Her har dere et eksempel til:
CEO kjøper aksjer 20/8, og sender ut melding kl 17:45. Selskapet melder om kontraktinngåelse påfølgende morgen 21/8, kl 08:30. Hvorfor skriver dere alt dette tullet?
@Ravioli
Du legger veldig mye tid og innsats i å debattere Elop/Inin (ved siden av å diskutere Russland/Ukraina), hvilket er veldig bra👍
Mulig du har opplyst det tidligere, men har du noen form for bindinger eller tilknytninger til selskapet, utenom aksjeposten din?
Hvilke er det i så fall?
Spør bare for å ha det avklart, sånn integritetsmessig, så det ikke er noen misforståelser/misoppfatninger ute og går.
Nei, jeg har ingen bindinger av noe slag til selskapet.
En gang i tiden, før saueflokken ble negativ og begynte jakten på en syndebukk (Horpestad), var jeg sterkt kritisk til ledelsen i dette selskapet (eller bruktbilselgere som jeg brukte å kalle dem), så det skulle ha tatt seg ut.
Jeg mener de mangler bransjeerfaring og at de dermed har undervurdert hvor trege omstillingsprosesser de jobber med.
Jeg jobber med betongkonstruksjoner og følger selskapet (Elop tech) av faglig interesse (som jeg har nevnt tidligere).
I tillegg til å være kritisk til styret har jeg også stilt spørsmål ved scannerens pris og brukervennlighet.
De har bommet litt i kommersialiseringsfasen, mye på grunn av manglende bransjeerfaring, tror jeg. Det er lov å satse selv man ikke treffer blink i første forsøk. Horpestad er en uredd grunder-type. Noen ganger går det litt over stokk og stein. Tastaturkrigerne går i lynsje-modus, men det bryr de seg forhåpentligvis ikke om.
Men de gjør nå handlekraftige tiltak for å justere kursen, og det synes jeg er veldig bra, mye basert på testing sammen med kunder og byggeiere.
Scanneren kommer nå i ny versjon i januar og de har tilpasset forretningsmodellen noe (konsentrere seg om utleie gjennom distributør, serviceavtaler med eksterne mm. for å binde opp lite kapital).
Og de har nå flere ben å stå på gjennom firmaene til Sogn, som har lang og solid bransjeerfaring innen NIGs områder.
Jeg har nok brukt altfor mye tid på skrive innlegg på dette forumet, det gjør nesten litt vondt å tenke på. Jeg har gitt opp Hegnar online og Shareville i tur og orden men ga dette forumet en sjanse. Det har vist seg å gi minimalt utbytte sammenliknet med tidsbruken.
Det er stort sett det samme våset her også. Et hederlig unntak er Christian som noen ganger bidrar med et kritisk blikk på mine innlegg fra sidelinjen. Larslars stakk også innom med et par interessante innlegg. Ellers er det dessverre ingen som bidrar med noe av interesse.
Tvert i mot, de bidrar med gørr og ren desinformasjon, ofte heiet fram med “morsomme” emojies fra lesere som muligens ikke vet bedre.
Babbais siste innlegg er et godt eksempel. Han forsøker å være vittig på ININs bekostning, og emoji-gjengen hiver seg på, men demonstrerer bare sin egen uvitenhet, som jeg forsøker å forklare, samt vise to eksempler på.
I stedet for å la våset ligge og bruke tiden på fornuftige ting tar jeg opp tråden men da blir det bare tyst.
Alle disse som skal “avsløre” hvor “utspekulerte” ININ er, er så fullstendig ute og kjøre.
Tilbakekjøpsprogrammet er liksom et “desperat” forsøk på å dytte kursen oppover med bakgrunn i en eller annen utspekulert plan.
Det burde være opplagt at dette er aksjer som de benytter som oppgjørsmiddel ved oppkjøp av nye selskaper. Men det er det ikke for denne gjengen. Ved å kjøpe aksjer i markedet mener de opplagt at kursen er lav, men det er jo på ingen måte noe noe klanderverdig i det.
Martins synes det var kritikkverdig at det ble lagt til grunn en kurs høyere enn markedskurs (2,8 vs typ 2,2) ved implisitt verdsettelsen på 92 mill av NIG. Da surrer man noe fryktelig, men det står ikke i veien for å kaste ut bastante påstander (det er jo selvsagt ikke noe paradoks).
Som du nevner, Ukraina-tråden liker jeg å følge, så det finnes utvilsomt oppegående folk her også.
Som du skriver har jeg en liten aksjepost her, som overhode ikke står i stil til tiden jeg bruker på dette forumet.
Jeg har det alt vesentlige av mine midler (over 80%) i fem aksjer KIT, EPR, AFG, MULTI og TGS, som jeg har sittet i gjennom flere år, med unntak av TGS som jeg ganske nylig kjøpte etter å ha solgt PROT.
Disse selskapene durer og går og jeg engasjerer meg ikke i forum her. ININ begynte jeg å følge av faglig interesse men synes nå også det er litt spennende å se hva de får til kommersielt.
Jeg kan sikkert bli krass og nedlatende selv av å vasse rundt i dette gørret, så et nyttårforsett for meg må være å bruke mindre tid på dette forumet og heller la de andre røre i vei med sine teorier.
5 Likes
Jeg skjønner ikke hva du vil med dette. Innlegget ditt fra 29. juni har jeg som vi ser allerede svart på. Tilnærmet alle selskaper i oppstartsfase har en slik tekst som de banker i gjennom ved GF. Da har de alle verktøy tilgjengelig når de skal kjøpe opp selskaper de neste to årene. Noe annet ville være uklokt. Nå tror jeg at jeg snart har brukt opp dagens dose med ININ-skriverier.
1 Like
De går altså i gang med et nytt tilbakekjøpsprogram, opptil 10 millioner. Det er to viktige brikker som gjenstår i arbeidet med å bygge opp denne gruppen etter den nye strategien: 1) et TIC-selskap som skal fungere som plattform for Inspekt AB, og 2) kommersiell/finansiell partner for Elop technology. Jeg antar disse aksjene skal benyttes for erverv av et slikt TIC-selskap. Fra tidligere programmer har de fremdeles 3,2 millioner aksjer, så ca. 15 millioner kroner har de anslagsvis til rådighet. Utover det må de trykke opp nye aksjer, eller finansiere på annen måte. Inspekt AB har som ambisjon å omsette for 500 millioner i 2026. Det virker voldsomt hvis dette kun baseres på organisk vekst i et selskap som er blitt kjøpt opp for snaue 20 millioner eller der omkring …
Selv om Elop technology brenner cash, og for øyeblikket mer cash enn NIG drar inn, og selv om kontantkassa ikke er bunnløs, - den er kanskje på ca. 60-70 millioner ved endt q4 ifølge noen spede forsøk på kalkyler lenger opp i tråden-, så er de tydeligvis så sikre på at de har kontroll på kontantstrømmen at de kan tillate seg å bruke opptil 10 millioner på denne måten. For å bli cashpositiv i løpet av 2023 må enten bidragene fra NIG, Hadeland (og Inspekt) øke, eller så må proppen tettes i Elop technology. NIG har signalisert sterk vekst og Elop tech har justert kostnader og oppdatert produkt etter det første møtet med virkeligheten i det kommersielle markedet. Så begge deler virker sannsynlig.
NIG guider dobling av omsetningen fra 2022 til 2023, fra 150 til 300 millioner, og oppgir at de har en resultatmargin på 8-9 %, med ambisjon om å ligge på rundt 10 %.
Anleggsbransjen er kapitalintensiv med store investeringer og avskrivninger, men Rail Production virker å ha valgt en rimelig asset light modell med blant annet JV med etablerte entreprenører og underentrepriser i større prosjekter der de bidrar med personell med spesialkompetanse ( =gode rater), snarere enn produksjonsmidler. De andre delene av NIG virker å være langt mindre kapitalintensive. For NIG + Hadeland kan man anta et overskudd på ca. 25-30 millioner for 2023, og 15 millioner for proforma 2022. Med dagens verdsettelse gir det en P/E (eg. P/EBT) på ca. 15 for 2022 proforma og under 10 for denne delen av gruppen alene for 2023 estimatene. Dette burde også gi en god kontantstrøm, selv om vi ikke har hele bildet her. Hvis man legger ned hele Elop tech, er ININ altså en gaselle-bedrift med sterk vekst og meget lav P/E (i motsetning til Simplifai).
For Inin som gruppe guides det 0,5 milliarder omsetning i 2023, opp fra 0,2 for proforma 2022, basert på organisk vekst, uten at jeg helt skjønner hvor de resterende ca. 150 millionene utover NIG + Hadeland skal komme fra. Ved ytterligere planlagte oppkjøp, og sikkert også utvanning, kan omsetningen gå opp til 1 milliard allerede i 2023.
Sistnevnte må man ta med en klype salt foreløpig, men ut fra disse tallene kan man trekke slutningen at enn så lenge er det Elop technology som ødelegger for resultatene. I lys av dette kan man lese fotnoten på sliden over som fører oss over til punkt 2). Her står det at de søker en kommersiell/finansiell partner for Elop tech.
De har sagt lite om hva vi har i vente her, bare at de har engasjert et konsulentfirma for å gjennomføre denne prosessen. Men når de med stor selvsikkerhet kjøper aksjer i markedet for sannsynligvis å finansiere TIC-kjøp uten noen bekymring over kontantsituasjonen, kan man anta at dette trekket vil hjelpe til med å fjerne noe av Elop tech’s negative bidrag til kontantstrømmen på regnskapet til ININ. Som et ytterpunkt kan man tenke seg at hele Elop technology selges, og at Inspekt inngår en leasingavtale el. for bruk av skanneren. I andre enden av skalaen kan man se for seg at en annen aktør tar f.eks. Multrawheel-prosjektet videre (der det nylig er blitt innvilget patenter) og dermed avlaster Inin for en del kostnader mot at IP-rettigheter deles. Mest sannsynlig er kanskje at Inin fortsetter som deleier sammen med noen andre i et mer selvstendig Elop tech. Det er på bakgrunn av dette man må se navnebyttet som nylig ble foretatt.
Siden nytt tilbakekjøpsprogram nå lanseres, virker det som vi kan vente en avklaring på punkt 1) og muligens også punkt 2) om ikke så lenge. Særlig hva 2) innebærer blir interessant å få avklart. Det er foreløpig temmelig kryptisk. Når man ser på stolpediagrammene med milliardomsetning over må man huske på at når 1) og 2) er gjennomført vil selskapet sannsynligvis se veldig annerledes ut, kanskje så annerledes at ledelsen ikke vil bli målt på hvordan de presterer opp mot denne guidingen fordi den ikke lenger er relevant. Når det er sagt er det et slags gulv å finne når ett av selskapets tre bein alene gir en mer enn høy nok EPS til å forsvare en mye høyere prising. Så får man håpe at selskapet ikke ødelegger verdier ved å kaste for mye gode penger etter dårlige i andre deler av selskapet. I så fall ødelegger de for seg selv også, siden ledelsen er storeiere i eget selskap.
Angående finansiering får man jo inn 50 mill om 2,5 år. På samme vis kan man kanskje inngå oppkjøp med finansiering skjøvet ut i tid. ININ bør også være kvalifisert til en grei kredittramme hos en bank.
Da kom svar på punkt 1) i innlegget mitt veldig raskt. Det ante meg at det ville blir et svensk selskap, siden de har valgt å kalle TIC-delen Inspekt AB. Kontroll av sveiser virker umiddelbart litt perifert som match mot Elop technology. Men i større grad enn tidligere kjøper de virksomheter hvor Elop insight kan inngå på sikt. Sveising er, i motsetning til betongarbeider, gjennomregulert,
når det gjelder TIC. Like viktig som omsetning og positive resultater (de to siste årene - endel rødt før det igjen), er godkjenningene som Inspekt AB også kan bruke i Norge og Finland. Det står ikke noe om betingelser for oppkjøpet, men med omsetning 20 mill, resultat ca 2 mill., burde dette være gjennomførbart med aksjene de allerede har, + tilbakekjøpsprogrammet + litt til (evt. en eierandel mindre enn 100 %). En annen ting er at med dagens omsetning vil det ta en liten evighet å kjøpe aksjer for 10 mill i markedet. Da kan de eventuelt gjøre som tidligere med kjøp via book-building utenfor børs. NSKAB kan friste med godkjenninger, ININ kan friste med gode muligheter for å ekspandere TIC-virksomheten til NSKAB.
Den finansielle stillingen burde være tilfredsstillende når de kan tillate seg enda et slikt tilbakekjøpsprogram.
De har som uttalt ambisjon å bli cash positiv i 2023. Dette er et mål de har hatt helt siden introduksjonen på børs i 2020, og det blir gjentatt på siste presentasjoner.
Hvis man ser på estimatene for proforma 2022 kan det virke som om det slett ikke er langt unna målet allerede i dag (og 2023 er jo ikke så langt unna …).
På presentasjonen for 1H 2022 viser de et estimat for 2022 proforma (inkl NIG og Hadeland) med omsetning 208 mill og EBIT - 26 mill., som gir EBIT-margin -13 %.
På presentasjonen fra november er omsetningsanslaget 0,2 mrd, altså i hovedsak uforandret, men anslaget for proforma 2022 EBIT er nå - 5 %, som gir EBIT på ca. - 10 mill.
Med forbehold om grove avrundinger som gir misvisende tall så kan det virke som om 2H 2022 går en del bedre enn ventet. Proforma EBIT for 1H 2022 var -17 mill. Hvis de skal nå
-10 for året som helthet må proforma EBIT være positiv ca. 7 millioner for 2H 2022. Og så har jeg lært at EBIT IKKE er meningsfull som indikator på kontantstrøm, selv om selskapet ikke betaler gjeld.
I 1H 2022 var det en differanse mellom investeringer og avskrivninger på 10 mill. Hvis man forutsetter det samme forholdet også i 2H er selskapet faktisk EBIT-positiv og tilnærmet cash nøytral allerede i 2H 2022.
Og med varslede kostnadskutt og justering av forretningsmodellen tror jeg investeringsaktiviteten i Elop tech vil måtte bli litt mer edruelig. Igjen må det tas alle mulige forbehold om ufordelaktige avrundinger når jeg baserer meg på stolpediagrammer med milliard som enhet langs y-aksen.
Hvor kan denne forbedringen komme fra? En mulig bidragsyter er omsetning i Elop technology. I presentasjonen for 1H 2022 viser de inntekter på 0,8 mNOK for 1H og guider 2 mNOK for 2H 2022.
Tilsammen guidet 3 mNOK for 2022.
På presentasjonen fra november ser vi at antall kvm. skannet har nærmest eksplodert i andre halvår (i oktober), sammenliknet med 1H.
Det ble børsmeldt ordre på 11 000 kvm i Italia nylig. Videre har det utført et oppdrag i Kanada for skanning av 9 000 kvm på en bro. Antall inspeksjoner har også økt markant i oktober. Så selv om markedet tydeligvis tror noe annet synes jeg det virker som de greier å stable på beina en levedyktig forretningsmodell.
2 Likes
Selv om denne gruppen begynner å få mange bein å stå på har jeg sagt at jeg vil se tydelige tegn på at skanneren benyttes i kommersielle oppdrag før jeg anser dette selskapet som et interessant investeringsobjekt (ut over mikroposten min). På siste presentasjon viser de en interessant oversikt i så måte. Fra januar til oktober 2022 er det blitt utført ca 130 inspeksjoner på til sammen ca 70 objekter for drøyt 20 kunder. Hvis jeg forstår denne oversikten riktig så er det langt høyere enn jeg tidligere har antatt. Det betyr blant annet over 6 inspeksjonsoppdrag per kunde i gjennomsnitt. Som igjen burde bety at kunden ser verdien av tjenesten de kjøper.
Sintef leder et prosjekt som skal finne løsninger for å øke brukstiden på eksisterende betongkonstruksjoner i stedet for å rive og bygge nytt. Målet er å bidra til at næring og samfunn sparer minst 100 milliarder kroner og det nasjonale klimagassutslippet reduseres med minst 10 000 tonn de neste ti årene. Prosjektet har totalt 20 partnere, og Elop Technology, Equinor og Proxpect Drones er næringslivspartnerne med størst rolle. Totalbudsjettet er på 63 millioner kroner, med 34 millioner fra Grønn plattform.
1 Like
Etter at de presenterte den nye strategien har jeg begynt å interessere meg litt mer for denne som et investeringsobjekt. CEO sier på siste presentasjon at de ikke har behov for å hente kapital for å sikre videre drift. En annen ting er om de henter kapital for å gjøre et oppkjøp av en helt annen størrelsesorden enn det vi har sett hittil. Men å være avhengig av å hente kapital i dagens marked for å holde det gående ville være uheldig. Jeg gjorde et forsøk på å vurdere kontantsituasjonen lenger opp i tråden. Det var ganske fort og gæli’. Jeg gjør et nytt og forhåpentligvis bedre forsøk i oppstillingen under. Oppstillingen er etter min mening svært konservativ og skraper da akkurat i bunnen før de siste 50 millionene fra Simplifai kommer. Man trenger selvfølgelig en større buffer i praksis, men sånn blir nå resultatet av øvelsen.
Jeg kan skrive litt om endringene jeg har gjort i oppsettet. Blant annet er drift q3 forbedret fra 19 (=kontansttrøm q2) til 13,5. Kontantstrøm for oppgjør NIG/Hadeland er endret med 10 millioner.
Som et R&D-firma har Elop technology kostnader som de fører på kapitaliserte kostnader. Disse kostnadene hoper seg opp i balanseregnskapet som «goodwill» i stedet for å belaste resultatregnskapet. På den annen side inneholder regnskapet nedskrivninger som ikke representerer en reell kontantstrøm ut av selskapet. Hvis man tar EBITDA+kapitaliserte kostnader bør man få et godt bilde av kontantstrømmen som kreves for å holde selskapet gående, siden det ikke har gjeld. (Innspill mottas med takk). EBITDA for 1H 2022 var -19,8 millioner og kapitaliserte kostnader var 12 millioner. Det gir et kapitalbehov på 31,8 millioner per halvår, 15,9 millioner per kvartal, for å holde det gående. Sammenlikner man dette med oppstillingen for kontantstrøm i regnskaper stemmer dette veldig bra. Kontantstrøm for opex er 18,8 millioner og for investeringer er den 11,98 + 1,2. Til sammen en kontantstrøm på 32 millioner.
Ser vi på presentasjonen for 1H 2022, guider de en EBIT på – 19 millioner, en forbedring på 5 millioner (bilde i tidligere innlegg). Hvis vi forutsetter samme kostnader for avskrivning og samme kapitaliserte kostnader som i 1H, kan vi med resonnementet over utlede en EBITDA på 19-4,112 = 15 millioner, og en EBITDA+kapitalisert kostnad på 15+12 millioner, som gir 13,5 millioner per kvartal. På presentasjonen fra november ser vi i tillegg noen indikasjoner på at 2H har gått enda bedre enn guidet i 1H-presentasjonen.
I tillegg kommer bidragene fra NIG og Hadeland, som antas å inngå i regnskapet fra og med q4. Disse selskapene er av en karakter der investeringer og avskrivninger burde jevne seg ut over tid, selv om det kan være avvik fra kvartal til kvartal. En annen ting er at særlig deler av NIGs aktivitet sannsynligvis er svært sesongavhengig. Dette jevnes ut over året for enkelthets skyld.
En annen justering er kontantstrømmen for oppkjøp av NIG og Hadeland. Oppgjøret det for det meste i aksjer. Ved en nærmere titt på regnskapet ser jeg at ca. 10 millioner er blitt belastet kontantstrømmen for q2. Resten av aksjene kommer med i regnskapet for q3. Posten for oppgjør NIG/Hadeland er dermed justert fra 45 til 35 millioner.
Generelt forutsettes det videre INGEN forbedring i NIG, selv om de guider dobling av omsetning for 2023 i november 2022 og en helt marginal forbedring i Elop tech. Med disse svært konservative (?) forutsetningene holder de det nesten gående til resten av pengene fra Simplifai kommer. En annen ting er at hvis f.eks. Elop tech gjør det så dårlig som jeg har forutsatt vil ytterligere grep gjøres her. De kan selge Elop tech og sitte igjen med et lønnsomt selskap med lave multipler og sterk vekst.
Betingelsene for oppkjøpet av NSK er ikke kjent. Ved oppgjør 100 % i aksjer må det forventes noe trykking av aksjer i tillegg til det de kjøper i markedet (men ikke så mye). En annen mulighet er at eierandelen begrenses til f.eks. 65 %, som virker som en bevisst strategi.
På bakgrunn av denne øvelsen synes jeg det virker som et realistisk mål å være cash positiv i løpet av 2023.
2 Likes
Supert dette! Gøy å se kreditering til ELOP Technology her, da ble det kanskje litt markedspenetrasjon for Veidekke prosjektet allikevel da.
Har ikke noe med Veidekke å gjøre dette, men derimot med Sintef og Equinor. Det kom en litt mer utførlig tekst om prosjektet på Elop.no i går, der vi blant annet kan lese om flere av samarbeidspartnerne.
Elop har jobbet med både Sintef og Equinor tidligere.
Ang. Equinor.
Equinor er en stor eier av store betongkonstruksjoner. Elop har samarbeidet med inspeksjonsfirmaene som Equinor bruker for eiendelene sine (Aker Solutions, NAS, Rakon og Linjebygg).
Først testet de teknologien på «det skjeve tårnet i Jåttåvågen», et tårn som opprinnelig ble bygget som en test for å vise at en konstruksjonsteknikk som var planlagt brukt på Trollplattformen (verdens tyngste flyttbare menneskeskapte konstruksjon) var gjennomførbar.
Deretter testet de den sammen med Linjebygg på en plattform ute i Nordsjøen. Fra børsmeldingen til sistnevnte sies det «It is part of Equinor’s strategy to increase effectiveness, speed of testing by using non-destructive techniques, increase inspection scope and have thorough inspections.
At de fortsetter samarbeidet med Equinor er derfor gledelig. Forskningsprosjektet med Sintef er lett å forene med Equinors uttalte strategi over.
Ang. Sintef.
Elop har jobbet med Sintef tidligere. Bl.a. på et forskningsprosjekt på en bro som skulle rives i Sverige, Kalix-bron. Dette er et forskningsprosjekt som involverer en rekke sentrale aktører innen FDV av infrastruktur i Norge og Sverige, inkludert universiteter og entreprenører, og altså Sintef. Elop er med som en av to teknologileverandører. Fra artikkelen under.
«– Vi håller på att optimera metoder för att undersöka broars status. En av de mest innovativa – där vi är bland de första i världen – är att vi med hjälp av ultraljud och fotogrammetri mäter sprickbildning och kan se hur djupa sprickorna är, förklarar Gabriel Sas, professor i byggkonstruktion vid Luleå tekniska universitet.»
https://www.iperspektiv.se/spaning/2022-01-14-hur-lange-haller-en-bro
Ang. forskningsprosjektet
I tillegg til beskrivelsen som Do2do limte inn over er det interessant å se hvilke andre aktører som skal ta del i prosjektet. Det er andre byggeiere innen industri og energi, videre har vi rådgiverne (som også kan utføre inspeksjonsoppdrag) som f.eks. Norconsult og Muticonsult, entreprenører (som kan utføre betongrehabilitering på bakgrunn av det som blir avdekket ved inspeksjon) som f.eks. Consolvo. Og til slutt teknologileverandørene. Elop er her den eneste aktøren som henvender seg mot inspeksjonsdelen, mens prosjektet også involverer f.eks. Maipei, som leverer produkter som entreprenøren kan bruke ved rehabilitering. Prosjektet involverer kort sagt hele næringskjeden fra byggeier som bestiller inspeksjon, med tilhørende teknologi) til eventuell rehabilitering, med tilhørende teknologi.