Jeg er faktisk veldig interessert i å høre @anon21766851 sin ærlige mening om LOA på PCIB og NANO?
Min bekymring også!Man kan spare seg til fant!
Hadde helst sett noen i ledelsen med oppbrettede armer og økonomiske vyer; ikke bare gråkledde kjedelige forskere som ikke har fått nesen opp av reagensrører!
Mange interessante synspunkter men kanskje moderator kan flytte alle sine synspunkter på LOA i de forskjellige selskapene til “Biotekaksjer”, ellers blir det lite PCIB og mye NANO og annet her hvis alle skal begynne å utdype LOA i “sine” aksjer
At antall ansatte er en veldig viktig faktor for LOA er selvsagt ikke korrekt. Man må se på resultater, konkurranse, fase, privilegier, finansiering, osv.
Men det er artig at du tar opp antall ansatte og PCIB sin slanke organisasjonsstruktur. Fordi jeg mener det er et fortrinn. Ikke som i at det gir økt/minket LOA, men som i økte potensielle aksjonærverdier. Færre opsjoner og lavere cashburn gjør at eierene sitter igjen med en større andel av selskapet.
Jeg mener LOA sammenligningen fungerer i en småprattråd. Jeg syns vi får belyst flere sider ved Pcib ved å sammenlikne selskapets LOA med Nanos, så lenge meningene holdes saklig (ingen diskusjon om hvem som er best/ pissekonkurranse).
Da er vi ikke enige der, jeg mener at det fort kan bli slik at PCIB-tråden blir fullstappet med detaljer om studieoppsett og resultater fra andre selskaper. Det er absolutt en spennende diskusjon men generelt mener jeg at diskusjoner som omfatter sammenligning mellom selskaper bør henvises til den generelle Bioaksje-tråden. Moderatorene får avgjøre dette
Stort utslag på sarkasmemeteret.
80-40 i favør NANO, jeg sliter i det hele med å finne et eneste holdepunkt for hvorfor LoA skal være høyere for PCI.
Dette kan ikke være så veldig vanskelig.
Nano har vel til dd behandlet ca 160 pasienter, er potensielt sett 6-9 mnd fra å være ferdig med rekrutteringen til sitt registreringsstudie, har mottatt FT, og kommer vel sikkert til å få BTD i høst og AA etter det. Så LOA på et sted mellom 60-80% er vel fair.
Men det betyr ikke at risken nødvendigvis er større i Pcib, da de har tre bein og stå på og er mindre konkurranseutsatt.
Hvem som tar av først blir spennende å se, Pcib har jo en potensiell kursbombe i NAC-samarbeidet med BP…
Når man blir spurt hvilket av sine (portefølje)barn man elsker høyest så svarer man selvsagt at man elsker begge to like mye
Spøk til side; nano har en litt høyere loa enn pcib i mitt hode.
Ps: jeg vil tillegge at det finnes en deriskende faktor ved begge case som er vanskelig å kvantifisere. Begge selskaper har en velutprøvd og truly tested virkningsmekanisme. Nano har stråling og isotopen har vist seg virkningsfull i andre indikasjoner. Pcib har gemcitabin, en gammel slugger av et cytostatika. Jeg tillegger dette verdi.
Haha, var faktisk ikke sarkasme. Takker for svar.
Det er noe som jeg ikke forstår. For patienten skal det være ukjent om de får trial med eller uten Amphinex. Blir de uten Amphinex da likevel planlagt til operasjonsrommet og skjer ¨fake¨ belysning for å holde det hemmelig?
Hvordan foregår realiteten?
Mener PW sa det ikke ble anonymt for pasientene fordi det ble uetisk å kreve at pasientene som kom i kontrollarmen skulle holde seg unna sollys i etterkant.
Stakkers patient hvis Amphinex virker som PCIB mener.
@Chrkni det jeg mente er at det er en rimelig brutal prosess disse randomiserte studiene.
Skjønner at det trenger å være sånn men goddamn.
Noen som så denne på NRK?
Jepp, så den, og det virket rimelig brutalt, men det må dessverre gjøres slik om man skal bevise noe på en ordentlig måte.
Det sitter selvsagt en etisk komité klar til å avbryte studier hvis virkningen er veldig god og det blir opplagt uetisk å ikke gi virkningsfull medisin til alle i studiet.
Fordi de lever lengre og får bedre livskvalitet. Trodde det var positivt jeg.
Mener vel stakkers de som ikke får pcib.
Som de fleste sikkert kjenner til er det ganske så begrenset med produkter i utvikling, som vist på side 12 av 20 på presentasjon fra PCIB mars 2018
http://pcibiotech.no/wp-content/uploads/2018/03/PCI-Biotech-Full-Year-2017-Presentation.pdf
Incyte hadde nylig first patient enrolled i en fase 3 studie på FGFR -pasienter (intrahepatisk gallegangskreft), og da i 2. linje.
Nylig annonserte Agios at de har møtt primærendepunktet for 2. linje behandling av pasienter med IDH-mutasjon. Resultatene fra den 185 pasienters store studien skal presenteres på ESMO til høsten, og de er i gang med å skrive file.
“The ClarIDHy trial is a global, randomized Phase 3 trial in previously treated IDH1 mutant cholangiocarcinoma patients who have documented disease progression following one or two systemic therapies in the advanced setting. As of the January 31, 2019 data cutoff, 185 patients were randomized.”
IDH mutasjonen finnes hovedsaklig hos intraheaptisk gallegangspasienter.
Vanskelig å vite eksakt hvor gode disse resultatene fra deres fase 3 studie er, og som sagt får vi vite til høsten. Den sorterer uansett under intrahepatisk gallegangskreft, og er dessuten 2. linje, dvs de som ikke lenger har virkning i det som er 1. linje i praksis, dvs GemCis.
Men Agios sitt dose-eskalieringsstudie kan gi et lite clue på hvor godt dette er, fra 2017
“Durable Disease Control with Six Month PFS rate of 38.5% and 12 Month PFS Rate of 20.7%; Median PFS of 3.8 Months
Stable Disease Observed in 56% of Patients; 5% of Patients Achieved a Partial Response
AG-120 (Ivosidenib) Well-tolerated in Heavily Pre-Treated Cholangiocarcinoma Population”
En 2. linje med PFS på 3,8 mnd og ORR på 5% er uansett ingen konkurrent til PCIB, PCIB blir 1.linje.
Uansett greit å krysse ut det som er på gallegangskreft og oversikten til PCIB fra mars 2018.
Viktig poeng!