Her tror jeg det mye man kan si om dette temaet, for dem som har spesialisert seg på russisk samfunn. Det jeg har lest meg til som lekmann er at Russland legger stor vekt på formalia i byråkratiet. At ingen tror på innholdet er nesten helt uvesentlig. Som i det kjente sitatet som begynner sånn: “De vet at de lyver. Vi vet at de lyver. De vet at vi vet at de lyver” osv.
Når Ukraina tar ut et ammunisjonslager på Krim eller andre steder, kan de finne på å svare at det var en ulykke med sigaretter, Moskva sank på grunn av en storm osv. Ingen tror på dette. Alle vet at det er en løgn. Men dette må betraktes som en måte å fylle ut et skjema i byråkratiet på. Hvis de svarer “sigarettrøyking” som årsak kan de skylde på en tilfeldig menig som har vært uforsiktig. Svarer de at lageret ble bombet av ukrainerne fører det til at det som en byråkratisk mekanisme stilles spørsmål om hvorfor luftforsvaret ikke klarte å fange opp dette, med potensielle følger for folk lenger opp i systemet, altså de som uttaler seg/fyller ut skjemaet. Det var kanskje er litt på siden eksempel, men poenget er likevel at det i den russiske kulturen legges stor vekt på at det formelle er “på stell”, selv om alle vet at innholdet bare er bygger på løgn og tull.
Som en digresjon til dette temaet, mobilisering innebærer et tilsvarende skjemavelde. Middelklassen vet hvordan de skal fylle ut disse skjemaene for at barna deres skal slippe verneplikt. Minoritetene har ikke de samme mulighetene til å navigere opportunistisk i dette byråkratiet.
