Sier ikke at man ikke kan selge i Kina, men jeg tror ikke den kinsesiske staten punger opp for den store hærskaren av kinsere med GGK. Det blir vel i utgangspunktet et produkt for rikingene, og det finnes jo en del av dem og. Men at du får behandlet 40 000 av 65 000 pasienter tror jeg ikke du skal regne med i kursmålene dine. 
Jeg gjør helleristninger ikke helt det Glenn, men jeg ser at det man kan få solgt I Kina vil føres til litt mer enn dobling av dagens kurs og det er godt nok for meg I første omgang. Resten er bare rein bonus.
Syns resten av farma-Norge bør komme på banen med oppdatert pasientpopulasjoner om det er så enkelt at man kan doble pasientgrunnlaget ved å innlemme Kina.
Nå må du ikke forvente for mye her Glein. Denne infoen som Snøffelen har gravd fram er rimelig ny. Det vil selvsagt ta tid før “farma-Norge” (hvem enn du tenker på her?) tar den nye informasjonen til seg og implementerer strategier for å nyttiggjøre seg det nye markedet.
Analytikere, styrene i alle norske farma, firmaene som utvikler og investorer.
Å nyttiggjøre seg av et fremadstormende marked er selvfølgelig øsneklig, men det finnes mange kompetente mennesker i diverse farma, uten at de ser ut til å legge særlig stor vekt på at det finnes mange i Asia(utenfor JAP/KOR) som er rammet av deres indikasjon.
Jeg er rett og slett nysgjerrig på hvorfor norsk farma eller ovenfornevnte aktører ikke ser ut til å nevne Kina ved noen anledninger. Det er jo massive muligheter her, ikke bare for PCIB, men for alle. 
Det nærmeste man kan se er at de i forbifarten nevner Japan. Det stopper liksom der.
Glein, jeg får vel understreke at Kina kun er aktuelt hvis vi får markedsføringstillatelse.
Poengene blir deretter at Amphinex snart er i gang med PF2 og at LOA er på 51% i følge Arctic og Susanne Stuffers sin analyse.
Av andre norske biotek med terapeutika (behandlende) produkter så er det vel bare NANO som er på høyde (i gang med PF2, et registreringsstudie). Så NANO har sikkert en fin mulighet i Kina de også.
Det som gjør Amphinex lettere (enn Betalutin) å dra i gang i Kina er at instrumentering for bruk er enklere, dvs de trenger endoskop (som i en normal ERCP-prosedyre), og lyskilden til PCI enkel å utplassere. Utstyr til noen hundre tusen.
NANO sitt produkt er derimot et radiofarmaka. Så selv om bruken for legen og pasienten er svært enkel, et sprøytestikk, så er infrastrukturen som trengs for å produsere Betalutin avansert. Den avanserte infrastrukturen er på plass i vesten. Om den er det i Kina vet jeg ikke, kanskje, men langt fra sikkert, og neppe i samme omfang. Man trenger nemlig en syklotron i nærheten for å lage den radioaktive komponenten i Betalutin.
En syklotron-fasilitet koster “litt” mer:
http://www.proton-therapy.org/zapper.htm
"The University of Pennsylvania’s new radiation therapy center is costing $144 million to build, is the length of a football field and contains some of the most complex and expensive medical machinery ever built. It is either a godsend to patients with intractable tumors or a stunning example of runaway health care costs. Or both.
The output of the exotic machinery is a proton beam, the latest way to zap away malignancies. In one room sits a cyclotron–220 tons of metal shaped like a hockey puck. "
Det andre viktige poenget med de store forandringene regulatoriske og markedsmessig i Kina mtp Amphinex for gallegangskrefter at insidensrate i Kina er 5 til 10 ganger det den er i Europa, mens for Betalutin så er den ca 1/3, mao en faktor 15 til 30 ganger i mulighet favør Amphinex vs Betalutin.
https://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045(14)70441-3/fulltext
"In China, despite the great burden of lung, liver, stomach, and oesophageal cancers, the prevalence, incidence, and mortality of haematological malignancies are relatively low.
According to the GLOBOCAN 2012 report, the 5-year prevalence of leukaemia, non-Hodgkin lymphoma, Hodgkin’s lymphoma, and multiple myeloma are 6·7, 6·3, 0·6, and 1·3 per 100 000 persons in China, respectively.3 These rates are lower than those in Europe, especially northern, western, and southern Europe (appendix). In China, the incidence and mortality of these four haematological malignancies are also lower than those in Europe (appendix). "
“In the US, data from 2007–2011 show that there were about 19.7 cases of NHL per 100,000 adults per year”
Konklusjonen er at dette er en mye viktigere nyhet for PCIB enn NANO, og andre norske biotek er nok ikke langt nok i utviklingen til at man trenger å tenke på dette.
Bra innlegg!
Betalutin kan jo med relativ letthet shippes til Kina, så jeg ser ikke hvorfor dette skulle være en hemsko. Ferdig dosert fra produsentsted til mottaker med på forhånd avtalt injeksjonstidspunkt ifht. halveringstid.
Har ikke sett på insidensraten forFL i Asia, men bør uansett sjekkes ut.
Jeg får fremdeles ikke fatt på hvorfor selskapene selv ikke flagger eller guider på et landskap i forandring, en åpning i Kina ville vært ekstremt viktig for alle.
Betlutin er vel en såkalt ARC (antibody-radionukleid-conjugate) så det består av flere deler, så selv om antibody/conjugat lett kan shipes til Kina så må den radioaktive delen festes på i Kina, og den radioaktive delen lages på et radiofarmasi, i en syklotron.
Husk at radioaktive stoffer har halveringstid, og må lages som ferskvare.
Forøvrig er det de færreste piloter og flyselskaper som tar med seg radioaktive ting i bagasjen, så å lage det ferdig å fly det til Kina er ikke hensiktsmessig.
Når det er sagt kan det godt hende at det er et godt utbygd nettverk av radiofarmasier i Kina, at det ikke er det er en kvalifisert gjetning fra min side.
Uansett er det mye viktigere at insidensraten er 1/3 i Kina for NHL av hva den er i vesten, mens for GGK er faktoren 5 til 10 ganger.
Derfor er det svært gode nyheter for amphinx for GGK at både priser og tilganger nå blir på europeisk nivå.
Norske biotekselskaper har nok et visst fokus på Kina som marked.
Bla. har både Trvx og Nano vært i Kina og presentert seg og knyttet kontakter i løpet av siste år.
Men kjenner ikke til at Pcib har vært fokusert på Kina så langt. Derfor blir det viktig å bringe dette på banen under Q2.
Ellers til Snøffelen så virker det ikke som om du er helt oppdatert på logistikken Nano har utarbeidet vedrørende behandlingen med Betalutin world wide.
Får nå inderlig håpe at NANO ikke har lagt for mye penger på logistikk flere år før de vet om produktet i det hele tatt kommer på markedet.
Ja kommer forhåpentligvis en forklaring på generalforsamlingen. Håper virkelig safety readout kommer snarlig og helst før GF. Så slipper vi mange kritiske spørsmål fra utolmodige investorer. Begynner å dra ut nå selv om vi forsatt bare er i August.
Erna, og Sjog, infrastrukturene med radiofarmasier og syklotroner er allerede godt på plass i vesten, mitt spørsmål var om det er det i Kina, kanskje, kanskje ikke.
Så å introdusere Betalutin i de markeder NANO allerede har forespeilet er null problem.
Faktisk så regner jeg med at sitene NANO har i sine kliniske studier er valgt ut mtp dette, dvs de må jo opplagt ha mulighet for å adminsistrerer Betalutin.
Et eksempel. Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har syklotroner på hhv Rikshospitalet, Haukeland, St. Olavs og Tromsø.
Det vil sikkert likevel være fullt mulig å frakte Betalutin til Fredrikstad, Stavanger, Namsos og Alta.
Men klinisk utprøving av Betalutin vil sikkert foregå på Rikshospitalet, og ikke i Stavanger.
Og tilsvarende tipper jeg kliniske siter i EU og US også blir valgt ut for PF2, slik at logistikken, og kompetansen er på plass når dette skal rulles ut i Europa og US.
Mitt poeng er 1: Det er trolig ganske enkelt å introdusere ERCP/PCI for Amphinex og gallegang i Kina siden infrastrukturen som trengs er et vanlig sykeshus (som i inne og ikke utendørs) og investeringen er i hundretusner kroners klassen for utstyret, som jo ikke er mye.
Poeng nr 2 er insidensraten.
Takk for oppklaringen, Gunnersaurus. Jeg leste i farta kun highlights, og der står det ingen dato, kun at første pas er inkludert. Ble lurt av at august, i min kalender, ikke er Q2 
Om jeg ikke husker feil, og korriger meg gjerne, så er halveringstiden også en velsignelse. Halveringstiden gjør at man kan produsere stoffet slik at ‘‘styrken’’ treffer på en allerede fastsatt behandlingsdato og sendes til behandlingssted med god tidsmargin. Om så er tilfelle vil ikke syklotronplasering være make or break.
Dette stemmer ikke helt. frakt av isotoper for medisinsk behandling er ganske vanlig på kommersielle flygninger og har vært det svært lenge. (Takk til @vegar_beider, hvem hadde trodd at denne skulle komme til nytte to ganger på ei uke)
Blir venstrehånds google-arbeid fra min side, men enhver stormakt med selvrespekt høster atomets frukter. Landets størrelse tatt i betraktning så er det kanskje ikke vanvittig imponerende, men de er da ihvertfall tilstede. Denne oversikten er fra 2012, og mange av dem er kanskje ikke egnet til å produsere det man snakker om her - så teknisk inni det er jeg ikke.
Ja, for all del er den viktig for PCIB som jobber med GGK, men det er dermed ikke sagt at den er uviktig for de andre. Om man ser på follikulært lymfom så er insidensraten lavere, men folketall og følgelig det totale pasientantallet veier opp for det. Når man samtidig vet at FL forekommer oftere i Kinas økonomisk velutviklede regioner, så kan man også anta at betalingsevnen er til stede. Min personlige mening er at det i dag er uaktuelt for den kinesiske velferdsstaten å betale opp mot en million for behandling per pasient, til det er økonomiens og statens størrelse(tatt i betraktning folketall) for liten. Det er dermed gitt at det er private penger som kommer til å stå for betalingen.
Spørsmålet står fremdeles: hvorfor tillegges Kina fremdeles så liten oppmerksomhet når det kommer til guiding på pasientantall fra selskapene? Å holde en presentasjon for å få tak i kinesiske penger er noe helt annet enn å guide på Kinas populasjon.
Blir spennende om dere stiller disse spørsmålene under presentasjonen, men inntil videre syns jeg kanskje at det kun virker som en god internett-ide å ta med kinesiske pasienter når man skal regne på kursmål. Og om man først skal småregne på eventuelle salg i Kina, hvordan skal man ta hensyn til den sosioøkonomiske situasjonen i landet?
Jeg er en enkel sjel. For min del syntes jeg det enkleste er å ta utgangspunktet i hva selskapet selv sier. De fokuserer på EU/USA, og mener at det i seg selv er lukrativt nok. Alt annet får bli en veldig hyggelig bonus flere år fram i tid.
Hvor mange i Asia som trenger behandlingen og er villig til å betale for den tar jeg med inn i vurderingen når selskapet selv melder bekreftende at “ja, de går aktivt inn i dette markedet.”
Det er ingen dum ide det Jcp.
Men det er heller ikke dumt å få vite om mulighetene som ligger rett foran føttene når man har investert oppsparte midler i selskapet. Det gjør at man sover litt bedre om natten 
Takk for interessant diskussion. Jeg lurer på om vi får Asiatiske siter med i pf2. I så fald ville de være mega bull.
Kanske de jobber med det, og at det er derfor det tar litt lengere tid enn vi har forventet.
Jeg tror det kommer av at det lenge har vært svær stor usikkerhet mtp patenter, piratkopiering, priser, regulatorisk klima, hva som kreves i klinikk osv.
Det er jo faktisk de siste ukene lista over 48 wanted drugs in China har kommet opp, samt fritak for klinisk uttesting på kinesere , hvis man kan dokumentere at det ikke trengs, og ikke minst hva prsinivået kan bli.
Forøvrig tror jeg at Amphinex vil være svært enkelt å argumentere for klinisk siden det er en mer fysisk tilnærming og ikke avhengig av så mye “nedstrøms biokjemi”
Dette er nok mer enn en god internett ide Glein. Selskapet selv har pekt på at de har mottat interesse fra Asia (ved en kvartalspresentasjon - Q3 2017), og at det kan være en mulighet med asiatiske siter i pivotal studien (radforsk epsiode 35).
At det ikke er så kjent at andre norske selskap har tatt tak i dette markedet er vel ikke en altfor relevant diskusjon. Tror heller ikke vi skal frykte at dette blir en del av kursmålet for den gemene hopen her i nær framtid. Leke med tall kan vi vel likevel gjøre.
Jeg tror årsaken til at PCI Biotech ikke guider på Asia tall er at det er litt usikkerhet i forhold til hvordan det er å få det regulatoriske på plass. Det er vesentlig enklere på USA og EU hvor de har inngående kompetanse på hvordan dette fungerer. Dersom de får sites i Asia og f.eks. Kina i studien så kanskje det kommer oppdatert guiding med f.eks. 40 000 pasienter i året fra Kina. Det hadde vært noe det 
