Litt av opplegget er vel at de har satset knallhardt på salg nå. Så i starten selger man selvfølgelig ikke like mye som en gjør når alle har fått skikkelig opplæring og erfaring.
Men det viktigste poenget for meg er at de som allerede hae utstyret trengs ikke brukes så mye ressurser på, så der man har man skaffet inntekter som går av seg selv.
Derfor må en tenke at dette baller på seg.
En får langvarige kontantstrømmer som kostnadene med å få tak i forsvinner og da er marginene mye bedre.
Anskaffelse kostnaden for kundene er høy, det ser vi. Men det er først om noen få år jeg tenker man kan se alt arbeidet som blir gjort nå betale seg.
De er som Dan sier kanskje 7 år i fra peak. Da må man innse man er i startgropen fremdeles og det koster mye å satse. Nå bruker man ekstra mye for å vokse mest mulig, så de kan jo i teorien skru ned veksten (sparke selgere, dermed ikke store anskaffelse kostnader) og så tjener de plutselig penger med lavere kostnader.
Men de skjønner heldigvis at dette markedet er så enormt at de må bare satse og satse.
Så jeg håper jeg har mange aksjer den dagen de har fått en stor markedsandel og begynner betale utbytter. Men for selskapets del håper jeg det ikke er før om flere år slik de virkelig får bygd opp så stort fundament som mulig.
Om du er langsiktig eller ikke er jo avgjørende for diskusjonen.
Jeg ser på PHO investeringen primært som langsiktig og tror ikke dette er den verste aksjen å brenne inne i ved en større korreksjon.
Et lite scope med mere power enn de gamle “flodhestene” som ikke opptar areal og sansynligvis mindre vedlikeholdsintervaler etc…der kan være mange forhold å ta i betraktning men utviklingen går jo fortere og fortere og kvaliteten og mulighetene blir bedre og bedre og billigere.
Der kan være mange argumenter for å oppgradere.
Denne fra Pafo på HO er glimrende og gir gode forklaringer:
I dag kl 03:14 278
Må bare kommentere en del saker her. Det er forsikringsselskapen som styr delvis behandlingen, gjenom avtaler med
med sykehus og leger. For sykehus og leger har en tendens til att overbehandle pasienter, da de tjener penger på det.
Det er og i stort sett medicare og forsikring som får betale det.
Så før att få sendt pasienter til rett behandling så må den vare tilgjenglig.
Ett flexiscope brukt i turbt poliklinisk kan spare medicare og forsikring vid moderat bruk ( 600 ganger per år) før 60 mil.
Det er jo derfor medicare betaler permanent full refusjon for cysview vid bruk av flexiscope. Og den dagen kommer, att
om sykehusen vil ha pasienter så må de skaffe flexiscope. Det ser forsikringselskapen til, og det tar ikke lengre tid til att
skaffe flexiscope en det sykehusen vil att det skall ta.
Det finnes ikke ett sykehus som i lengden som kan forsvare att de bruker 3 dager og narkose på en behandling.
Som kan gjøres på 2 tim med bedre resultat, og er mye mer behaglig for pasienten. Tiden for tilbakefall er det som betyr alt.
der kan ikke noen matche BLC. Så eg sier det igjen. Medicare og forsikringselskap kommer att presse sykehusen til att
bruke BLC flexiscope.
Og de kommer nok att finne ut i Europa og vad som er beste behandling. Fakta taler sitt tydlige språk i lengden.
Lykke til
Det er vel også patenter som går ut og nye konkurrenter som kan komme på banen, så peak sales om 7 år er vel langt fra sikkert? Det kan komme før eller etter.
Patenter er dekket serdeles godt av snøffelen og siste podcast nr 75 gir også gode svar
Må si at jeg synes arbeidet som skjer innen liquid biopsy og lignende helt nye produkter er langt mer vesentlige konkurrenter ennat noen skal begynne å reverse engineere cysview.
Jeg har vel allerede i dag spesifisert at konkurrenter er det mest vesentlige risikomomentet.
Vedrørende historikken i europa og manglende inntjening.
Er der et ( før/etter) etter at fase 3 studien med de veldig gode resultatene ble publisert?
Jeg tror det er dette som ligger i den dårlige utviklingen i europa , ja faktisk , uten denne fase 3 studien ville vi ikke kommet noen vei med noe.
Kun krangel og uklarheter ville preget PHO.
Den fasen er nå historikk og fase 3 studien vil brøyte vei for fremtidig positiv utvikling for PHO.
Takk til hestdal for den.
Strengt tatt er det vel andre som skal stå for behandlingen etter at PHO har sørget for diagnosen.
Mulig jeg bruker feil ordvalg men har forstått literaturen dithen at en med de nye scopene kan behandle pasienten , fjerne kreften i blæren allerede ved første oppmøte for kontroll.
Setter pris på å bli korrigert dersom jeg er feil.
Du har helt rett. 
Det hele gjøres poliklinisk, så belastningen for pasient og helsevesen blir en brøkdel:
Forbedret metode reduserer lidelse, liggedøgn og kostnader
Fotodynamisk diagnostikk og behandling av blærekreft
Ved bruk av Photodynamic Diagnosis (PDD) med fleksibelt cystoskop kan en pasient med blærekreft undersøkes og behandles poliklinisk for mindre kreftsvulster, fremfor full innleggelse og operasjon. Et stort fremskritt, mener overlege Recep Øzeke, som har invitert oss inn for å bli bedre kjent med metoden.
Overlege Recep Øzeke ved urologisk avdeling viser hvordan svulsten fremstår uten (til venstre) - og med (til høyre) “blålyset”
Publisert 12.01.2018
Sist oppdatert 12.01.2018
Tekst og foto: Anders Bayer
Recep Øzeke er overlege ved avdeling for urologi ved Oslo universitetssykehus (Aker). Metodens norske betegnelse er fluorescens-cystoskopi, populært kalt ”blålys cystoskopi”. Prinsippet er at både diagnostikk og behandling nærmest kan skje samtidig, og kun med lokalbedøvelse. Tidligere måtte dette skje som ordinær operasjon under full narkose.
- Først gjør vi en diagnostikk. PDD gir oss ifølge internasjonale studier 25% forbedret diagnostikk, dvs man finner flere svulster enn med vanlig cystoskopi med hvitt lys, noe som også samsvarer med våre egne tall fra 10 år tilbake, forteller legen. Aker universitetssykehus var det første sykehuset som tok i bruk denne metoden for 12 år siden.
Dyr og krevende kreftform
Blant pasienter med overfladisk blærekreft vil 50-60% få tilbakefall. Disse må derfor gjennomføre hyppige cystoskopikontroller, ofte resten av livet. Dette resulterer også i flere reinnleggelser og reoperasjoner når man finner tumor residiv (tilbakefall). Dette gjør blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle i hele forløpet.
-
Cystoskopi er en endoskopisk undersøkelse av urinblæren via urinrøret. Ved hjelp av et fleksibelt cystoskop med kamera går vi inn via urinrøret opp i urinblæren til pasienten og følger opp alt på en TV skjerm. Ved hjelp av det blå, fluoriserende lyset fra scopet ser vi de syke partiene i blæren som rosa flekker på skjermen. Vi kan så ta både biopsier (vevsprøver) av svulsten(e) og/eller destruere dem ved hjelp av diatermi eller laser. Vi brenner rett og slett vekk kreftvevet mens vi ser hva vi gjør på skjermen med blålyset, forklarer Recep.
-
Behandlingen viser gode resultater for mindre svulster og residiver, altså der pasienten har fått behandling for kreft og er antatt frisk, men hvor kreftceller stadig finnes i kroppen og forårsaker flere nye svulster vi ikke kan unngå. De største svulstene må vi imidlertid operere på konvensjonelt vis, presiserer han.
Fleksibiliteten er det nye
- Selve metoden med blålys er nærmere 12 år gammel. Nytt er imidlertid det fleksible cytoskopet som er utviklet nylig. Det gjør at vi kan utføre prosedyren enkelt og trygt her på poliklinikken, uten sykehusinnleggelse, forklarer Recep. - Vi har behandlet rundt 20 pasienter på denne måten i løpet av høsten. Det betyr 20 færre operasjoner med narkose, innleggelse, liggetid, infeksjonsfare, sykefravær redusere kostnader og mindre ventelister på operasjon.
- Som en dronning er jeg blitt behandlet her, sier May-Britt (71), flankert av av onkologisk sykepleier Therese Langfeldt-Rugelbak og overlege Recep Øzeke.
- Som en dronning!
Pasienten som har første time på urologisk poliklinikk denne morgenen har tidligere vært operert. Men så fant urologene et lite residiv (tilbakefall) under den siste kontrollen hun var på. På det grunnlaget ble hun innkalt til undersøkelse og behandling med fleksibel PDD.
- Da fant vi et ekstra residiv som vi ikke visste om på forhånd, forklarer legen til May-Britt (71). Hun er allerede i løpet av formiddagen klar for hjemreise, ferdig undersøkt og behandlet. - Til sammen to svulster er nå brent og koagulert, forklarer legen henne der vi sitter sammen og gjennomgår status.
Pasienten kjente veldig lite smerter under behandlingen: - Bare en bitteliten ukjent følelse, forklarer May-Britt til teamet på poliklinikken. – Kjempebra; alle tiders gjeng. Litt viktig i min alder å slippe full narkose, operasjon og innleggelse. De har behandlet meg som om jeg skulle ha vært en dronning!
Stor norsk innovasjon
Det er det norske firmaet Photo Cure som har utviklet det fluorescerende fargestoffet heksaminolevulinat (Hexvix), som inngår i denne metoden. PhotoCure har sitt utspring fra Radiumhospitalet, ble etablert i 1993 og er i dag børsnotert. Selve legemidlet fikk navnet Hexvix, og er et slags kontrastmiddel. Midlet blir tatt opp av alle blæresvulster, men ikke av normale celler, når en løsning av stoffet injiseres i urinblæren en time før cystoskopi.
Ved cystoskopien brukes et spesielt blått lys som gjør at svulstene fluorescerer, altså lyser rødt mot en blålig bakgrunn. Det nye utstyret som benyttes på poliklinikken er foreløpig bare på utlån. – Vi vil være helt sikre på at dette fungerer godt før vi kjøper det inn, sier Øzeke, som smiler når han svarer at han faktisk ikke kjenner til prisen på herlighetene.
Viktig med oppmerksomhet mot blærekreft
-
Jeg synes det er viktig at vi retter litt større oppmerksomhet mot blærekreft, som er en utbredt, kostbar og farlig kreftsykdom, oppsummerer Recep Øzeke. - Men kreftformen kommer ofte litt i skyggen av livmorhals, bryst - og prostatakreft, som det snakkes mye mér om i media, forklarer Recep.
-
Indikasjonen for cystoskopi med tanke på kreft i urinblæren er gjentatte urinveisinfeksjoner og blod i urinen, minner han om - mens anledningen byr seg. – 1262 menn fikk påvist blærekreft i 2015. Dette gjør kreftformen til den fjerde vanligste blant norske menn. Men også kvinner kan rammes av denne kreftformen, 469 av dem fikk blærekreft i 2015. Røyking, og det at pasientene ofte har vært langvarig utsatt for kjemikalieeksponering, kan i mange tilfeller være forhistorien. Men oppdages kreften tidlig er prognosene heldigvis ganske gode, avslutter overlegen - lett oppmuntrende!
F.v.: Sykepleier Barbara Pochylski, onkologisk sykepleier Therese Langfeldt-Rugelbak og overlege Recep Øzeke klargjør utstyret før dagens første PDD-pasient ankommer poliklinikken på Aker sykehus.
Mindre svulster kan potensielt behandles poliklinisk, men større inngrep må vel fortsatt gjøres med rigide scope under narkose. Det er vel spesielt ved oppfølgingsundersøkelser at det er en fordel med fleksible scope og poliklinisk behandling.
Tanken er jo nettopp å drastisk redusere mengden store inngrep som trengs.
Kunne vært interessant og visst hvor stor andel av kreften totalt som blir fjernet ved bruk av blålys og flex-scope ved førstegangs oppmøte og oppfølgning.
Kan være store tall spart prosentmessig mellom fleksible og rigide scope.
“Cystoskopi er en endoskopisk undersøkelse av urinblæren via urinrøret. Ved hjelp av et fleksibelt cystoskop med kamera går vi inn via urinrøret opp i urinblæren til pasienten og følger opp alt på en TV skjerm. Ved hjelp av det blå, fluoriserende lyset fra scopet ser vi de syke partiene i blæren som rosa flekker på skjermen. Vi kan så ta både biopsier (vevsprøver) av svulsten(e) og/eller destruere dem ved hjelp av diatermi eller laser. Vi brenner rett og slett vekk kreftvevet mens vi ser hva vi gjør på skjermen med blålyset, forklarer Recep.”
Ser ut for at rutinen er konsekvent å brenne bort det en kan av kreften ved både første møte og oppfølgning.
Der må da være store besparelser for lidelse og helsevesen med kombien blålys/flex.
Fra pafo sitt innlegg
“Det finnes ikke ett sykehus som i lengden som kan forsvare att de bruker 3 dager og narkose på en behandling.”
Den diskusjonen vi har vedrørende OM cysview vil overta markedet i “nær” fremtid blir bare mere og mere bisarr.
Logikken kolapser fullstendig i de diskusjonene som surrer rundt “en fugl i handa” tilnærmingen.
Noen som vet størrelsene for behandling prosentvis mellom store svulster (som må opereres bort ) og komboen flex/blålys?
Kan en bruke de små flex-scopene til å foreta operasjoner på større svulster ?
Tror innlegget til pako er “jokeren” her.
Sykehus som ikke pronte skaffer seg dette utstyret vil miste både muligheten til å behandle samt sitt gode rykte.
Kanskje en rettsak etter et unødvendig dødsfall grunnet ikke-bruk av blålys vil sette mere fart på prosessen?
Vi snakker tross alt om amerika.
En ny klinikk i Canada. Og flere «leads» som vurderer.
Økning i antall klinikker på 12.5% i dag altså 
Venter spent på q4 for biosyent
Pen dag, kan vi håpe på 45:)
Husker du datoen den kommer ?
De har ikke oppdatert kalenderen sin, men i fjor var det helt i slutten av mars, så regner vel med det samme i år.
takk, da forstår eg litt mer korfor ikke eg fant det heller 
Press på kursen som følge av opplysningane, eller short-aktør som prøver å holde den nede?
Kjeltringer som forsøker å legge press på kursen ved å manipulere med småposter.