Psykologien i markedet skal aldri undervurderes, nå dumpes aksjeporteføljer over hele linjen, nærmest uansett sektor. Samtidig tenker nok mange at det er lenge til det skjer noe for PCIB. Jeg håper den gjengen som er i den leiren aldri slipper billig inn. Ellers må du nesten gjøre matematikken selv. Hvis man antar 50/50 på at fimaCHEM lykkes/feiles vil man kunne gjøre noen greie utregninger på om dette er et godt veddemål eller ei. Her er jeg rimelig sikker selv på at inngang på dagens nivå er et ekstremt lukrativt bet. Men, det mente jeg på 50 kroner stykk også og der bommet jeg grovt. Jeg liker å bruke eksempelet om man er villig til å satse 1 krone for å kunne vinne 10 kroner (med 50 % sannsynlighet) og det er jo de fleste med litt økonomisk gangsyn. Problemet her er vel bare at innsatsen fort er seks-sifret eller syv-sifret og da er man straks mer forsiktig med å investere.
Utgangspunktet nå er at vi er kommet til siste stoppested på turen, nemlig fase 3. Her skulle normalt inngangsbilletten vært vesentlig dyrere enn på stoppested 1 (vi suste for øvrig gjennom stoppested 2 uten å stoppe på perrongen). Dette er for meg et litt betent tema siden jeg og mange flere altså har tatt en enorm risiko fra fase 1 frem til hvor vi er i dag og allikevel «tapt» penger! Og dette er stikk i strid med all logisk tankegang. Normalt sett går risiko ned og verdsetting opp jo nærmere målet man kommer!
Når er den ideelle inngangen? Folk flest kjøper for tidlig og selger for tidlig. Jeg befinner meg i første kategori som har kjøpt for tidlig, men jeg skal definitivt ikke selge for tidlig. PCIB aksjene skal få stå på aksjesparekonto og godgjør seg frem til kroken er på døren eller medisinen er på markedet.
De lærde strides om hvilket terningkast man skal gi på PCIB’s fremdrift / manglende fremdrift. Ting tar tid i denne bransjen så en viss tålmodighet kreves, men for enkle sjeler som liker at ting går på skinner så er kanskje denne sektoren feil stoppested. Som dere sikkert skjønner fra mine poster så er jeg litt malplassert i denne sammenheng for jeg hater unødvendig rusk i maskineriet. Men jeg er tungt inne i dette selskapet, har et sviende tap, så å selge seg ut nå er ikke et alternativ. Derfor må dere leve med mine poster en god stund til. På godt og vondt! Markedet viser for øvrig ingen nåde og sender PCIB inn på taperlisten for n’te gang i år!