Ja, slik er den allmenne definisjonen av risiko; altså sannsynlighet multiplisert med konsekvens.
I praksis betyr det at om sannsynligheten for at en produktkandidat skal feile (= ikke bli godkjent for markedsføring) f.eks. er 40 %, så er risikoen for den som har betalt 50 kr for en aksje dobbelt så høy som for den som har betalt 25 kroner.
Men så er det jo ofte slik at den som har betalt 25 kroner per aksje, har gjort sin investering på et tidspunkt da sannsynligheten for at produktkandidaten skulle feile var vesentlig høyere. Men så er det jo slett ikke alltid slik.
Sjøl forsøker jeg å holde tilbake på videre aksjekjøp dersom kursen stiger mer enn jeg mener endringer i fundamentale forhold skulle tilsi. Ikke alltid lett å være rasjonell og disiplinert i slike situasjoner. En løpende vurdering av risk:reward gir i teorien den ideelle tilnærmingen. Men hvor rasjonell greier man i praksis å være.
Illustrasjon: Mine første PCIB-aksjer kjøpte jeg i februar 2016. Fram til midten av oktober fortsatte jeg å kjøpe for hver krone jeg kunne skrape sammen. Alle aksjene til et snitt like over fem kroner. Fram til begynnelsen av september da vi fikk fase 1-resultatet på pasientnivå, var dette risky business så det holdt. Reine daredevil-prosjektet sammenlikna med kjøp i dag til 30 kroner.
Så da jeg nylig snitta merkbart opp ved emisjonen, skjedde det på et svært komfortabelt nivå holdt opp mot hva jeg drev med for to-tre år siden.
Det hører ellers til historien at jeg både i fjor og i år har fortsatt å akkumulere - nær sagt på alle nivå. Surest er de kjøpene jeg gjorde i løpet av de fire siste ukene før meldinga om emisjon kom. Men hvem kunne vite (blant dem som ikke visste)?