Alle skriver om markedet, det ignorante og ubegripelige markedet. Men da ser man gjerne for seg en stor, åpen markedsplass hvor alle går fra bod til bod over hele den store markedsplassen. Det kjøpes og selges dette og hint i alle kroker og kriker. De fleste har oversikt over det meste som tilbys - og i hvert fall det som interesserer.
Men stadig mer ser jeg for meg markedet for norske biotekaksjer som en liten innhegning langt ute i ytterkanten av markedsplassen hvor man over inngangsportalen kan lese “Oslo Børs”. Der, altså innenfor den lille innhegningen lengs borte i et hjørne, handler i all hovedsak folk med hverandre. Få fremmede er å se, og treffer du dem på en annen kant, hører du stort sett historier om det skumle, kompliserte og okkulte som foregår “der borte”.
Riktig nok går det rykter om at noen for flere år siden har tjent grovt med penger i denne sektoren, men "man må visstnok være dr. med. for å skille gull fra gråstein. I hvert fall er det lenge siden det hendte noe stort - og kanskje skjer det aldri om igjen.
Denne metaforen kan jeg illustrere med to hendelser fra de tre siste årene i PCIB: i slutten av november 2016 - halvannen måned etter at de oppsiktsvekkende resultatene fra fase 1 i gallegangsstudien (på lesjonsnivå) ble kjent - var det et oppslag i FA med overskrift “Disse aksjene kan gjøre deg søkkrik”. Blant de få som var nevnt var PCIB. Intradag fløy den da til himmels (kulminerte på 45 kroner om jeg ikke husker feil). Det lå imidlertid ingen ny informasjon eller analyse bak oppslaget. Likevel var det nok til å pirre grådigheten til en rekke investorer som kom styrtende til fra motsatt kant av markedsplassen.
Den andre hendelsen jeg tenker på er det som skjedde etter intervjuet med Kjetil Myrlid ei uke eller to før 20. desembermeldinga i 2017. Kraftig kursløft igjen og et flott springbrett for meldinga noen dager seinere.
Med andre ord er det ingen mangel på folk som gjerne vil tjene penger, store penger - altså grådighet om du vil. Men hva hjelper det så lenge verdiene i de norske utviklingsselskapene innenfor sektoren bare kan uttrykkes i kliniske og regulatoriske termer. Det blir altfor vanskelig og utrygt med kohorter, interim read-out, LOA, epitelvev, AA, CMA osv. osv). Mye greiere da med olje, gass, bank, laks - for ikke å snakke om bygg og anlegg.
Derfor er jeg veldig sikker på at den dagen det ene eller andre av biotekselskapene melder om lisensavtale, forskudds- og milepælsutbetalinger + royalties, da kommer de engstelige og hittil uforstående fram. Da vil de være med, men neppe før.
Jungelordet for investering i bioteksektoren sier at amatørene kommer inn for tidlig og går ut for tidlig. Sjøl gjorde jeg den første feilen, som med en god slump flaks likevel endte godt. Den andre feilen gjør jeg ikke. No way.
