Jeg har solgt meg ut.
Selskapet sliter under svak ledelse og har gjort det i årevis.
Walday begynner å bli frustrert og har utspilt sin rolle for lengst, men ser det ikke selv. Det er for lite lukrativt å trekke seg så det kommer ikke til å skje.
Styret evner ikke å ta grep, så det får bare fortsette i samme tralten. Det er minst arbeid å bare la det skure å gå.
Majoritetseierne er for sedate og svake. Fleksnes og Must sitter passive og ser på.
Potensielle partnere ser så klart alle disse utfordringene som selskapet lider under. Studieoppsettet med inkluderingsutfordringer og problemer med retention får de røde lampene til å blinke og ule. Derfor er det ingen partner som er særlig på hugget. Det er svært vanskelig å selge fimaChem til en partner med alle disse utfordringene.
Vacc og Nac skal det kanskje satses på med tid og stunder, men det skjer ikke noe her heller. Det skal visstnok være veldig enkelt og heilt framifrå det som kan oppnås med de plattformteknologiene.
Hvorfor enkelte lovpriser tingenes tilstand og utsiktene er for meg helt uforståelig. Det leveres på nedsiden av guiding hver bidige gang.
Etter min mening bør man snarest redusere sin investering i pcib til et minimum for heller å investere i selskap som leverer, med en framoverlent ledelse og proaktive eiere. Se f.eks. på søstra, Pho, med DS i lederstolen og aktive amerikanske investorer på eiersiden
Våkn opp og gå heller tilbake til pcib etter at man ser tegn til at noe skjer med alle utfordringene selskapet lider tungt under! Redd det bare blir seigpining og en lang vinter med en fortsettelse av skuffelsene ellers.