Det gjenstod nok litt før de var helt enige, men ukraina var villige til å strekke seg mye lenger dengang enn de er blitt nå.
Nøytralitet, avstå fra NATO-medlemsskap, atomfri sone var blant punktene som de var åpne for å diskutere. Videre var de villige til å se på kompromissløsninger for Donbass, mao. russernes krav slik de ble fremmet var uakseptable, men Ukraina kunne antakeligvis være villige til å se på Donbass som en region med en stor grad av selvstyre, litt som Krim, med russisk som offisielt språk, egen utdanningspolitikk osv osv, men felles utenriks- og forsvarspolitikk med resten av Ukraina. Den gangen var det uaktuelt å ta tilbake de russisk kontrollerte områdene fra før invasjonen 2022 militært.
Zelenskyj: Ingen militær løsning for Krim – Siste nytt – NRK
Demilitarisering var et russisk krav som var uakseptabelt for Ukraine. I det hele tatt måtte de ha en sikkerhetsgaranti for å kunne gå med på de andre russiske kravene.
“Denazifisering” er et annet krav som Ukraina vanskelig kan imøtekomme, da det innebærer at de skal slutte være nazister (“Har de sluttet å slå Deres kone?”). Etter tilbaketrekkingen kunne man spore noe “goodwill”, påtvunget eller ei. Senere, etter at forhandlingene strandet, ble tonen tøffere, før de igjen gjentok at de ikke ønsket (som jo kan leses som “klarte”) å avsette regimet.
Lavrov april 2022: “We have no plans to change the regime in Ukraine ,”.
Lavrov juni 2022: “We will definitely help the Ukrainian people to free themselves from the regime that is absolutely anti-people and anti-history,” Lavrov said in Cairo on Sunday.
Peskov november 2022: “Regime change in Ukraine is not among the goals of Russia’s special military operation and President Vladimir Putin has already mentioned this, Kremlin Spokesman Dmitry Peskov told reporters on Monday.”
Det store tilbakeslaget, som Putin sikkert ikke nevner er massakren i Bucha. Etter dette ble videre forhandlinger nesten umulig, og etter Himars fikk også Ukraina større selvtillit på hva de kunne få til militært.
