Visse personer er det ikke vits å diskutere med, man blir dratt ned på ett usaklig nivå hvor man lett legger seg på samme nivå selv. Det er ikke ønskelig for noen parter og skaper ett dårlig klima. Jeg er ferdig for denne gang.
3 Likes
Lurer på hvor langt det får lov til å gå før det blir opprør. Tror virkelig Bezos- og Gates-dyrkerne at de 99,99 % av befolkningen som ikke tilhører den nye adelen kommer til å godta at omtrent all kapital i verden samles i hendene på et bittelite antall superoligarker?
Det er ikke minst til de superrikes fordel at de deler mer av sin ufattelige rikdom. De ønsker vel å leve i fungerende samfunn de også? Eller er det viktigere å ha 1000 milliarder på konto i stedet for 900?
Tsaren i Russland kunne unngått hele den russiske revolusjon dersom han bare hadde godtatt noen små endringer til fordel for det store flertall. Men han nektet. Vi vet alle hvordan det endte for ham og Russland.
1 Like
Starter du å jobbe i “familiebedriften” når du er 13 år, eller begynner du å jobbe i den lokale butikken når du er 13 år … hvorfor skal eierskapet til bedriften gå i arv, hvorfor skal familiemedlemmet få disse mulighetene i stedet for nabodattera som kanskje også begynte å jobbe når de var 13. Hvorfor skal man ikke la markedet bestemme hvem som skal eie bedriften når den som har bygget det opp og skapt det ikke lenger orker? Hvorfor skal det være automatikk i at den som er best egnet til å ta over er eldste barnet til nåværende eier?
Verdiskapningen kan like gjerne fortsette med en ny eier som kjøper det.
Og hvis det er lite marked for å kjøpe bedriften? Da får jo familien kjøpt det billig da.
Slik jeg ser det har vi skatt av forskjellige typer. Mulig jeg har glemt noe her da men:
- Skatt på omsetning (MVA - fantastisk bra skatt).
- Avgifter på omsetning/bruk (plastemballasje, dokumentavgift, sukkeravgift, - for å dekke samfunnskostnader og/eller vri forbruket i ønsket retning - ofte en god skattetype).
- Inntektsskatt (progressiv, en bra skatt, alle som tjener skal bidra).
- Selskapsskatt (tilsvarende inntektsskatt men for bedrifter - en skatt på overskuddet).
- Utbytteskatt (skatt på penger som forlater en bedrift og går til eierne, skattes som inntekt, for å utjevne forskjellen mellom bedriftsskatt og inntektsskatt).
- Avgifter på eierskap (NRK lisens, eiendomsskatt).
- Avgifter på aktivitet (arbeidsgiveravgift, og mange andre typer).
- Skatt på formue (dårlig skatt fordi den har negative konsekvenser for næringslivet).
- Skatt på overføring av verdier (fra privatperson som gave, skatt på arv, skatt på overføring av verdier til ideelle stiftelser, og at verdier følger en person ut av landet uten at det skattlegges når de flytter til ett annet land - skatteflyktninger, osv).
Det er i det store og hele to typer skatt som jeg mener er blodig urettferdig i dag. Den ene er selskapsskatt hvor internasjonale bedrifter tjener penger i mange land, men organiserer seg slik at datterselskaper med stor omsetning i eksempelvis Norge, ikke har noe overskudd i Norge, fordi de betaler en “teknologiavgift” eller lignende til ett morselskap i ett skatteparadis som Irland. Slik unngår de å betale samme skattesats på overskuddet som bedrifter de konkurrer med lokalt, fordi overskuddet flyttes til andre land som har lavere skatt på overskudd.
Det andre er skatt på overføring av verdier. Er du norsk eller tysk, og skaper deg en enorm formue i det landet der du bor ved å bygge opp ett stort selskap, så har du lykkes som en konsekvens av samfunnet du er en del i. Selger du selskapet ditt, eller musikken din, eller ansiktet ditt som kjendis, eller hva det enn er som har gjort deg styrtrik, så er det fantastisk bra. Og er pengene plassert i ett selskap, så betaler du utbytteskatt når du tar det ut av bedriften. Så alt ender opp som inntektsskatt til slutt (utover det du reinvesterer i selskapet, eller bedriften din, eller karrieren din). Så langt er alt bra.
Men, dette er noe du har skapt. Når du ikke lenger ønsker å ha kontroll på formuen din, så mener jeg at staten bør forsyne seg og ta en stor del av verdiene. Om dette er fordi du dør og det er arveskatt, fordi du gir det bort til en ideell stiftelse som Røde Kors eller Olav Thon som har lyst til å videreføre livsverket og overførte det til Olav Thon Stiftelsen, eller om du gir gaver til venner og bekjente for moro skyld - disse personene / entitetene har ikke skapt verdiene, og her bør staten ta en vesentlig andel fra første krone rett og slett fordi det er god omfordelingspolitikk. Satsen bør minst være det samme som MVA, men i mine øyne - helst 50% eller noe.
Jeg ser verdien i at barn som arver foreldre (før de blir 18), ektefelle som arver ektemann, osv kan utsette skatten - men ikke at den forsvinner.
Hvorfor skal barn av rike beholde 100% av verdiene foreldrene har skapt? Hvorfor skal barn av bedriftseiere få en gratis bedrift i fanget? Hvorfor skal man ikke si at de selv må skape verdier på samme måte som foreldrene måtte skape verdier. Og - er formuen stor nok - så får du en fantastisk start på livet sammenlignet med de som ikke får en arv gratis, selv om staten tar halvparten.
Noe av det jeg misliker mest med venstresidens skattepolitikk er at de skal “bare ta de rike.” For å skape ett rettferdig samfunn er det viktig at alle bidrar, og at alle skattlegges. Syntes vi som samfunn at verdiene bør omfordeles mellom generasjonene for å utjevne ulikhetene, så bør vi også alle sammen støtte opp om en høy arveskatt - inkludert på bolig, priset etter markedsverdi. Når man vil “ta de andre” men ikke bidra selv, så lukter det skinnhellighet i mine øyne.
Så er det en tilleggsdiskusjon hvordan man klarer å innføre ett slikt skattesystem uten at det ender med at alle rike blir skatteflyktninger for å unngå beskatning.
Angående formueskatt så er det ødeleggende for å kunne bygge opp bedrifter langsiktig. En ting er forskning- og utviklingsselskaper, men hvis man eksempelvis vet noe om historien til Amazon så vet man at mye av grunnen til at de er så store - og har klart å effektivisere netthandel over hele verden i så stor grad - er fordi de kontinuerlig har investert overskuddet i satsing på nye områder og ny effektivisering. Noe som ville vært fullstendig umulig med høy formueskatt. I tillegg er det selvsagt negativt at norske eiere av norske bedrifter skattes hardere enn utenlandske eiere av norske bedrifter, fordi det gir en konkurransefordel til andre. Så det er en av de minst effektive og dårligste skattene vi har. Men, fordi det “høres så bra ut” for folk som ikke forstår økonomi så er den kjempepopulær. Da kan man ha god samvittighet for å “ta de andre.” Så lenge man sørger for at bunnfradraget er så lavt at man slipper å bidra selv … at bolig verdsettes skattemessig til 25% av reell verdi er 100% patetisk. Det gjør det enda mer attraktivt å flytte formuen inn i bolig i Norge, i stedet for at penger brukes til noe fornuftig.
1 Like
Jeg føler det er en plikt å kalle marxistisk pakk for marxistisk pakk, på samme måte som det er en plikt å kalle nynazistisk pakk for nynazistisk pakk. Når du er ondsinnet og står for en forferdelig ideologi, så trenger man ikke alltid være snill og grei med folk.
Det er fordi det er en korrekt beskrivelse av virkeligheten.
Det er faktisk en av de store gåtene i Norge at det er innafor å være marxist, kommunist, stemme på Rødt, osv. Det burde være noe man skammet seg over, og ikke fortalte folk, på samme måte som hvis man var nazist.
Jeg har ingen respekt overhodet for folk som støtter en av de mest destruktive og ødeleggende ideologiene verden har sett.
2 Likes
Jeg er tilbake for @anon80503862 kommer med interessante innspill.
Vi er stort sett enige, men jeg ser noen problemstillinger. Og jeg er usikker på om du har mye erfaring med hva som ofte legges ned i SMB bedrifter, og spesielt familiebedrifter. Jeg har minimal erfaring med større bedrifter, men har lang erfaring selv og har en del “kolleger” som tilhører SMB, med hovedtyngden små.
Prinsipielt kan det som du er inne på være ett godt poeng at hvorfor skal barnet ditt ha en fordel foran barnet til nabo. Men i praksis er det større forskjeller.
Gjenganger i SMB markedet er at mye av den reelle verdien ligger i kompetansen til grunderne. Kompetansen blir ofte ført videre, døgnet rundt, eller litt flåsete sagt ungene får inn “med morsmelka”. SMB bedrifter er ofte en livsstil ikke en jobb, den livsstilen får man ikke som en vanlig 8-16 ansatt. Selvfølgelig finnes det ansatte med stort engasjement, men de ender også ofte opp som eier hvis de har interesse av det selv.
Jeg snakker av erfaring når jeg sier at ungdom med foreldre i samme bransje har veldig ofte en grunnkompetanse og helt annen tilnæring til jobben enn en som er “ny” i yrke.
Også er du inne på ett annet viktig poeng, kanskje er ikke barnet den best egnet til å ta over. Og det beviser statistikken, så på en måte regulerer dette seg selv faktisk. Veldig få bedrifter eksisterer over 3 generasjoner i samme familie. Men det er kanskje for lenge ? De fleste bedrifter overlever dog ikke 1 generasjon engang.
Når det gjelder at lite marked betyr å kjøpe bedriften billig, i så fall må man jo endre dagens skattesystem utover å innføre arveavgift. Bedrifter som i praksis ikke har ett marked for salg og sånn sett har en omsetningsverdi på 0 vil fortsatt prises på en helt annen måte av skattemyndighetene (i dag).
Og så avslutningsvis det jeg tror vil skje ved en arveavgift på eksempelvis 50% - betyr jo i praksis at bedrifter ikke kan gå i “arv”, sjeldent har “barn” råd til å betale noe slikt, og sjeldent har de råd til å kjøpe bedriften selv for ligningstakst. Og ofte i SMB markedet så har ikke bedriften noen spesiell verdi på det åpne markedet, nettopp forde mye av verdien ligger i gründeren og evt overført til barna. Så i praksis betyr det at en haug med bedrifter stadig må legges ned. Man må selge det som er av driftsmidler og varelager (også ofte vanskelig) og legge ned driften. Det er vel heller ikke ønskelig ?
Vil også legge til en ting til. De fleste mennesker har en inneboende drivkraft i å gjøre mest mulig for at barna sine skal ha det bra. Er det forskjell på å arve en bedrift (behøver ikke være gullgruve). Eller at mor og far betaler, mobilregninga, husleia osv…
2 Likes
Også driver de med rimelig kjipe taktikker. Du har et produkt som selger bra? Amazon lager en kopi, selger den til under kost til du er konk og så skrur det opp prisen.
Tilsvarende med Microsoft. De gjorde heller at programmet ditt kræsjet litt ekstra osv
Intel, gjorde livet surt for deg hvis du solgte AMD i tillegg til Intel cpu-er.
De blir tatt, bøtelagt, og kommer ut av det med gevinst samme hva.
2 Likes
Hvis du for et øyeblikk la til side trangen til å stemple folk som marxister, ville du i alle fall finne unison støtte på venstresiden for det du skriver om omfordeling. Selv hos rødt er 25% høyeste arveskattetrinn.
Ironisk nok ville du få kastet dine egne anklager om marxisme og vond vilje mot rikfolk etter deg om du fremmet synet ditt på arveskatt uten først å flagge politisk ståsted.
3 Likes
Siden om du har 0 ære og villighet til å rette opp i dine egne feilaktige påstander får jeg ta saken i egene hender.
For det første, revisorplikten slår inn med en omsetning på 6 millioner, ganske mange bedrifter ligger under det. For det andre er det ikke noe krav om å gå med overskudd. Det er krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. Det er noe helt annet enn å skape overskudd.
Det er helt rett.
Det utrolige er at du anklager meg for å senke debattnivået for så å følge opp med et personangrep.
Hvis man har forsvarlig egenkapital og likviditet får man til å betale formuesskatt. Poenget mitt står seg.
For å heve debattnivået igjen: Finnes det sammenlignende studier som viser den uheldige effekten formuesskatten har?
Jeg sendte deg en PM og gav deg muligheten til å rette opp i din feilaktige påstand. Siden det ble ignorert tenkte jeg det var innafor å påpeke feilen. Vil også påpeke at jeg ikke navnga deg spesifikk når jeg klaget over nivået, flere var involvert.
Forsvarlig egenkapital og likviditet er ikke det samme som at formueskatt ikke er problematisk, egenkapital er ikke nødvendigvis kontanter, likviditet fordrer bare en god flyt.
Usikker på hva som finnes av studier, få personer og bedrifter er villig til å gå ut å kritisere skatten pga stigma. Av egen erfaring har jeg betalt millionbeløp i formueskatt på en gjennomsnittelig industriarbeider lønn, samtidig som jeg har sett mine ansatte tjene mye bedre enn meg, bor med mer luksus enn meg, kjører finere biler, forde de betaler en brøkdel av hva jeg betaler i skatt. På 25 år har jeg betalt mer i formueskatt (selv om den ikke har vært der hele tiden) enn det er tatt ut utbytte personlig. Etter å ha levd på det som anses som fattigdomsgrensa i mange år har jeg nå bygget meg opp en solid formue (i firma) og skatten er ikke lenger ett problem. Men jeg har sett hva den betyr i en fase hvor man bygger selskap, og jeg ser hva den betyr for minstepensjonister. Jeg ser at den treffer veldig skjevt. Og jeg syns det er urettferdig at jeg privat skal skattes ekstra for at mine ansatte skal ha firmabiler, verktøy osv, mine ansatte får fordeler som jeg skattes for, forde jeg eier en bedrift hvor dette trengs for å skape verdier. Heldigvis har vi mulighet for avskrivning.
2 Likes
Slakter laksemilliardæren: - Usmakelig og trist (dagbladet.no)
Artig hvordan Cecilie Myrseth (Ap) fra næringskomiteen på Stortinget skal belære Witzøe i hvordan formueskatten virker. Hvorpå hun påpeker at den rammer ikke bedrifter for det er en personskatt. Hun beviser jo selv at hun ikke skjønner enkle økonomiske prinsipper - hvor tror hun pengene kommer fra ? Tror hun folk driter penger ? Ingen arbeidere igjen i AP, bare akademikere og karriere politikere.
Videre antyder hun at Witzøe “missforstår” bevisst. Jeg håper for hennes egen del at det er hun som “missforstår” bevisst for å fremme billige politiske poenger.
Og for å legge til her, før enkelte får helt spader. Ja jeg mener bedriften til Witzøe burde skattes hardere, men ikke med formueskatt.
"Støre: – Det blir nesten komisk når traktorer og lagerbygg blir deres betegnelse på effekten av formuesskatt. 90 prosent av det er skatt på private formuer og aksjer, ikke bedrifter. "
Støre er selv bedriftseier og vet utmerket at Aksjer = Bedrifter, privat formue er Hus og Hytter som ikke gir årlig avkastning.
1 Like
Hvor mange milliarder har Witzøe økt formuen sin med de siste 10 år?
Han kunne nok satt til side noen hundre millioner ekstra i skatt uten at han hadde sultet av den grunn.
Morsomt når multimilliardærer går ut og klager på at de må betale skatt. Spørs om de får den effekten de ønsker seg.
1 Like
Helt klart, han burde vært skattet mye hardere av skatt på verdiskaping, ikke med formueskatt.
Oppdrettsnæringen burde hatt en skattemodell som er mer lik Oljenæringen.
Så må man lære seg å skille på hva som er formue, hva som er kr og hva som er driftsmidler. Hva som bedrifter trenger for å skape arbeidsplasser og hva som ender opp til privat forbruk.
Problemet er at driftsmidler kan brukes til å skaffe seg gjeld for å finansiere privat forbruk. Derfor må det settes inn tiltak mot gjeld som finansierer privat “luksus”.
3 Likes
En annen ting å tenke på når man tapper bedrifter for å betale formueskatt er hvor mye skatt det faktisk genererer.
Dersom en bedrift går med overskudd så betaler man 47% skatt for å finansiere formueskatt. (formueskatt i seg selv ikke medregnet)
Jeg vil tro at mye formueskatt indirekte finansieres med gjeld, ihvertfall i selskaper som er i vekstfasen og ikke genererer overskudd. Men hos “vanlige” folk, eiere av smb bedrifter, pensjoniser o.l er den kombinasjon av gjeld (mindre nedbetaling på huslån etc) og dårligere kjøpekraft. Men dette er bare teorier fra min side.
Hvis man i tillegg følger Rødt sin politikk som ønsker lønnstak og 100% skatt på en inntekt over ett par millioner så begynner det å bli vanskelig å betale formueskatten for mange. Men det er jo ett kommunistisk parti, så det er jo ingen overaskelse. Derimot at så mange sier de har tenkt å stemme på dem er ytterst skremmende. De må gjerne få fungere som en “vaktbikje” men la de aldri komme til noe reell makt da de er helt virkelighetsfjerne og bygger på en ideologi som burde vært forbudt.
I Norge ihvertfall har vel det meste gått i å “flate ut kurven” helt fra start og tilpasse oss så vi kan “gå tilbake til normalen”. Er vel ingen som har snakket om å utrydde viruset helt her ihvertfall? Kanskje annerledes i USA?
1 Like
Derfor må vi avslutte “test and trace” nå som de mest sårbare er vaksinert. Alle tiltak må fjernes.
1 Like
I Oslo i hvert fall virker det meste å være tilbake til normalen for oss unge, er det noen spesielle tiltak du vil ha bort? Treningssentrene er åpne, restaurantene er åpne, kino, butikker, barer er åpne. Test and trace har jeg ikke blitt spurt om/sett siden i høst, selv om jeg har vært mye ute og spist og festet etter hvert som det åpnet igjen. Maske-reglene er fjernet de fleste steder, selv om oppfordringer gjenstår. Også i Fredrikstad var det helt som før i sommer, men var der bare en helg da. Jeg har i hvert fall ingen tiltak som påvirker mitt liv nå, vet ikke om det er store forskjeller der ute da. Det eneste er vel utenlandsreiser, som det hadde vært fint å kunne dra på igjen.
Dette er jo helt feil slik jeg ser det. Stort sett alle mener vel at dette er noe vi må leve med men at det vil gå helt fint når mange nok er fullvaksinerte.
Synes det er riktig å fortsatt teste og smittspore for at de som er smittet kan isolere seg og ikke spre smitten unødvendig videre. Det meste er jo rimelig normalt nå og dette er en veldig lav pris å betale for å holde det slik inntil større andel er fullvaksinert.
Tja, man må fremdeles sitte ved bordene sine og får ikke lov til å mingle eller danse, som i en pinsemenighet.
Heller ingen konsertert eller idrettsarrangementer er tillatt utover noen få tilskuere.
2 Likes