I korreksjonstider er det absolutt smarteste å sitte med kontanter, hvilket er lærdom man burde evne ta til seg allerede i ung alder. ABCDEF regelen er det sikkert flere enn meg som kan? « At Besitte Contanter Det Er Finessen»
Jeg har personlig tråkket i salaten og har alle mine «frie» midler investert på børs, i all hovedsak i PCIB. Årsaken til at jeg har klart å låse meg fullstendig har sammenheng med at jeg liker å gamble, spesielt når jeg finner god odds og det jeg anser som god sannsynlighet. Vel vitende om at N = som en klok mann en gang skrev på tekinvestor forumet, er jeg altså blitt blindet av solide fase I data fra fimaCHEM. Det kan være tilfeldigheter i spill, naturligvis, men den økende doseringen fra cohort I til cohort IV gir en solid bedring av resultatene. Cohort IV har meget lovende data å slå i bordet med, og det kun med en enkel behandling. Jeg liker derfor oddsen når man vet at denne dosen skal videreføres til neste fase der gjentakende behandling også skal forsøkes!
Akkumuleringen min har blitt foretatt uansett kurs siden mitt inntog i starten av 2017, de dyreste langt opp på 50-tallet. Det irriterer meg derfor grenseløst at dagens prising er såpass lav, spesielt siden risikoen de to seneste årene har blitt betydelig redusert. Misforstå meg riktig, det er fremdeles skyhøy risiko i denne bransjen, men den synker radikalt når man flytter seg fra fase I til pivotal fase II. I alle fall i teorien. I praksis har vi denne gang sett lite til denne effekten. Det finnes flere årsaker til at kursen har falt og det har vi diskutert utallige ganger i senere tid. Emisjonen ga kursen ett skikkelig slag i solar plexus! Korreksjonen på Oslo Børs har gitt verdien av selskapet ytterligere slag under beltestedet, der stort sett hele biotek-bransjen har blitt filleristet i likhet med de fleste andre aksjer. Jeg har tidligere delt ut min dose med «ris» til ledelsen som bør ta deler av skylden for den tragiske kursutviklingen på sin kappe. Nå velger jeg imidlertid å se fremover mot nye data!
Vi er altså ikke alene om å kjenne smerten av papirtap. Jeg føler med aksjonærer i selskap som eksempelvis Targovaxx og Nordic Nanovector som har lidd samme skjebne. Heldigvis har sistnevnte kommet seg ganske bra til hektene igjen i senere tid. Det håper jeg alle gjør til slutt. Å sammenligne disse selskapene er vanskelig, selv om vi sikkert alle sammen er skyldige i å forsøke på dette (fra tid til annen). Hadde personlig satt pris på mindre kniving mellom dem. Vil jeg lese om NANO eller TRVX så finnes det egne tråder for det, men disse er ikke aktuelle for meg i den nærmeste fremtid.
For jeg har gjort mitt valg, og det falt på PCIB . Hvorfor?
- LOA på ca. 50 % - studien foretas på pasienter med inoperable extrahepatic bile duct cancer +/- liver metastases
- Veldig gode fase I data fra fimaCHEM (dessverre er N =
enn så lenge)
- Starter opp “randomised study with interim analysis for potential accelerated/conditional approval” på nyåret 2019
- Venter inn spennende fimaVACC analyser / data før 2018 er omme
- Har flere spennende samarbeidspartnere
- Kontantbeholdning som varer de neste 4 årene
Hva burde det koste å kjøpe en aksje i dette selskapet? Markedet mener altså sånn cirka 25 kroner. En kvart hundrelapp i kurs verdsetter selskapet til mindre enn en milliard kroner, med «roughly» 350 millioner på bok. Teknologien har vært utprøvd over mange år, med oppløftende resultater. En pivotal studie starter om noen måneder, med de best tenkelige privilegier fra regulatoriske myndigheter. Hvorfor enkelte aksjonærer velger å kaste kortene så velvillig forundrer meg. Hvorfor de investerte i første omgang klarer jeg ikke å forstå i min villeste fantasi. Nå skal man vel eie eller akkumulere! Ikke selge!? Men hva vet vel jeg, som ikke har klart å «save pennies for a rainy day».
Misunner de som handler til 25 kroner i dag. Skulle ønske jeg selv hadde frie midler men må trøste meg med at jeg allerede har investert betydelige summer og klatret høyt på aksjonærlistene. Går dette veien vi håper kan vi gjøre en stor forskjell for de som taper i det «omvendte lotteriet» som jeg kaller det. Altså de som får denne forferdelige gallegangskreften. Går det skeis med videre resultater så blir det skattemessig et greit år det påfølgende året etter jeg velger å realisere tapet. Jeg håper det siste eksempelet her aldri blir et relevant scenario!
God helg