Nei, folk vet ikke best selv, vi må ha mer sensur, og mer kontroll, så ikke folk blir påvirket i feil retning.
2 Likes
Utrolig godt poeng dette her👍
1 Like
Er det ikke nettopp sånne ting de tar med seg i regnestykkene når de regner på samfunnskostnad? Det er fordi det er så mye bruk av skjønn at man i praksis kan forsvare all mulig politikk ved å vektlegge ting slik man ønsker. Hvis man ønsker ett annet resultat så kan man ta med mer, eller mindre, og justere resultatene slik man vil ha dem ?
Les fra side 14 og utover. De tar jo med en del her vel ? Eller?
Reisetiden er likevel en
samfunnsøkonomisk kostnad, fordi tiden ellers kunne
blitt benyttet til noe mer verdifullt enn transport, enten
dette er arbeid eller fritid. Prioriteringsmeldingen20
> slår fast at pasientens tidsbruk har en verdi og skal
> tallfestes og tillegges vekt ved prioritering
For å beregne samlet reisetid til sykehuset, har vi først
sett på antall sykehusbesøk for innbyggerne på
Helgeland i 2017. Når vi ser samlet på
døgninnleggelser, dagbehandling og polikliniske
konsultasjoner, viser data fra Helsedirektoratet at en
gjennomsnittlig Helgelandsbeboer oppsøker
Helgelandssykehuset 1,17 ganger per år. Dersom vi
holder Bindal utenfor analysen fordi Bindalsbefolkningen oftest søker til Namsos for
spesialisthelsetjenester, øker tallet til 1,28 ganger per
år. Vi legger til grunn at alle i Helgeland uavhengig
av hvilken kommune de er bosatt i, har samme
gjennomsnittlige antall sykehusbesøk. Dette er en
forenkling, da det kan finnes lokale variasjoner i dag,
men det er ikke mulig innenfor dette prosjekts ramme
å si noe om hvordan disse variasjonene vil utvikle seg
over tid.
TØI viser til to ulike tidskostnader; én for alle reiser
(båe fritidsreiser og tjenestereiser), og en for
tjenestereiser**. Det kan argumenteres for at de fleste**
> reiser til sykehus skjer i arbeidstid, og at reisetiden
> således fortrenger arbeidstid. Da vil det være mest
> riktig å benytte satsen for tjenestereiser. Imidlertid kan
man anta at mange pasienter og en del ledsagere
eller besøkende ikke er i lønnet arbeid, og enkelte vil
ta igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Som en
konservativ tilnærming har vi derfor benyttet satsen
for alle reiser, som er 171 kroner per time, målt i
2009-kroner.
Ja
Det der er jo riiimelig drøyt eksempel. De tar rett og slett ikke med at pasienten da ikke får jobbet (og ikke får lønn og at staten må betale sykepenger) og at bedriften enten må ansette en vikar, gi noen overtidsbetalt, eller lignende. Selve kostnaden til reisen er jo stort sett triviell.
De tar jo med de tingene, de bare vektlegger det lavt som sagt. De er pålagt å regne på det, men - man kan velge å være “konservativ” - eller det motsatte - og da får man nok fort det resultatet man ønsker.
En beregning gjort av senterpartiet kontra høyre, bestilt av politikere som vil ha lokalsykehus kontra de som vil ha sentralisering, gir nok fort forskjellige resultater - helt objektive og nøytrale selvsagt, men merkelig nok er sluttresultatet noe som favoriserer det du allerede tror på og ønsker deg. Fint med utredninger sånn sett, da har man jo “udiskutable fakta” å henvise til.
Ja, helt klart, her er det mao Om oss - Oslo Economics som har gjort analysen og da gitt datagrunnlaget som benyttes for å finne ut om man skal ha lokalsykehus eller hvor et sentralt sykehus i Nord-Norge skal ligge.
1 Like
Svenske tilstander
Forstår ikke hvorfor de uten kapital finner seg i dette, må være fordi de synes det er vanskelig å sette seg inn i.
1 Like
Først og fremst fordi det slett ikke er enkelt å skjønne greia om man ikke bruker mye tid
4 Likes
- De skjønner det ikke.
- De har mer enn nok med sosiale medier.
- De lurer enda på hvilket kjønn de er.
2 Likes
Når alternativet er økonomisk kollaps, så lar man fort de rike bli rikere. Det er den billige prisen å betale for at ikke alt skal falle sammen. Flere her argumenterte i fjor for at det var bedre å la økonomien kollapse og bedrifter gå konkurs, og skape en kollaps i boligmarkedet, enn å støtte opp om finanssystemet. Og siden vi ikke kan A/B teste virkeligheten, så vet man ikke om det ville vært bedre eller verre.
Det er mange som snakker om økonomisk ulikhet som om det er verdens største problem. Men i en krise som dette er økt ulikhet en direkte konsekvens av å forsøke å redde økonomien. To sider av samme sak: politikerne i USA kom ikke sammen og gjorde nok for å redde økonomien i fjor, mye fordi det var ett valgår. Sentralbankene slo til og “gjorde alt” - noe som hadde en rekke positive OG negative effekter. Ville alternativet - en kollaps - vært bedre?
Kanskje for noen, men ikke for majoriteten vil være min påstand. Akkurat som den var i fjor. Men dette kommer jo bare an på hva man tror, vi får ikke testet “hva hvis?” scenarioer.
The Fed’s policies have helped generate jobs and reduce unemployment, which was their goal. In the process, however, the Fed has accelerated the decades-long increase in economic inequality by helping increase the wealth of people at the top far more than it has increased the wealth of working-class Americans.
100% korrekt.
Så da er spørsmålet, foretrekker man større arbeidsledighet og færre jobber - og som en konsekvens, mer sosial uro, mer kriminalitet, en krise i boligmarkedet, en finanskrise ? Eller godtar man større ulikhet?
Jeg tror de aller fleste, hvis de faktisk setter seg inn i dette, sier at større ulikhet er en veldig grei pris å betale for at systemet fortsetter å fungere tålelig bra. Så får man heller forsøke å gjøre noe med ulikheter i ettertid (som å heve skattene for internasjonale bedrifter, heve skatt på dødsbo, heve skatter på dyre eiendommer, heve skatt på bedrifters overskudd og utbytte, og kanskje til og med implementere den dummeste av alle skatter - formueskatt på arbeidende kapital).
Årsaken til at venstresiden generelt gjør det bra politisk, og marxistisk tankegods er på frammarsj for tiden, er at folk ikke setter seg inn i problemstillingen. De leser en overskrift “økte ulikheter” og tenker “det er urettferdig og slemt.” Men konsekvensene? Alternativet? Det skjenker man ikke en tanke. Da må man jo forsøke å forstå problematikken, noe som er vanskelig.
2 Likes
Blir ikke dette litt «la dem spise kake»? De uten kapital har vel ikke noe de skulle ha sagt?
De kan stemme på politikere som forsvarer deres interesser. Som alle andre i samfunnet.
Eller gjøre voldelig opprør selvsagt.
En stor andel fattige er voldsomt negative til omfordelende skatter og en annen stor andel stemmer ikke. Jeg tror begge disse fenomenene ønskes velkommen og forsterkes av kapitaleiere med forskjellige virkemidler.
https://www.politico.com/magazine/story/2014/06/the-pitchforks-are-coming-for-us-plutocrats-108014/
Fra 2014. Noen milliardærer ønsker å holde freden.
1 Like
Rødt/SV i Norge da? I USA er det vel knapt noen alternativer?
Arbeiderpartiet er vel først og fremst for 20-80% De mellom 81-100% har det bedre med Høyre 
Vet ikke om noen voldelig opprør som har endt opp med at de på bunnen har fått det bedre…
1 Like
Er noen overrasket?
3 Likes
Om man vil ha slutt på slike hendelser, så er det ikke verre enn at de som identifiserer seg som noe annet enn menn mister bæretillatelsen, og får utstyret inndratt…
Stem i år!
Ta “valgomaten” du også 
1 Like
Kom over denne nå:
Multivariate analysis indicates that economic elites and organized groups representing business interests have substantial independent impacts on U.S. government policy, while average citizens and mass-based interest groups have little or no independent influence. The results provide substantial support for theories of Economic-Elite Domination and for theories of Biased Pluralism, but not for theories of Majoritarian Electoral Democracy or Majoritarian Pluralism.
Tldr; Pengene rår (i USA hvertfall).
3 Likes
De uten kapital har ikke en stemme i USA, de stemmer ikke ved valgene og blir heller ikke prioritert politisk av mange grunner, men det er nok den viktigste. Trump prioriterte dem litt i sin politikk, men ikke nok til å bli gjenvalgt.