En bedrift som Kitron vil jo da velge å ikke få tilskuddet, og en konkurrent som tar tilskuddet får statlige subsidier. Det er da konkurransevridende?
Konkurrenten som aldri betaler utbytte? Har Kitron i det hele tatt fått tilskudd?
Rammebetingelsene gjør at bedriftseiere tar de valgene som er mest logiske for dem. Å benytte seg av dem er ikke å drive dårlig, det er å drive bra. Derfor må man være forsiktig så man ikke gir incentiver til en bedrift for at de skal drive med underskudd.
La oss ta en musiker som drar på turne. Hvis personen får tilskudd på 1 million, men må betale tilbake hvis turneen går med overskudd, så har musikeren alle incentiver til å ansette partner eller barn eller foreldre som turnemanager med årslønn på 600 000kr (eller hva bransjestandard er), og forsøke å involvere flere personer i familie og vennegjeng slik at de kan få betalt, i stedet for at ting gjøres på dugnad eller man gjør ekstrajobben selv. Hvorfor? Fordi før de drar ut vet man ikke hva resultatet er. Så det å sørge for at man selv får penger uansett hvordan det går er viktigst.
Hvis man derimot får penger som engangstilskudd, fordi staten mener det er viktig, så har man mange incentiver for å vurdere kostnader aktivt, og gjøre ting billigst mulig, fordi ikke bare kan man beholde overskuddet, man kan reinvestere og man vet ikke om man får støtte neste gang osv. Det kan også bakes inn i tilskudd incentiver til å drive med overskudd, hvor man gjør det lettere for musikere som leverer ett overskudd (vellykket turne) å få støtte neste gang (fordi det faktisk fungerte). Da har du bedre incentiver til å lykkes, kontra venstresiden som ønsker å gi deg incentiver for å mislykkes.
Mange bedriftseiere og ledere har gjort store kostnadskutt og gjort mest mulig for å kutte kostnader. Hvis incentivene var der for at de skulle gå med mest mulig underskudd i 2020 så ville de selvsagt tatt helt andre valg - rammebetingelsene ville vært annerledes.
Bare så det er sagt (igjen), jeg mener ikke at regjeringen (eller opposisjonen) lagde gode regler for støtte. Jeg ville gjerne hatt det vesentlig annerledes.
Ingenting galt med å både gi ekstremt billige lån tilgjengelig for bedrifter, og samtidig ha direkte støtteordninger. Men å gi lån som skal ettergis og bli til støtte hvis du klarer å gå med underskudd blir bare helt feil for min del.
2 Likes
Dette synes jeg var en veldig interessant diskusjon på politikk-tråden, og i høyeste grad legitim. Hvordan staten forvalter og bruker fellesskapets midler, i denne sammenheng kompensasjon/tilskudd/erstatning er alltid viktig å vurdere.
Det er 2 artikler på NRK det siste halve året som jeg synes har fått veldig lite oppmerksomhet, også på et forum som dette. Den ene, som handler om corona-støtte, peker på et tilsynelatende misforhold mellom hva enkelte selskaper bidrar med (av skatt til fellesskapet) og hva de har mottatt (av støtte under pandemien): NHH-beregninger: De betalte 333 mill. i skatt over 5 år – har fått 1,4 mrd. i støtte – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
Dette er selvfølgelig et ytterpunkt, og vurderer i liten grad konsekvensene dersom de samme selskapene IKKE hadde fått støtte.
Den andre artikkelen retter søkelyset på at en stadig større andel av markedsinntektene i Norge kontrolleres av en engere krets: Trodde du Norge hadde små økonomiske forskjeller? – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet hvor SSB har beregnet at hver 5. krone i dag går til den rikeste ene prosenten i landet.
Avstanden mellom fattig og rik i Norge øker og forholdet sammenlignes med USA. Dette er analogt med utviklingen i resten av verden, hvor særlig pandemi-året 2020 har fått formuene til verdens rikeste til å skyte i været samtidig som andelen av de som regnes som verdens fattige har doblet seg.
Jeg håper våre hjemlige politikere har hatt nok verktøy til å forhindre eller begrense at noen, i dette tilfellet de som fra før har aller mest, har profittert på støtteordninger personlig. Det er imidlertid sjelden man ser en øvre grense for grådighet, så jeg er på generelt grunnlag skeptisk til å la markeder regulere seg selv fritt uten tilsyn og revisjoner.
3 Likes
Det er relativt store selskaper med mange ansatte som leverer resultat på bunnlinja nær null - og som så blir svært hardt rammet av pandemien, så de blir tvunget til å stenge ned og få enorme tap. Det virker da rett og rimelig at staten tar en del av denne regningen, siden vi snakker om “dugnad” osv. Man betaler ikke støtte til bedriftene for at de skal betale skatteinntekter på overskuddet, men fordi man vil beholde arbeidsplassene.
Men problemet man kan diskutere (og hvor jeg ikke likte kompensasjonsreglene) er om man har truffet bra med støtteordninger for å redde arbeidsplasser.
Man kan sikkert si at man bare kunne latt hurtigruten og color line og noen hotellkjeder gått konkurs, og investorene tapte alt, og så fikk noen andre starte opp etter pandemien hvis man ville. Men, det ville føles ganske urettferdig at byrden skal fordeles så skjevt når det store flertallet av norske arbeidstagere bare har fått bedre råd og blitt nektet å dra på ferie mens de må være på hjemmekontoret … det er liksom ikke noen stor byrde i forhold til at staten endrer på alt over natta og plutselig er hele forretningsmodellen din ødelagt og arbeidsplassen har ingen arbeidsoppgaver av betydning.
Som jeg argumenterte med i fjor: jeg ville hatt tilleggsskatt under pandemien for alle som ikke gikk ned i inntekt, for å dekke opp for kostnadene ved ekstrakompensasjon til de som ble rammet. Det ville vært en dugnad av betydning, hvor alle bidro. I stedet så sitter det store flertallet og er ikke rammet økonomisk i det hele tatt, og klager over at noen få bedrifter som har fått enorme problemer faktisk fikk støtte.
Jeg leste artikkelen, men forsto ikke nøyaktig hva de målte. Målte de 20% av alle inntektene i landet, eller målte de 20% av inntekt som ikke er lønnsinntekt?
1 Like
Det er noe jeg har prata om i flere år nå. Spennende å se at Høyre drar det fram. Taktikken deres hittil har jo bare vært å legge ned alt i distriktene å flytte det til byene.
Det må jo være aktuelt for ganske mange å kunne jobbe i mindre byer og tettsteder med vesentlig lavere boutgifter samtidig som man har en godt betalt jobb. Regnet på det selv og kom fram til at jeg og samboeren måtte tjent minst 14k ekstra i måneden* for tilsvarende bosted i Oslo-området. Og i tillegg brukt mer tid på reise.
*Med dagens rente på rundt 1,5%, går renten opp blir differansen enda større.
1 Like
De burde få ned boligprisene i Oslo ved å flytte stortinget til Tromsø. Og alle lobbyister og organisasjoner og statlige ansatte som “må” være i nærheten kan flytte etter.
Kan du velge en by med bedre plass til å vokse enn Tromsø plz? 
Jeg tenkte den var beste alternativ av norges nordligste byer 
Tromsø lager jo en helt ny bydel snart. God timing det 
2 Likes
Troen på at noen få sentralplanleggere i staten skal være i stand til å rettferdig fordele penger for å kompensere for lockdown er ren utopi. Det funket ikke i Sovjet og det vil ikke fungere i Norge. Får håpe at folket sier nei til kommunisme/lockdown neste gang, da slipper vi dette problemet.
2 Likes
Funker alltid for de rikeste, hver eneste gang
Les det jeg skrev en gang til…
Nei til kommunisme? Jeg syntes jeg så Rødt oppe på 9% her om dagen.
Slik blir det når milliardærklubben Grei har fått styre landet i 8 år,
2 Likes
De har beregnet “markedsinntekt” som summen av lønnsinntekter, næringsinntekter og kapitalinntekter. Originalartikkelen Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser - SSB er lang, men kanskje interessant lesing.
1 Like
Det som slår en når man ser statistikk over ulikhet, som målt i inntekt og formue, er den store stabiliteten i veksten helt siden 1980-tallet. Noen merkbare hopp og fall har det vært gjennom skatt på utbytte fra 2006 og i kjølvannet av finanskrisen 2008/2009. Men sett bort fra dette har ulikheten økt jevnt og trutt med skiftende regjeringer. Dette er en internasjonal trend som norske politikere vanskelig kan gjøre noe revolusjonerende med.
Støre går til valg for å redusere ulikheten. Et av de viktigste virkemidlene er å heve formueskatten med 0,25 prosentpoeng tilbake til 1, 1 prosent. En såsiss i slaktetida.
Det beste Støre kan håpe på er å redusere VEKSTEN i ulikhet. Skal de rødgrønne virkelig redusere ulikheten i Norge, må de trolig ha drahjelp fra en ny finanskrise og et solid børskrakk. Det er neppe noen tjent med.
Ap og Høyre er med sans for konsensus, kontinuitet og brede forlik i den store sammenhengen to sider av samme mynt.
4 Likes
Skulle likt å sett en sammenlikning av rentenivå siden 1950 og utviklingen i ulikhet.
Tipper man ganske enkelt ser en ganske sterk korrelasjon.
For USA sin del, så er det en sterk korrelasjon mellom svake fagforeninger og større ulikhet. Jeg tenker dog at mye av “problemet” her er globalisering som har ført med seg en race-to-the-bottom når det kommer til skattelegging av bedrifter og det samme gjelder lønninger.
3 Likes
Den kanskje største forskjellen mellom USA og Norge er vår relativt finmaskede velferdsstat der alle får gratis tilgang til goder som skole/utdanning og helsevesen. Våre fellesgoder inngår vanligvis ikke i statistikk om ulikhet.
5 Likes