Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Qben infra AB/ gamle ININ/Elop (QBEN)

Annet
#943

Dette er to totalt forskjellige idrettsgrener. Å spå hvor mange enheter man vil selge av et potensielt game-changer produkt som akkurat er blitt lansert er noe helt annet enn å lage estimater for entreprenørselskaper som allerede er oppe og går. Videre er vi allerede halvveis i H2. Estimat for 2022 bør bli ganske riktig da. Det er ikke forutsatt store inntekter fra Elop technology i disse estimatene.

… og negativ kontantstrøm på 50 mill. Kontantbeholdning ved q4 var 124. Ved q1 2022 var den 75. Driftsresultat var “bare” - 20 mill. Har ikke full oversikt over differansen, men dog. Litt spesielt å lengte tilbake til Simplifai-dagene og samtidig spå emisjon rett rundt hjørnet etter at de har solgt Simplifai. Simplifai krever ifølge Elop ytterligere funding på 50-60 mill før de er cash positive.

Markedet har generelt dårlig “backing” i disse tider. Elop har falt fra 6 ved ipo til dagens 2. Det er mange Euronext-selskaper som har hatt en enda mer kronglete reise enn dette. “non-profitable tech”-indeksen til Goldman Sachs er ganske illustrerende.

De velger selv om de vil finansiere oppkjøp gjennom tilbakekjøp eller ved å utstede nye aksjer, eller kontantoppgjør. Hvis kontantbeholdningen er god (som de altså mener at den er) og kursen er lav, gir det mening å kjøpe aksjer i markedet som de kan bruke ved oppgjør. Hva skal de bruke dem til? Det sier de jo rett ut: de skal kjøpe firmaer (det er ryddet plass til tre stykker på power pointen) som driver med inspeksjon.

Målgruppen er hovedsaklig private inspeksjonsfirmaer (typ KIWA), men også private entreprenører (Veidekke, Implenia etc.).

Til slutt, du skriver at du aldri vil stole på Horpestad igjen, videre at du ikke “gikk så nøye inn i det tidligere”. Med det som utgangspunkt kan man lande på en del uheldige konklusjoner. Det er det jeg mener med slagside.

1 Like
#944

Å bruke EBIT for å si cash flow er noe jeg er veldig skeptisk til. Det går an å gjemme negativ cash flow i regnskapet. KOA hadde P/E på 6, men trengte plutselig 1 milliard i emisjon for å holde ting gående. Hvorfor det? Jo fordi de konstant investerte penger uten å skrive ned tilsvarende. Mao, du må sjekke investeringene opp mot avskrivninger hvis du skal bruke EBIT for å si noe om cash flow.

Husker jeg tenkte som deg når jeg så på KOA første gangen. Det var først etter graving i regnskapet i rundt en dag jeg så at hey, her var det noen gigantiske avvik mellom investeringer og avskrivninger. Jeg gikk så langt som å kjøpe aksjer i selskapet og presentere caset i KOA-tråden. Også innså jeg etterhvert at jeg var idiot, skrev grunnen, solgte halvparten, satt over noen Q-tall og så solgte jeg alt. En stund etter gikk kursen ned fra 4-5kr til 10 øre.

Hvis du er investert her, se på investeringer vs avskrivninger og post dataene du finner? :slight_smile:

2 Likes
#945

Ja, dette er en forenkling som kan være skummel. Er faktisk ikke noe særlig investert her. Har 1,5 % ca av porteføljen min her. Men synes det er “spennende” selskap å følge på godt og vondt.
For entreprenørselskaper bør det være et rimelig greit forhold mellom investeringer i utstyr og avskrivinger over tid. For Elop technolgy, som delvis er i R & D fase er det investeringer i intangible assets som man ikke kan forvente at avskrives i samme tempo.

#946

Dette ser du ikke på EBIT, men du ser det på cash flow. Konklusjonen din om at de har 6 år cash utfra EBIT er mao ganske ubrukelig. Du forventer jo ikke engang selv balanse mellom investering/avskrivning. (Når det er i balanse, så kan man faktisk bruke EBIT til å estimere cash flow).

1 Like
#947

joda, nå har de nettopp drevet produktutvikling sammen med Simplifai, produktet er såpass ferdig at de kan skille lag. Mye av kostnadskuttene kommer antakelig på denne siden også. Kontantbeholdningen fra kvartal til kvartal er helt reell, jeg bruker ikke EBIT her. Den minker med ca 20 mill for elop technology per kvartal før kostnadskutt og i en periode med sannsynligvis ganske intensiv virksomhet innen produktutvikling og lansering. I fremtiden vil denne minke både på grunn av kostnadskutt og på grunn av positiv kontantstrøm fra entreprenørselskapene. Akkurat hvor mye blir en gjentning. Det var det innlegget var et forsøk på.

#948

Ser du i regnskapet hvor mye de investerte i f.eks. Q2? Og hvor mye de skrev av?

#949

ikke q2 men for H1 ; 13,8 vs 4,1
hvorav 11,9 er “intangible assets”

#950

Så ca 5 MNOK i kvartalet. Så ikke 6 år med cash, men 3 år. Det burde jo samme hva være nok. Det pleier dog å alltid komme noen ekstraordinære utgifter ved oppkjøp.

#951

Tror utgiftene ved oppkjøp blir relativt lave her, siden de kjøper innad i guttegjengen :stuck_out_tongue_winking_eye:

1 Like
#952

Ja, 5 mill på dette stadiet. Og så har jeg pekt på grunner til at dette vil reduseres fremover. 6,xx årmed to desimaler må selvsagt ikke tas så bokstavelig.

Jeg tror de har skjønt at skanneren ikke slår an i de samme volumene som de hadde sett for seg. Og de navigerer deretter. Jeg tror grepene de har tatt er fornuftige. Et moteksempel kan være Pexip som ansetter selgere i bøtter og spann for å på opp veksten. Veksten er grei nok men ikke i samsvar med oppskaleringen av organisasjonen. Og driften er negativ så det holder. Elop satser nå mer på markedsføring gjennom distributører i ulike land, serviceavdeling hos Dekra etc.¨
Jeg er interessert i teknologien, men svært skeptisk til ledelsen, så følger dem med interesse.

#953

Jeg tror ikke jeg har en vellykket investering med det som analyse av ledelsen. Derimot har jeg flere ganger vellykkede investeringer hvor jeg har full tillit til ledelsen.

Det drøyeste er egentlig Starbreeze, hvor de gikk fra å ha en helt perfekt filosofi/innstilling til å bli helt stormannsgale. Resultatet til selskapet fulgte tilliten min til ledelsen…

#954

Ja, har som sagt en lyttepost, som det så fint heter, her. Jeg vil se tydelige bevis på at produktet brukes i kommersiell sammenheng før jeg eventuelt satser noe mer. Disse tegnene er det stadig vanskelig å få øye på. Tror ikke de har truffet helt med pris, brukervennlighet og kvalitet. Pexip, for å komme tilbake til det, er vel et annet eksempel på selskap som har et bra produkt med mange kunder, men som ødela for seg selv ved å bli for stormannsgale.

1 Like
#955

Btw, jeg synes du har hodet på riktig plass når det kommer til objektive analyser, selv om jeg mente du hadde noen store mangler i analysen. Det er lov å gjøre feil. Det er ikke så mange som hadde giddet å grave opp tall som svekket sin egen argumentasjon, slik som du gjorde her :slight_smile:

1 Like
#956

Ja, det er vel det man har diskusjonsforum til, selv om det ikke alltid kan virke sånn.

3 Likes
#957

Etter en høyst berettighet kritikk av forenklingen EBIT=kontantstrøm fra Christian over, kan vi jo se hvordan det bli seende ut hvis vi legger til ubalansen mellom investering og avskriving til estimert EBIT for H2 2022. Det forutsettes altså null vekst og at denne ubalansen fortsetter herfra og inn i evigheten (noe jeg finner usannsynlig). De holder det fremdeles gående en god stund men man kan merke seg at de nå skraper i bunnen av kassa før de får salgskreditten fra Simpllifai-salget. Det er mange grunner til at en slik utvikling burde være usannsynlig, hvis de for eksempel fremdeles ikke har solgt noen skannere må de begynne å tenke på å justere kursen enda mer, kanskje selge immaterielle rettigheter til konkurrenter som kan videreutvikle teknologien etc. I denne forbindelse kan man merke seg at de sier at de t har dukket opp et punkt i presentasjonen om at de er på jakt etter en “finansiell partner” for Elop technology.

Som investeringsobjekt synes jeg dette prosjektet er litt så som så, jeg vil i hvert fall sitte en god stund til på gjerdet. Selve produktet følger jeg med stor interesse (driver med prosjektering av betongkonstruksjoner selv), og det hadde vært kult om en oppfinner fra Hamar kunne bidra til å drive digitaliseringen av denne bransjen videre.

Elopcash2

image

Jeg har ikke hørt på presentasjonen, så jeg vet ikke helt hva dette er.

2 Likes
#958

Sikkert for litt spesielt interesserte, dette her, men Norsk forening for betongrehabilitering utarbeider nå en ny veiledning for tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dagens praksis bruker i stor grad en 25 år gammel veiledning som referanse for gjennomføring av tilstandsanalyser. Dette er ikke et lovverk, men altså en veiledning som angir hvordan man kan utføre en slik kontroll i samsvar med gjeldende standarder. Behovet for en ny utgave stammer ikke minst fra utvikling av ny teknologi som gjør gårsdagens veiledning mindre relevant.

I den nye utgaven, tilgjengelig som et høringsutkast foreløpig, er det et eget kapittel om ultralydsundersøkelser. Der kan man lese at det “pågår arbeid med å utvikle måleinstrumenter som kan benyttes til å skanne store flater”. Det er en nokså opplagt referanse til Elops skanner som kan skanne store flater med ultralyd i motsetning til de tradisjonelle punktskannerne.

Dette er altså et høringsutkast fra juni i år, som skal erstatte en 25 år gammel veileder. Dette illustrerer vel at det dreier seg om ganske tunge prosesser for å få til en omstilling på dette området.

Det er også en dialektikk mellom ny teknologi og nye krav. Kravene utarbeides med utgangspunkt i tilgjengelig teknologi, - hva som er teknisk og økonomisk mulig å utføre. Og teknologien utformes med utgangspunkt i de tjenestene som ønsker utført, som igjen er forankret i krav. Krav kan fremsettes for å fremtvinge en teknologisk utvikling, men de må også være forankret i det som er mulig å gjennomføre. En analogi: en dekkprodusent må utvikle dekk som passer til dagens standarder for utforming av felger, ellers får de ikke solgt noen dekk. Og en felgprodusent må utvikle felger som passer til dagens utforming av dekk, ellers får de ikke solgt noen felger.

image

ttps://betongrehabilitering.net/wp-content/uploads/2022/06/NFB-Publikasjon-nr.-3-Tilstandsanalyse-betongkonstruksjoner_Horingsutkast.pdf

Dette var ett eksempel på at det skjer innenfor regelverk for inspeksjon og tilstandsanalyse, men at dette er tunge prosesser.

Vegvesenets rapport 699 “Inspeksjon av etterspent
armering i betongbruer” er kanskje også velkjent for en del som er interessert i denne teknologien. Dette er en undersøkelse av ulike metoder som er tilgjengelig for å utføre inspeksjoner. Målet er at rapporten og prosjektet som den er en del av skal munne ut i mer normative veiledninger for utførelse av inspeksjoner. Også dette er pågående arbeid. Og ikke helt tilfeldig at dette pågår nettopp nå (men ikke ene og alene på grunn av en viss skanner, så det er sagt).

Rapporten er utarbeidet av Dekra Industrial AB med statens vegvesen som oppdragsgiver. En litt “morsom” sak er at rapporten er skrevet av Mats Holmqvist, som i dag jobber i Elop (+ Invator), og Prof Bjørn Täljsten, som også har jobbet tett med Elop gjennom Invator AB. Litt nmedropping der for å illustrere både at Elop blir tatt seriøst og at de kan tiltrekke seg kompetente fagfolk.

Liknende prosesser foregår nå i mange land, både på grunn av økende behov (enorme mengder eldre infrastruktur hvis tilstand er usikker) og ny teknologi tilgjengelig. Men disse prosessene tar (dessverre for Elop) veldig lang tid. Det skal diskuteres og høres og testes frem og tilbake før det skjer noe.

image
image924×659 134 KB

3 Likes
#959

Som tidligere nevnt har jeg noen år i bransjen, og sitatet «det pågår utvikling av utstyr» bringer masse dårlige minner om hvor utrolig konservative eiere av infrastruktur er. Innovasjon er nesten umulig, for de godtar ikke det nye produktet før det er «ferdig» og allment ansett som bransjestandard. Og hvordan blir nye produkter det når de ikke blir brukt?!

Det har eksistert utstyr for kontroll av spent armering i betongbruer og lignende i årevis. Ultralyd er komplisert å tolke, så jeg kan forstå nøling hos kundene men det må altså være måte på når det ikke finnes bedre alternativer.

Ønsker selvsagt Elop all mulig suksess og de skal ha honnør for å forsøke å takle en håpløst konservativ bransje.

1 Like
#960

Jepp, jeg vil se denne i kommersiell bruk før jeg kaster meg på her.

1 Like
#961

Jeg ble litt nysgjerrig @larslars “som tidligere nevnt”, sier du. Jeg fant ikke igjen innlegget ditt, klarer du å linke til det på et vis?

Ja, bransjen er konservativ, også når det gjelder digitalisering og å ta i bruk ny teknologi. Det er både gode og mindre heldige grunner til det, etter min mening. Et problem er alle grensesnittene som eksisterer i kjeden, mellom ulike disipliner, mellom utførende og prosjekterende og byggherre (og byggeier), og til sist forvaltning, drift og vedlikehold. Eksempelet med dekk- og felgprodusenter var et forsøk på å illustrere det. Et annet problem er produktenes art. Dette er offentlig infrastruktur, ikke støvsugere som skal utformes, produseres og kontrolleres. En kan forstå at de vil være forsiktig med å eksperimentere for mye med “beta-løsninger”. I industrien er informasjonsflyten mellom leddene i kjeden mye mer integrert. Når BMW skal lage en ny modell engasjerer de ikke et eksternt prosjekteringsfirma som lager et arbeidsgrunnlag som deretter skal ut på anbud. Infrastruktur har heller ikke et merkeverksted som kan utføre service på produktet. Brua på Tretten, som så ut som en nokså ordinær trebru, viste seg å være nokså unik og eksperimentell da det viste seg at fagverket var en blanding av tre og stål, materialer som oppfører seg nokså ulikt i en tørr og varm sommer. Flere hensyn som taler for at prosessene kan bli tungrodde og fastlåste. I hvert fall når det gjelder den yngre generasjonen som er på vei inn i bransjen så tror jeg ikke nødvendigvis det er slik at bransjen tiltrekker seg spesielt bakstreverske personligheter. Man ser flere eksempler på at bransjen tiltrekker seg en del innovative hoder nettopp fordi de ser at her er det mye å ta tak i. Spacemaker kan være et eksempel i denne sammenheng.

Når det gjelder akkurat dette produktet så både produseres det og selges det slike skannere allerede i dag (MIRA, pundit etc.), 500 stykker i året, ifølge prospekt ved IPO. Disse er imidlertid mye rimeligere og, særlig den ene er en del av en produktpakke som gjør den sannsynligvis mer nærliggende å velge hvis man allerede er “fanget” i et økosystem av hardware og software fra en bestemt leverandør (Screening Eagle). Jeg mistenker at de fleste aktørene anser at en GPR-skanner + enklere ultralydutstyr for kritiske områder er tilstrekkelig for å utføre den jobben som kunden forventer at de skal gjøre.

2 Likes
#962

Elop share buyback program status