Er det Zorro de de mislykket prøver å etterligne tro?
Hvorfor erklærer ikke Putin krig og massemobiliserer? Det er pekt på at dette ville være svært upopulært på hjemmebane, særlig blant den delen av befolkningen som ikke berøres særlig av spesialoperasjonen (hvite, ressurssterke russere). En annen ting som Kamil Galeev har pekt på er at den russiske hæren, i motsetning til den sovjetiske, rett og slett ikke er dimensjonert for full mobilisering. De har ikke en struktur og et apparat av offiserer og materiell til å ta i mot alle disse reservestyrkene. De roter det til nok, som vi ser i posten til Christian over, med de allerede engasjerte kontraktssoldatene.
En annen som slipper til på statlig russisk TV med ramsalt kritikk som viser hvorfor mobilisering ikke er et troverdig alternativ
Litt på sidelinjen men likevel aktuelt.
Har feks, Mongstad, Kårstø, Kollsnes anti missile system?
1 Like
8 Likes
2 Likes
Endelig krig igjen!
Det er upopulært å snakke om fred i et krigersk ordskifte. Derfor er det viktig.
Dette er en kronikk av Asle Toje
Jean Jaurès var sliten der han satt, sammensunket i sofaen i en kafé i Rue Montmartre. Det var kvelden den 31. juli 1914. Tyskland hadde samme dag sendt sitt ultimatum til Russland og iverksatt mobilisering. Hjulene var satt i sving og sosialisthøvdingen visste at Europa hadde valgt katastrofen.
Han hadde arbeidet frenetisk for å forhindre dette. Nå kom krigen og Paris var i ekstase. En pistol, to skudd og fredens mest veltalende talsmann var død.
Slik begynner Svante Nordin boken Filosofernas krig (1998).
I boken beskriver Nordin hvordan de intellektuelle med ett omfavnet krigen:
Som løsningen på uenigheter, men også som åndelig renselse. For hvem kan vel hvile så lenge fienden smir sine renker? Denne groteske nasjonen som legemliggjør alt som er falskt og heslig, så motsatt av oss?
Nordin beskriver hvordan filosofer og poeter meldte seg frivillig; kjøpte kornblå hussar-uniform for lånte penger og gikk i krigen i trygg forvissning om at deres sak var rettferdig og fienden svak. Det måtte da ende til en rask og smertefri seier?
For de gode må seire over de onde. Eller i det minste dø heroisk, til stående applaus fra et takknemlig folk? Media tonet ned fakta som kunne dempe de rå følelsenes makt. I et krigersk ordskifte er krigsmotstand høyst mistenkelig.
Senere skulle historikeren AJP Taylor anføre i The struggle for mastery in Europe 1848–1918 «antagelsen om opinionens godartede påvirkning på utenrikspolitikk» som en av årsakene til at Europa gikk inn i krigen med svært urealistiske forventninger.
Godheten seiret dessverre ikke. De intellektuelle krigerne var ofte sarte. De ble syke, de ble såret; de oppdaget til sin forferdelse at de ikke fikk dra hjem når virkeligheten ble for mye å bære. Mange endte opp som «en million blodige tepper» slik Scott Fitzgerald beskrev i Tender is the Night (1934).
Vel hjemme skrev de om krigens meningsløshet. Intet nytt fra Vestfronten. Reisen til nattens ende. Tartarsteppen. Den gode soldat Svejk. Farvel til våpnene. Fremmedkrigeren Ernest Hemingway skrev: «Tro aldri at krig, uansett hvor nødvendig eller rettferdig, ikke er en forbrytelse.»
Jeg nevner dette fordi krigsentusiasmen er tilbake.
I 2001 hadde det tyske satirebladet Titanic en berømt forside med jublende mennesker og tittelen «Hurra! Entlich krieg!» En tilsvarende forside ville ikke fungert i dag, fordi humoren lå i det at noen kunne finne på å velge en unødvendig krig.
På noen korte uker har jeg blitt anklaget for å være feig, en pacifist. Putin fryder seg visst når han leser mine advarsler om at krigen kan eskalere ut av kontroll. Å, jeg skal nok få angre når Russerne hanemarsjerer inn i Warszawa, Berlin, Washington.
Jeg som i et tiår har ropt i skogen om at Norges forsvar er for svakt, at vi må ruste opp for å verge oss mot Russland. Jeg som har talt for døve ører og havfruesmil om at Russland er det farligste landet, fordi storkriger ofte startes av utrangerte stormakter.
NATO og Russlands militærdoktriner er bygget på å forhindre krig gjennom avskrekking. Nedsiden av dette, er at terskelen for bruk av atomvåpen er lav skulle krig bryte ut. Sobre stemmer fortrenges av Churchill-imitatorer som mener ‘vi ikke kan la oss utpresse’ av noen få tusen atomstridshoder.
Inntil relativt nylig, ville krig ført til krav om forhandlinger og fred her til lands. Nå er fredsbevegelsen under angrep, i Dagbladet anklages de for å løpe fiendens ærend med fredssnakket sitt. Du ser kanskje hvor jeg vil hen: Hva har hendt med oss?
Når ble vi slike som sitter og godter oss over snuff-videoer der ekte mennesker dør? «Her treffer håndgranaten soldatene». Obs sterke scener! «De sender foreldrene bilde av deres døde sønner». Se: Bilder av ekte lik!
Opptakten til storkriger preges ofte av at de diplomatiske krisene avløser hverandre, en uro i luften, et krigsønske. I det intellektuelle og kulturelle livet i Europa er vi inne i en slags førkrigstid, en nervøsitet, en forventning om verdier kan bekreftes på slagmarken.
Ukraina har rett og plikt til å forsvare seg. Russland har all skyld, derom er alle enige. Det begynte med våpenhjelp. Nå har USA signalisert at de vil «beseire Russland på slagmarken» i Ukraina og advarer mot å kalle dette en stedfortrederkrig.
I Tyskland har støtten for å gi tunge våpen falt i takt med at folk innser at eskaleringsspiralen kan få ødeleggende konsekvenser. For hvis Russland ikke spiller sin tildelte rolle og klapper sammen kan vi bli part i en lang og blodig affære.
Jürgen Habermas, Tysklands største nålevende filosof advarer i Süddeutsche Zeitung om at forskjellen mellom å støtte Ukraina og gå til krig for Ukraina handler om våpenstøtte. Tyskerne kjenner farene ved å undervurdere mulige negative konsekvenser av militarisert diplomati.
Ingen vet hvordan krigen i Ukraina vil ende. Det synes sannsynlig at mange skal dø før partene har blødd nok til å søke en forhandlingsløsning. Dette er ikke noe å juble over, det er en tragedie. Du skal ikke juble over at noens sønn ligger død. Dette er usunt, perverst.
Problemet med krigsentusiasmen, er at vi ikke åpent diskuterer fordeler og ulemper ved å eskalere. Vesten har gått fra å gi ikke-militær støtte til å gi defensive våpen og til å bidra med offensive våpen som kampfly. Det rapporteres at både Storbritannia og USA har styrker inne i Ukraina.
Dette åpner for intensivering og utvidelse av krigen. En av verdens mest respekterte statsvitere, Graham Allison, advarer at sjansen for bruk av atomvåpen i Ukraina er økende. Norges støtte til Ukraina bør suppleres med fredsinitiativ. Det ville være i tråd med vår utenrikspolitiske tradisjon.
Hentet her: Endelig krig igjen! – E24
3 Likes
Så i stedet for å få det litt som de ville, så har de hisset på seg usa. Ikke rart de snudde på en femøring 
9 Likes
Putin kommer nok til å telle traktorer i det neste landet han har tenkt til å voldta, for dette er jo litt pinlig 😂
13 Likes
John Deere don’t care.
7 Likes
Min mening er at alle våpen er som defensive å regne så lenge de ikke brukes for å erobre andre land og krenke suverene stater.
Så her bommer både Asle Toje mfl etter mitt syn
12 Likes
Må si at jeg også stusser på denne retorikken som brukes, det får det til å høres ut som to jevnbyrdige parter som har disputt seg i mellom som kan løses over en kopp te.
Faktum er jo at vi snakke om et land som opplever et uprovosert angrep fra en terrorstat som bedriver folkemord, voldtekter , tortur mm.
Er jo helt absurd og latterlig å forlange at Ukraina skal forhandle med denne «parten».
Beklager Toje, men har du gått deg helt vill…
14 Likes
Tror det er vanskelig for ukraina å
Sette seg ned å forhandle «fred» når putin og russland driver folkemord. For ukr handler det om overlevelse. Kun skarp våpenhjelp funker. Koseprat og slikt har man drevet med i 10år. Det funka dårlig.
7 Likes
1 Like
Her har USA allerede lagt premissene.
«We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine,” Defense Secretary Lloyd Austin»
2 Likes
Russian forces are likely fortifying occupied settlements in southern Ukraine, indicating that the Russians are seeking to establish permanent control in the region. Ukrainian officials reported that Russian forces began digging trenches and building concrete revetments in unspecified areas of Mykolaiv and Kherson Oblast, near Melitopol, and in western Zaporizhia Oblast.[7]
De vil nå prøve å gjøre det til en stillingskrig. Får de god nok tid, så er det kanskje mulig. Får satse på at de ikke klarer å gjøre det over store nok deler av fronten og at den er for lang.
1 Like
Har Ukraina startet med artilleridueller? 22/577 = 3,8%, krigen har vart i 77 dager, en dag er 1,3%, så nesten 3x så mye artilleri slått ut som snittet.
For å kunne være på offensiven uten å ta store tap, så må man slå ut fiendtlig artilleri. Er dette kanskje starten på en offensiv? Ukraina burde via vestlig artilleri ha litt større rekkevidde enn russerne utfra x antall dronevideoer, så virker det jo som de har relativt god kontroll på russiske stillinger.
Jeg antar dog at Russland har relativt bra med MLRS-er (stalinorgel), men disse er neppe spesielt effektive mot tanks.
ref: https://twitter.com/KyivIndependent/status/1526117473237467139?s=20&t=rWduBzvz8IpQCOynl3KtzA
Tre dager gammel artikkel med det jeg antar er enda eldre info:
Many Russian guns shoot further than the ones Ukraine’s military had at the start of the war, so while they wait for western weapons with a longer range – such as the M777 howitzers dispatched by the US and just starting to arrive at the frontline – they must live under constant bombardment.
ref: Trial by fire: Ukraine war becomes gruelling artillery duel | Ukraine | The Guardian
EDIT
Interessant artikkel. Ser det jeg skriver om vestlig artilleri med lengre rekkevidde neppe stemmer. Spørsmålet blir jo da hvor russisk artilleri med lang rekkevidde som befinner seg i Ukraina. Russland har såvidt jeg vet ikke brukt artilleri mot byer hvor de er >25km unna, så kanskje de har begrenset med slikt artilleri/ammo?
Mer om det her:
Men, rekkevidde og antall artilleri-enheter er jo ikke alt. Presisjon og styring har jo også mye å si.
Excalibur will allow Ukrainian forces to take out enemy forces quickly and more efficiently than ever before—a major asset for a defending force that might find itself outnumbered. A Bayraktar-type drone, for example, could act as a spotter for an Excalibur-armed artillery unit, locating dozens of enemy targets in a single sortie and sending back GPS coordinates for nearby artillerymen to service. Excalibur could take out stationary enemy vehicles one at a time, or even rain down a curtain of well-placed explosive shells along a trench line of enemy troops. A target that might take one battery of six howitzers to destroy might well just take one Excalibur-armed howitzer to destroy.
5 Likes
Fantastisk godt skrevet syntes jeg.
1 Like
Jaja… QED.
Problemet for Ukraina er at drapene og overgrepene ikke stopper, selv om de overgir seg. Mengden med dokumentasjon på dette begynner å bli veldig stor.
Ukrainerne mener at kjemper for å stoppe et folkemord. Våpenhvile innebærer da å gi fienden mer tid til å begå overgrep og drap.
8 Likes
Ingen nye nordiske land i NATO likevel? Jeg ville sparket Tyrkia ut og tatt Sverige og Finland inn da. Men det er kanskje ikke så enkelt å bare sparke den største bufferen mellom oss og resten av de muslimske landene.
3 Likes