Men hva er det da som koster?
Jeg har vært inne på det tidligere, og en stor kostnadsdriver kan være CMC, dvs Chemistry, Manufacturing and Control.
PCIB sitt produkt er uhyre enkelt å produsere, jeg har tidligere sammenlignet det med å produsere Coca Cola.
Og grunnen er at produktet kan sluttsteriliseres, dvs autoklaveres, eller varmes opp til 120 grader i sin endelige primæremballasje uten å degrederes. En god indikasjon på et stabilt (og dermed enkelt håndterbart og billig produkt) er lang holdbarhet i romtemperatur.
Ser man på PCIB sine CMC-kostnader, så er de mikroskopiske i en biotek-sammenheng.
http://pcibiotech.no/wp-content/uploads/2018/11/PCI-Biotech-Q3-2018-Interim-Report.pdf
Seksjon 9, side 18 av 26 viser at av totale utviklingskostnader på alle programmer på 41 millioner i 2017 er skarve 1,8 millioner CMC-kostnader.
Jeg kan ikke forestille meg at noe som helst biotek har så lave CMC-kostnader som PCI. Not even close.
Er produktet en biologics må nødvendigvis være høyere da det neppe kan sluttsterilisres (autoklaveres) (dvs er ømfintelig og ikke tåler koking, men må produseres aspetisk. Holdbarheten kan fort være kort slik at man må jevnlig produsere batcher, og ikke bare produsere en batch som holder i mange år.
Og for NANO sin del så vil jeg anta at produksjon av det radioaktive konjugatet inngår som CMC-kotsnad og ikke som kostnad i et klinisk studie.
Derfor er det enkelt å tro at PCIB kan klare sitt lavbudsjett fordi kostnaden ved den pivotale fasen i hovedsak er kostanden ved den kliniske studien.
Jeg antar at den kostnaden allerede er avtalt med deres CRO, som jo Per Walday nevnte navnet på i 3Q-presentasjonen.
Jeg var ikke i stand til å finne de konkrete CMC-kostandene til NANO, da de slår alt (pre-klinisk, regulatorisk, klinisk og CMC) sammen i sine rapporter.
PCIB har delt det opp, og da er det enkelt å se at de har svært lave CMC-kostnader.