Travle tider + helt stille fra selskapet = godt nytt
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Bjørnstjerne Bjørnson
Juan Valle er ansvarlig for ABC-studiene, og bl.a. Principal Investigator for NuCana sitt NUC 1031-studie (Acelarin) mener jeg. En anerkjent fagperson og KOL innen BTC mm. Han rådgir en haug med selskaper, og må dermed liste opp disse interessene for at ikke det skal stilles spørsmål ved hans integritet og uavhengighet. Det er standard prosedyre.
Published: 30 March 2021
by Ilche Gjuroski, Julien Furrer and Martina Vermathen
Department of Chemistry, Biochemistry and Pharmaceutical Sciences, University of Bern, Switzerland.
«Finally, the application of porphyrinic compounds in drug delivery should be mentioned in connection with the design of smart, stimuli-responsive platforms for controlled drug release. This includes for example photochemical internalization (PCI)»
Slik presenterer Cholangiocarcinoma Foundation RELEASE-studien i USA:
Har gjerne vært lagt ut på forumet tidligere, men uansett grei repetisjon før vi mottar melding om at første pasient er behandla “over there”.
Anbefaler de av dere som interesserer seg for levering av medisiner, om å lese artikkelen under. Dette er hva PCIB tilbyr, og hva verden etterspør. Ikke rart de ansetter mer folk.
The evolution of commercial drug delivery technologies
Published: 01 April 2021
Kilde: https://www.nature.com/articles/s41551-021-00698-w#Fig1
Over time, new generations of therapeutics, including proteins and peptides, monoclonal antibodies (mAbs), nucleic acids and live cells, have provided new therapeutic functions. The new functions brought about additional challenges, notably in stability (for proteins and peptides, in particular), intracellular delivery requirements (especially for nucleic acids) and viability and expansion (for live cells). Drug delivery strategies had to evolve to address these challenges.
Håper profetiene dine slår til lenny.
Samtidig ønskes God Påske.
Ja hele verden roper etter en bedre leveringsteknologi som vi har tilbudt markedet i 13 aar.
Vi faar haape det kun er modningstid i bransjen som er aarsaken til at vaar PCI teknologi som setter turbo paa medisiner ikke har tatt helt av enda.
Til sammenligning ble turboen oppfunnet (foerste gang soekt patent paa) i 1896, og ble for foerste gang benyttet paa lastebiler paa 30 tallet, og for personbiler i 1962. Det tok ikke helt av foer etter oljekrisen paa begynnelsen av 70 tallet.
Mulig jeg følger tankerekken din nå (isåfall tok det bare 6 dager 
) , eller så finner jeg bare på sinnssyke teorier selv;
Lurer litt på hvor lenge vi må vente før de nye ansatte vil bli presentert, via melding eller på nettsiden, for vil tro den blir oppdatert etterhvert?
Fikk ihvertfall inntrykk av att stillingsannonsene lå ute veldig kort tid (håper noen kan bekrefte hvor lenge?), så det kan jo tyde på att de nyansatte og PCIB var kjente fra før.
Tenker dere det er en større enn statistisk sannsynlighet for att en eller eventuelt begge av de nyansatte er fra Västra Götalands-området kanskje? 
Edit: @lenny Satser på det ja, kan bli interessant, men regner ikke med å få bekreftet denne teorien. 
Robin ble annonsert to dager før han startet jobben i PCIB. Sapir i overkant av en mnd før. Det annonseres nok når alt er formelt godkjent og i orden 
Tror ikke vi skal vente på børsmelding av disse. Var vel nivået under toppledelsen?
Sjoerd van der Burg kom nylig ut med denne:
«CD8+ T-cell infiltration and effector activity in tumors are correlated with better overall survival of patients, suggesting that the ability of T cells to enter and remain in contact with tumor cells supports tumor control.»
Her kan vaksineforsterkeren fimaVacc bli en nyttig bidragsyter. Sjoerd van der Burg sitter i PCIBs Advisory Board, hvor en av de viktigste oppgavene er å skape gode synergier mellom selskap/teknologier og andre biotek/BP.
Det kan ikke være langt unna en melding innen fimaVacc, og veien videre. Det har blitt antydet både eget vaksinestudie, og sammen med partner.
Hvem kan være aktuelle partnere innen fimavac? Jeg vil tro at kassa ikke tåler eget studium
Og nå har de brent seg skikkelig, så jeg vil tro at neste beiler vil bli behandlet mer profesjonelt, og ikke blir vurdert på tro ,håp og kjærlighet.
Vi er heldige som har Sjoerd van der Burg på laget, eller er han heldig som har funnet PCIB når han skulle objektivt analysere fimaVacc resultatene fra fase 1? Han har i så fall arbeidet innen dette feltet (immunterapi) i årevis, og har et stort kontaktnett av forskere og annen pharma.
For å oppnå god effekt av immunterapi er man avhengig av at kreftcellene blir oppdaget av immunsystemet, ved at det induseres tilstrekkelig ekspansjon av immunceller som gjenkjenner kreftcellene. I tillegg er det viktig at kreftcellene ikke greier å kamuflere seg for immunsystemet. Flere studier har vist at det kan være effektivt å kombinere forskjellige, komplementære behandlingsstrategier for å oppnå en tilfredsstillende immunrespons mot kreft. Det er sannsynligvis slik at ulike pasienter trenger ulike kombinasjonsstrategier og det er derfor av stor interesse å identifisere flere typer kombinasjoner som kan gi økt behandlingseffekt. Jeg vil derfor tro at en vaksineforsterker ala fimaVacc er av stor interesse for selskaper som utvikler kreftvaksiner, for å sjekke om det gir økt immunrespons sammenlignet med vaksinen alene. Å spekulere i eksakt hvilken, blir håpløst, fordi det finnes så mange alternativer som kan ha nytte av fimaVacc.
Men etter hva jeg forstår kan kombinasjonen av en vaksine med fimaVACC og en CPI være meget spennende i så måte. Grunnen til det er at en CPI ikke har noen effekt uten en immunrespons. FimaVacc har bevist safety og god immunrespons fase 1. Ved feks en terapeutisk vaksine må aller først immunforsvaret først aktiveres (med feks fimaVacc vaksineforsterker). Deretter vil CPI gjøre det den er laget for, nemlig å hemme sjekkpunktene som «bremser opp» immunforsvaret. Kort fortalt skal CPI i friske mennesker passe på at immunforsvaret ikke opprettholder en immunrespons over lengre tid, som feks en autoimmun sykdom gjør.
When the immune system “brakes” are “off”, it’s active and attacks cells that are considered foreign invaders such as cancer. Our immune system is very good at this, but cancer is sneaky and can fool the “brakes”.
When the T-cell is stopped (“brakes” are on) it can’t fight the cancer.
De godkjente CPI’er jeg har funnet:
FDA-Approved Immune Checkpoint Inhibitors:
Yervoy - Bristol Myers
Keytruda - Merck
Opdivo - Bristol-Myers
Tecentriq - Genentech/Roche
Bavencio - EMD Serono, Inc/Merck
Imfinzi - AstraZeneca
Libtayo - Sanofi
Altså store selskap, med enorme ressurser og muskler. Når PW gjentatte ganger har sagt at der er muligheter for fimaVacc resultater i 2022, kan det tyde på at det er store muskler involvert. Det er min teori.
Kilde:
Det og haape Lenny, men naar Ultimovacs testet fimaVacc, med gode resultater i foelge PW, noe som maa bety oekning i T-celle produksjonen, ble det som med AZ, heller ingen avtale.
Men vi har ikke hatt mange fimaVacc partnere, slik vi har hatt med fimaNac, slik at vi kan haape paa at neste, og nestemann oppnaar enda bedre resultater. Og kanskje saa gode at PCIB blir en het potet og tar en GenMab. Det er maalet.
Etter hva jeg forstår var Ultimovac først og fremst ute etter økt CD4 respons (T- hjelpeceller) i sin UV1 plattform, og ikke først og fremst CD8.
Og som jeg skriver i innlegget over er det svært mange kombinasjoner som kan være aktuelle, for ønsket immunrespons. Kombinasjonen Ultimovac/PCIB ble ikke funnet god nok. Det betyr selvsagt ikke at der ikke finnes perfekt match i markedet, og at det er sterkt sannsynlig at de nå vet mye mer hvor det vil passe. De har også benyttet ekstern ekspertise til å finne veien videre.
Resultatene fra samarbeidet med Ultimovac skal presenteres i en sammenfattet publikasjon i en egnet sammenheng, og ikke alene. Det ble fortalt av PW i podcast, men det virket ikke som om det var høyt på prioriteringslisten til selskapet.
Det har man etterhver erfart er svært viktig.
Bak betalingsmur, så man får ikke vite særlig detaljer. Men det lyses også i Kina :
Available online 3 April 2021:
Er det mulig å stoppe kreften før den kommer til sjekkpunktet? 
En kan vel trygt gå ut fra at det vil bli satset i en helt annen skala også på dette i Kina. Så når jeg ser artikler som det der så får jeg en i beste fall ambivalent følelse. Jeg søker av og til med “photochemical internalization” hos Google for å se om det er noe nytt. Og da dukker disse asiatiske navnene selvsagt også opp. Mitt inntrykk er at Norge og Kina nærmest er motpoler sånn sett. Historien tilsier ihvertfall at der et norsk selskap har vært tidlig ute er det stor risiko for at det blir helt andre som gjør virkelig forretning av det.
I Noreg sel me råvarer som olje, gass, laks, torsk og vatn. Sjølv om me har ei lang historie for nye teknologiske produkt som ei tid har vore best: Mobiltelefonen til Simonsen. Elbilane Think og Buddy. Nettlesaren Opera. Så kvifor ville det seg ikkje for norske produkt? – Ja, det er eit spanande tema, seier konservator ved Teknisk Museum, Dag K. Andreassen. – Simonsen var leiande innan mobiltelefon på starten av 1980-talet. Dei vog halvparten av konkurrentane og selskapet bygde fabrikk på Meldal i Trøndelag. Noreg var også langt framme i utviklinga av GSM-nettet. Likevel blei me feid av bana av Nokia og Ericsson da heile verda skulle ha mobiltelefon, seier Andreassen. Han har ei forklaring på årsaka. Som også gjeld for elbilane. Og skifabrikkane. – Noreg satsa ikkje nok på det. Tre gutar frå Molde lagde dei første snøbretta i Europa – Møre og Romsdal
Det er en fordel for gjennombrudd world wide og prissetting av novel teknologi PCI Biotech at det forskes MER på denne teknologien. Microsoft, Apple, Netflix, Novo Nordisk osv osv. First mover og patenter 
At det er asiatiske selskap som ser mot PCI Biotech og kanskje vil være interessenter er kanskje åpenbart ved RELEASE?!
Typisk norsk å være forsiktig? Klart Norge kan! Norge har flere ledende felt. Klart Norge kan få solide biotekselskap. Det er store verdier i demokrati, patenter, transparant, vitenskapelige miljøer, Norge har stor tillit og mye annet eks andre land som nevnes ikke har. STOR VERDI!
Tenker stikk motsatt, meget bra med mer forskning og interesse internasjonalt nu med denne novel teknologi. Det er det som kan være en av den viktigste faktor for internasjonalt gjennombrudd! PCI Biotech trenger vel ikke hele feltet, klarer oss med 50% world dominans 
Siste nytt er glimrende eksempel på dette: Autostore i Norge (robot mm) kjøpes delvis av Softbank og priser selskapet til 65 milliarder kr. NORGE!!! Stor konkurranse internasjonalt, men verdier er skapt og det er gode muligheter for at norske selskap gjør seg bemerket internasjonalt. Nu og i fremtiden
