i etterkant.
1 Like
Stakkers patient hvis Amphinex virker som PCIB mener.
1 Like
@Chrkni det jeg mente er at det er en rimelig brutal prosess disse randomiserte studiene.
Skjønner at det trenger å være sånn men goddamn.
Noen som så denne på NRK?
3 Likes
Jepp, så den, og det virket rimelig brutalt, men det må dessverre gjøres slik om man skal bevise noe på en ordentlig måte.
Det sitter selvsagt en etisk komité klar til å avbryte studier hvis virkningen er veldig god og det blir opplagt uetisk å ikke gi virkningsfull medisin til alle i studiet.
7 Likes
Fordi de lever lengre og får bedre livskvalitet. Trodde det var positivt jeg.
Mener vel stakkers de som ikke får pcib.
2 Likes
Som de fleste sikkert kjenner til er det ganske så begrenset med produkter i utvikling, som vist på side 12 av 20 på presentasjon fra PCIB mars 2018
http://pcibiotech.no/wp-content/uploads/2018/03/PCI-Biotech-Full-Year-2017-Presentation.pdf
Incyte hadde nylig first patient enrolled i en fase 3 studie på FGFR -pasienter (intrahepatisk gallegangskreft), og da i 2. linje.
Nylig annonserte Agios at de har møtt primærendepunktet for 2. linje behandling av pasienter med IDH-mutasjon. Resultatene fra den 185 pasienters store studien skal presenteres på ESMO til høsten, og de er i gang med å skrive file.
“The ClarIDHy trial is a global, randomized Phase 3 trial in previously treated IDH1 mutant cholangiocarcinoma patients who have documented disease progression following one or two systemic therapies in the advanced setting. As of the January 31, 2019 data cutoff, 185 patients were randomized.”
IDH mutasjonen finnes hovedsaklig hos intraheaptisk gallegangspasienter.
Vanskelig å vite eksakt hvor gode disse resultatene fra deres fase 3 studie er, og som sagt får vi vite til høsten. Den sorterer uansett under intrahepatisk gallegangskreft, og er dessuten 2. linje, dvs de som ikke lenger har virkning i det som er 1. linje i praksis, dvs GemCis.
Men Agios sitt dose-eskalieringsstudie kan gi et lite clue på hvor godt dette er, fra 2017
“Durable Disease Control with Six Month PFS rate of 38.5% and 12 Month PFS Rate of 20.7%; Median PFS of 3.8 Months
Stable Disease Observed in 56% of Patients; 5% of Patients Achieved a Partial Response
AG-120 (Ivosidenib) Well-tolerated in Heavily Pre-Treated Cholangiocarcinoma Population”
En 2. linje med PFS på 3,8 mnd og ORR på 5% er uansett ingen konkurrent til PCIB, PCIB blir 1.linje.
Uansett greit å krysse ut det som er på gallegangskreft og oversikten til PCIB fra mars 2018.
14 Likes
Viktig poeng!
7 Likes
Synes denne fra sørlendingen fortjener å bli repetert.
En avtale med et BP selskap innen fimaNAc ville vært ypperlig nå.
Vi får se hva som skjer fra tirsdagen og utover.
" 
Sorlendingen228
Som en del av generalforsamlingen til Pcib ble det gitt en statusrapport. Etter denne var det mulighet til å stille spørsmål, noe som ble godt utnyttet. Q&A delen inneholdt blant annet følgende;
Per bekreftet at det er viktig å få Asia med i den pivotale studien og at de skal finne en løsningen på hvordan dette skal gjøres men at dette ikke er bestemt enda. Dette er blant de tingene som vil bli diskutert på strategimøtet i juni. Om det vil bli tatt en beslutning på dette møtet viste han ikke. Det er mulig at mer må gjøres før denne beslutningen fattes, men når strategien er bestemt vil denne bli kommunisert.
Det ble også spurt om hva som må gjøres i etterkant i det landet i Asia som blir en del av det pivotale studiet før de kan begynne å selge FimaChem. Han svarte da at dette vil bli diskusjon med de regulatoriske myndighetene og at kravet trolig vil variere fra land til land.
Flere land i Asia har også Orphan Drug ordninger. Det ble spurt om ikke det var naturlig å søke om dette hvis en planla å satse i disse landene. Per svarte at deres strategi var å melde når de får ting innvilget og ikke når de søkte, men at i land hvor de har dette systemet er det fornuftig å søke på riktig tidspunkt om dette.
Per bekreftet at selskaper som er interessert i å få vite mer om resultatene til FimaVac kan få dette hvis de skriver under konfidensialitetserklæring, de trenger altså ikke vente til resultatene blir presentert senere i år.
Det ble spurt hva Pcib tenker rundt FimaVac kombinert med CPI. Vi synes dette er en svært interessant vei framover fordi en får trykket på gassen samtidig som en får sluppet opp bremsen i den type immunsystemer. Det er ikke noe vi har prøvd ut, men det ikke unaturlig at en god T cellerespons sammen med riktig antigen kombinert med en CPI skal gi gode resultater, det er nesten en given.
På spørsmål om nye behandlinger innenfor FimaChem området, svarte Per at det fornuftig å se på mulige nye bruk innenfor dette området men han ville ikke han ville ikke si noe når de vil gjøre dette. For øyeblikket har det pivotale studiet fokuset.
På spørsmål om FimaVacc resultatene, svarte Per at det også er andre som får ting på dette feltet, men man må sammenligne resultatene på en god måte. Man må se på hvor mange vaksinasjoner de har brukt, hvordan har de behandlet cellene etter vaksinasjoner for å se resultatet, hvor mange peptider og antigener har de brukt sammenlignet med Pcib, og sånn sett ser våre resultater veldig gode ut, men du må ta mange momenter i dette, det er ikke enkle svar, det er komplekse systemer, komplekse sammenligningsmåter. Bare måten å analysere cellene på, kan gi vidt forskjellige svar, man må holde tungen rett i munnen.
Men vi er ikke alene i verden om å ha gode resultater, det er ikke slik at alle andre mislykkes og vi lykkes, men dette er noe som ser veldig bra ut.
Etter generalforsamlingen ble det som vanlig muligheter til å diskutere med Per, Ronny og Hans Petter. Trolig noe av det mest interessante som kom fram her var at Pcib har fult innsyn i hva alle samarbeidspartnerne bruker Pcib teknologien til. De har også innsyn i resultatene. Faktisk så er også folk fra Pcib involvert i det som foregår. Det betyr selvsagt at Pcib har god kunnskap om hva som kan forventes i utviklingen av samarbeidet fremover. Det var derfor interessant å høre at det ville komme nyheter om topp 10 samarbeidet i nær fremtid. Hva slags nyheter kunne han selvsagt ikke si."
8 Likes