Jo, norske rammebetingelser er faktisk ganske spesielle. Norge har et mer ugunstig skatteregime enn de alle fleste land i verden, og spesielt gjelder det for selskaper hvor det kan ta tiår før det kommer inntekter. Norge er også et land hvor desto mer av kapitalen suges opp av relativt lavteknologisk råvarebasert virksomhet som i høy grad også favoriseres av staten. Når et selskap som Ultimovacs har klart seg såpass bra som det har skyldes det først og fremst Bjørn Rune Gjelsten som har gitt den drahjelpen som professor Torger Reve etterlyste allerede for ti år siden.
De mest spennende fremtidsmulighetene ligger kanskje i de nye fremvoksende kunnskapsnæringene. Reve og Sasson heller malurt i begeret til de som tror Norge har store muligheter til å lykkes her. – Norge er et næringsfattig land som har små muligheter til å lykkes i kommersialiseringsfasen i de nye kunnskapsnæringene, uansett hvor langt fremme vi ligger innen forskning og utvikling. Det er bare på noen få spissområder hvor Norge har noen internasjonal FoU-posisjon som det er verdt å skryte av, mener Reve. Helse og bioteknologi representerer en av de store globale vekstsektorene i årene som kommer. BI-forskerne stiller nå spørsmål om de norske biotekbedriftene klarer seg når de ikke har noen markedsmessig eller kapitalmessig drakraft fra andre næringer i Norge. – Vi kommer til å utvikle nye, avanserte kunnskapsbedrifter for utenlandske eiere, slik vi har gjort innen IT og farmasi, spår Reve og Sasson. Forskning.no, 23. januar 2012.
Og hvorfor gjorde Gjelsten det ? Jo, kun fordi hans egen far ble rammet av kreft og døde i løpet av ganske kort tid. Gjelsten var også den som fikk Stein Erik Hagen til å gå inn med en betydelig andel. Så Ultimovacs og Gjelsten er unntaket som bokstavelig bekrefter regelen: Norske politikere / staten og private som kunne bidratt her gir mer eller mindre blanke faen eller til og med undergraver denne sektoren. Det er det skammelige.
