Forsøker å holde svaret litt kort og konsist (og holder meg til amerikanske forhold):
Tendensen er selvfølgelig et resultat av at det er velgere / stemmer / oppslutning å hente på å fronte standpunktet. Er det tilfeldig at det skjer nå? Nei. Det finnes nok en grei proporsjon av velgere i USA som mener at Ukraina-konflikten er SEP (someone elses problem) og dermed heller ikke ser hvorfor USA skal bruke penger på den, all den tid den ikke påvirker amerikanere direkte.
Kan være greit å huske på at da Wilson tok USA inn i WW1 var det fortsatt mange som var i mot, men sentimentet var i ferd med å forandre seg etter at tyskerne hadde erklært uinnskrenket ubåtkrig og senket bl.a Lusitania (med en del amerikanere ombord). Plutselig påvirket krigen amerikanere direkte. Finnes en fin poster av en drukende kvinne med barn med teksten “Enlist” under. Vanskelig å argumentere i mot.
Det samme gjelder for WW2. Roosevelt – som nok fra the get go hadde et ønske om å være involvert, men en opinion som ikke var helt med på det – fikk en gavepakke fra Japan og Tyskland (som erklærte USA krig 11/12-41). Igjen: Direkte angrep (Japan), og direkte krigserklæring (Tyskland), vanskelig å argumentere i mot.
Fast forward gjennom den kalde krigen (mye manøvrering politisk både mht Korea (anbeler David Halberstam-boka om krigen på det varmeste), mindre med Vietnam). Kortversjon: Vanskelig å argumentere for å holde seg unna når man har Sovjet på andre sida som ikke holder seg unna.
9/11 er igjen et fint eksempel på noe som påvirker amerikanere direkte, og dermed også amerikansk opinion. Var ikke spes. vanskelig å legitimere Irak / Afghanistan for å si det sånn.
Så lenge deler av USA befolkning ikke opplever seg som direkte skadelidende, så er isolasjonistiske tendenser dessverre noe det vil være mulig å slå politisk mynt på, og det finnes nok av politiske elementer som ikke holder seg for god til å gjøre det.