Jeg vet ikke hvordan denne krigen skal ta slutt, hvilke løsninger som er akseptable for partene. Det vi vet er at det er over ett år siden den russiske invasjonen. Krigen er en katastrofe for Ukraina, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe den. Hver dag krigen varer blir hundrevis drept, enda flere lemlestet for livet. Hver dag! Hundrevis!
Minst 200.000 soldater og 50.000 sivile er allerede myrdet.
Det er altså snakk om unge ukrainske og russiske soldater, om ukrainske sivile – menn, kvinner og barn. I tillegg kommer alle de som er skadet fysisk og psykisk.
Disse myrderiene må ta slutt! Vi bør kreve at norske myndigheter skal arbeide aktivt for våpenhvile og fredsforhandlinger!
Isteden gjør regjeringen det motsatte, med Stortingets støtte sender den stadig flere og tyngre våpen til Ukraina.
Det er lett å glemme at for bare litt over ett år siden var alle partier mot å sende norske våpen til krigssoner. Det var den gang allmenn enighet om et forbud mot å sende norske våpen til pågående kriger, fordi vi ikke ville helle bensin på bålet.
Det sier alt om hvor langt vi har flyttet oss, og hvor militariserte vi har blitt i hodene våre på svært kort tid.
Vi indoktrineres til å tro på og akseptere at det kun finnes en militær løsning.
Det er skremmende å høre utenriksminister Anniken Huitfeldt uttale at « krigen skal vinnes på slagmarken ». Hvor mange hundretusenvis av liv vil Huitfeldt ofre?
Jens Stoltenbergs sier at « våpen er veien til fred » og blir applaudert, som om det er et gullkorn. Det er altså mangel på våpen som har vært problemet! Budskapet er nå at « krig fører til fred ». Sannhetsministeriet fra George Orwells « 1984 » ville vært stolte.
Fredag 17. februar kom selveste forsvarssjef Eirik Kristoffersen med en sensasjonell uttalelse. I motsetning til hva vi blir indoktrinert til å tro så sier han at han ikke tror på en militær løsning på krigen . Han sier faktisk Anniken Huitfeldt og Jens Stoltenberg og krigspropagandaen i pressen midt imot!
Situasjonen nå er at frontene har vært fastfrosset i månedsvis. Det er lett å trekke paralleller til stillingskrigen i 1. verdenskrig, der hundretusenvis av soldater ble ofret.
I Tyskland har over 777.000 mennesker undertegnet et opprop for umiddelbare fredsforhandlinger.
Internasjonalt er holdningen en helt annen enn i Norge.
Statsledere som Lula da Silva i Brasil og López Obrador i Mexico har begge tilbudt seg å stille som fredsmeklere for å få slutt på krigen. Kina har også tilbudt sin bistand for å starte fredsforhandlinger.
Nei, jeg er overhodet ingen Putinist, ja noen av der kan slå meg i hode med at jeg har trykket tommel opp, osv på innlegg som har vært til fordel for Russland. Jeg har også fått kjeft for å ymte frempå med at denne tråden er ett ekkokammer for krigshissere. Jeg beklager de uttalelsene, men føler det har vært liten vilje til å debatterer saken det dreier seg om: Krig, ødeleggelse, død og lidelse. Fokus i de fleste trådene har vært hvor mange ruzzersvin har død, hvor bra går det ikke for Ukraina på slagmarken osv. Da jeg var ung, var krigen i Vietnam det helt store. Jeg støttet USA! Så kom diverse konflikter på løpende bånd, jeg støttet hele tiden USA. Dette fortsatte jeg med helt til vi (NATO) bombet Beograd.
En ting føler jeg meg ganske sikker på, og det er at Ukraina ikke kan vinne denne krigen på slagmarken. Skal vi inn aktivt med NATO styrker, ofre våre barn og barnebarn i en krig som virker helt fastlåst? Hvor mange flere må lide før noen tar til fornuft?
