Kapitalkostnader er et vesentlig poeng. Skalerbarhet er et annet.
1 Like
Når noe går feil i tradisjonell oppdrett, så er det gjerne “acts of God”, type eksterne faktorer man ikke får gjort noe med, f.eks perlesnormaneter.
Når noe går feil i landbasert oppdrett, så er det gjerne “acts of man”, biofilter som går til f.
Og klart at det vil være fordelaktig å ha store deler av oppdrettsprosessen under menneskelig kontroll, snarere enn å være prisgitt naturelementene.
Begynner å se konturene nå av at landbaserte oppdrettere får til å ha god kontroll på hele prosessen fra smolt til slakt.
Etterhvert (med jevn slakt) så vil kanskje dyrevelferd kunne gi et premium på pris?
2 Likes
Sånn sett er SALME i en god posisjon siden de baserer seg på gjennomstrømming og gjenbruk (luftere) av vann, og ikke RAS som er mye mer teknisk komplisert og sårbart.
1 Like
Enig.
Men jeg tror også at RAS kommer til å bli mye mer stabilt før vi bikker 2030. Og RAS har jo fordelen at det trolig enklere kan bygges markedsnært, som PROXI og NOAP. Samtidig poengterer både SALME og ANDF hvor stor nytte de har av å ha lakseinfrastruktur rundt seg. Denne kan de igjen bruke, f.eks til å produsere post-smolt.
Viktig faktorer fremover vil bli hvor stabile RAS-anleggene klarer å bli + hva det koster å sende fisk til marked (med eller uten tariffer).
Hva tenker du om lukkede anlegg til sjøs? Tenker jo utgiftene der blir lavere enn på land. Feks kjøling og kapitalkostnader og skalerbarhet.
Når det gjelder laksen så vokser den klart mest effektivt når den kommer i sjøvann, og her har RAS et lite adressert problem med at resirkulering av sjøvann er noe herk. I tillegg så øker sannsynligheten for H2S - forgiftning siden sjøvann har mye svovel i seg.
RAS er fremtiden ja, men det er fortsatt langt frem før alle barnesykdommene er kurert. Det er bare å se på hvor mange feil-designede RAS settefisk- og postsmolt-anlegg (til tradisjonell oppdrett) som har blitt bygget de siste 10 årene. Hele fokuset har vært på å få selve teknologien til å fungere (rense vann), men de har glemt at det også skal være fisk i disse systemene.
Sånn sett har dagens laks de samme velferdsproblemene som kyllingen hadde - for rask vekst gir mange rare deformiteter, livsstilssykdommer og unødvendig mye sykdom.
Fun fact: RAS er pr def en inkubator for bakterier som skal rense vannet. Det er perfekt ynglegrunn også for smittsomme bakterier og gjemmeplass for alle virusene som gir sykdom hos laks. Mesteparten av laksen som settes på sjø i dag som smolt, er allerede bærer/smittebærer/allerede syk for de fleste sykdommer før de har kommet i sjøen. Og det er her den høye dødeligheten virkelig utgjør en forskjell.
Man unngår ikke disse sykdommene selv om man har lukket produksjon på land. Og med RAS hele veien så er det umulig å unngå at det kommer til å bli mye sykdom også her.
Det er forøvrig årsaken til at Salme er mitt “bett” i denne industrien, da deres tech/strategi gir minst sannsynlighet for at dette blir et problem.
5 Likes
Takk for informativt innlegg. Virker som du har god oversikt over teknologien. Til tross for alle utfordringene du beskriver med RAS, så mener du likevel det er fremtiden? Kan du utdype litt mer om hvorfor du mener det? Hva tenker du om fremtiden til HFS (hybrid flow-through system)?
Jeg har overfor meg selv argumentert i samme baner som deg for mitt valg av SALME i denne industrien også 
Har relativt god oversikt her ja 
RAS har en fremtid fordi det er en effektiv måte å rense vannet i slike anlegg på. Da for å bryte ned alle nitrat-forbindelser som kommer fra fisken i form av urin og avføring. Samt ha effekt på spillfôr.
Den store utfordringen for landbasert i fremtiden er vann-mangel, og da vil RAS være eneste alternativet mange plasser i verden hvis det viktigste er nærhet til markeder.
Men dette er overhodet ikke optimalt for fisken som skal leve i disse systemene. Viktigste komplikasjoner er:
- Akkumulering av smittsomme sykdommer i systemene ved at disse er etablert som “husstammer”. Det betyr at hver generasjon fisk blir eksponert for smittestoffer som vil gi tap. De fleste smittestoffene som gir sykdom hos laks kommer med rogna fra foreldrene og da vil disse uungåelig etablere seg i anleggene. Med RAS er det tilnærmet umulig å kvitte seg med dem fordi det vil bety å desinfisere biofiltrene i RAS`en. Normalt sett bruker man mange måneder for å re-etablere nye biofiltere, og det betyr primært at man forlenger prod.tid eller må redusere antall fisk man produserer.
- Temperatur. RAS produserer egen varme, slik at vanntemperatur over tid blir vel høy for laksen. Høy temperatur betyr svært høy tilvekst, men konsekvensen er at muskel vokser mye raskere enn skjelett, skinn, gjeller, hormonsystemet og særlig utvikling av hjertemuskelen. Hjertet og skjelett vokser saktere enn standard muskel og resultatet er det vi ser i næringen i dag: mye deformitet og hjertelidelser. Noe som også hurtigvoksende kylling i stor grad har. Men kylling skal slaktes etter 30 -40 dager før dette blir et stort problem. Laks bruker vanligvis 2,5 år fra yngel til slakt, så her vil problemet akkumulere frem til slaktevekt 5kg.
- Sjøvann/RAS er lite utviklet, og frem til man har en løsning her må store deler av prdduksjonen gå på ferskvann. Laks skal fra naturens side leve i sjøvann fra den er ~20 gram.
I dag er ikke teknologi og biologi samkjørt - resultatet er en svak fisk med mye livsstils-sykdommer type hjertelidelser, diabetes (fôr-relatert) og særlig virussykdommer som trives i dyr med slike livsstil-sykdommer. Bare se hvor hardt rammet deler av USA ble rammet av Covid-19; Dette var sykelig overvektige personer med diabetes, hjerte/kar sykdommer og tilsvarende lav-kroniske auto-immune lidelser.
Man kan unngå dette med å redusere intensitet (les; temperatur) i produksjonen, men i dag er dette mindre mulig hvis fisken skal gå på RAS frem til slakt.
6 Likes
Takk for meget utfyllende svar!
Når du sier at vannmangel vil være den store utfordringen for landbasert i fremtiden forstår jeg det som følger:
Nærhet til markedene blir avgjørende. Egnede lokasjoner for landbasert vil da være steder det er lite/ingen tilgang til vann, og dermed vil RAS være det foretrukne alternativet (gitt at man har fått det til å fungere). Er det riktig forstått?
Angående de 3 biologiske utfordringene du lister opp:
- Dette hørtes jo ikke umiddelbart positivt ut
Mener du at dette er en utfordring som teknologien (RAS) vil overkomme etter hvert? Alternativt kan man argumentere for at til tross for den økten kostanden i form av økt dødelighet eller lengre produksjonstid (som følge av desinfisering av filtere) så vil totalkostnadene fortsatt ligger under HFS? - Har ikke RAS mulighet til å regulere temperaturen slik de ønsker? Går vel an å sette inn en varmeveksler i systemet? La oss si det ikke er mulig. Jeg antar da du mener at økt deformitet og hjertelidelser vil føre til økt dødelighet?
- Gitt at laksens naturlige habitat er sjøvann, vil jeg argumentere med at dette er det optimale. RAS basert på ferskvann virker da for meg som en dead end. Har dog ingen tall som kan underbygge dette Hvis det dog er slik at de utfordringen du nevner helt til slutt er assosiert med RAS, skulle man jo tro at tallene for RAS er vesentlig dårligere enn for HFS.
Jeg skal ikke si at kompetansen min på området RAS oppdrett er evig stor, men er det ikke en del aktører før børsbølgen som hadde fått til dette i en periode? Jeg har fått inntrykk av at hovedproblemet med RAS så langt ikke var sykdom, men geosmin? Hvilket stammer slik jeg har forstått det fra problemer med rensing av vannet laksen og fra avfallsstoffer/ mineraler? Det er også en sammenheng med problemer med vekst som du nevner i punkt.2 her. Samtidig har jeg også fått inntrykk av at kvaliteten på vannet som brukes i RAS systemet har mye å si, jo renere vann, jo bedre sannsynlighet for godt resultat.
Personlig har jeg også bygget meg opp en posisjon ila slutten av 2024 i landbasert, hovedsakelig Salme. Syntes SALME har et system som unngår RAS sine problemer, samtidig som de ikke er underkapitalisert og er en liten produksjonsglipp unna emisjon. Samtidig liker jeg muligheten de har for vekst når Phase 2 kommer i drift og evnen til å unngå en del problemer tradisjonelle oppdrettere i norge har. Hvis de får grei drift i 2025 og alt går greit med phase 2 utbyggingen/produksjonsstart så kan selskapet fort ta fatt på utbygging av phase 3. Da begynner snøballen virkelig å rulle fort. For ikke å snakke om det at det er mulig at anlegget på herøya kan bli enda større enn tidligere planlagt med et eventuelt 4 utbyggingstrinn.
Sidebettet mitt er Proximar, innfrir de på guiding i 2025 kan det bli spennende. Posisjonen min der er likevel mye mindre sammenlignet med salme. Oppsiden er høyere ila 2025, men det er risikoen også.
1 Like
Leste nylig om et selskap i Fredrikstad som hadde gått i vifta. Var først ute med RAS i Norge, tror jeg. De hadde gått over til en annen type fisk da kiloprisen for den er omtrent det dobbelte av laks, men med samme teknologi, tror jeg.
Fant også en rapport på en hjemmeside for en bransjeorganisasjon for oppdrett som jeg ikke husker navnet på. Ifølge den er det mange som prøver seg, men da mest for produksjon av post smolt. Salmar har vel kjøpt et konsept som ser ut som en smultring der høstet første slakt i fjor eller 2023. De ser ut til å ha fått det til, men har ikke full oversikt.
Angående mine tre punkter:
-
RAS kan kontrollere vannet inn i anlegget, men kan ikke kontrollere smitte som kommer med rogn eller yngel. Når smitte først er etablert så må anlegget desinfiseres. RAS er en dyrere produksjonsform enn FTS, men man har raskere vekst i disse grunnet høy vanntemperatur,
-
RAS kan regulere temperaturen (kjølere/vekslere), men biofiltrene jobber saktere og mer ineffektivt på lavere temperaturer. Deformiteter pga abnormal vekst fører først of fremst til at fisken ikke kan selges som Superior (full pris), samt at disse er mer sårbar for sykdom og dødelighet. Dette gjelder særlig for hjertelidelser.
-
RAS kan brukes på sjøvann, særlig for brakkvann med saliniteter opp til 15 ppm (sjøvann er 32 ppm). Men før man får gjennombrudd på biofiltre som fungerer optimalt i sjøvann så blir dette primært brukt til postsmolt. I Kina prøver de produksjon på RAS ferskvann helt frem til slakt, men det har mange utfordringer, særlig for fiskens biologi.
3 Likes
Sykdom har ennå ikke fått det fokuset det trenger ift RAS, fordi fisken dør av sykdommene etter at den har blitt overført til sjøen fra der den ble smittet - i settefiskanlegget.
Geosmin er et stort problem, men da primært når man skal produsere laksen i ferskvann frem til slakt. Geosmin gir “jordsmak” i fiskefileten, og det skyldes oppformering av en rekke bakterier som produserer avfallsstoffer som setter seg i fiskekjøttet. Dette kan man vanskelig rense vekk siden bakteriene faktisk sitter i biofiltrene til RAS - anleggene.
H2S - forgiftning har vært et større problem, men da må man bruke sjøvann. H2S produseres av spesielle bakterier som danner biofilm i hele anlegget, og dette stoffet er ekstremt giftig. Det har vært mange tilfeller der hele generasjoner med fisk har dødd på kort tid, og her er RAS i brakkvann synderen. Men dette problemet har man klart å minimere i stor grad.
2 Likes
Du vet ikke tilfeldigvis hva slag vann Atlantic Sapphire har benyttet? Fersk, brakk, salt?
De bruker en veldig rar grunnvannsforekomst, der jeg mener å huske at det er sjøvann/saltvann innblandet. De pumper opp dette grunnvannet direkte til anlegget.
ASA sin største utfordringer er at vannet er ekstremt varmt, gjerne over 20 grader. Laksens biologi er ikke tilpasset så høye temperaturer at alt mulig sært og rart kan skje. Og det meste av dette er ikke positivt for laksens biologi…
Jeg er jo ikke objektiv her, selv om jeg prøver alt jeg kan, men sitter med et inntrykk av at i netto så fremstår HFS som enklere og med lavere risiko. Det eneste ubesvarte spørsmålet for meg er om RAS kan bli såpass mye billigere at det kan forsvare den ekstra kompleksiteten og risikoen. Tror du det vil det i fremtiden?
HFS er enklere, billigere og med mindre risiko særlig ift biologi.
Men det forskes og utvikles ganske heftig på RAS, så jeg regner med at både pris og risiko kommer til å reduseres og dermed blir billigere på sikt. RAS er nok fremtiden da nærheten til de viktigste markeder kommer til å styre byggingen av slike anlegg.
Men: Ser man vekk fra lakselus samt spesifikke sykdommer fisken får i sjø - som vintersår, pasteurella og PD/SAV så er den klart beste produksjonsformen åpne merder eller med frisk sjøvann i lukkede/landbaserte anlegg. De kommer til å ha en fordel helt til RAS virkelig fungerer. Frem til da så kommer det til å etableres nye selskap og bygges nye anlegg overalt globalt. Men veldig mange av disse kommer til å gå til grunne pga produksjons-problemer. ASA er et av dem, jeg kan ikke forstå hvordan de skal overleve med de utfordringene de har nå.
2 Likes
Fin sak om landbasert oppdrett og SALME som toppvalget her: https://www.finansavisen.no/sjomat/2025/01/23/8233031/arctic-securities-spar-opptur-i-landbasert-oppdrett
Sikkert derfor en liten opptur i dag
2 Likes
Greit nok at “Salmon Evolution [har] vist at det går an å drive landbasert oppdrett lønnsomt i en industriell skala” og helt sikkert riktig at anleggene til Andfjord og salme har bedre forutsetninger for å lykkes med stabil produksjon slik teknologien er i dag, men her er til gjengjeld også mer suksess allerede priset inn? Alstå, hvis aksjekursen er over null må man nesten forutsette at “det går an å drive landbasert oppdrertt lønnsomt”. Byggingen av Salmes anlegg har gått relativt bra på skinner, likevel har ikke akkurat kursutviklingen vært noen fest siste f.eks. tre år i selskaper som salme og andfjord… Uten å “disse” disse to aksjene så synes jeg generelt det er veldig mye tro og håp i aksjemarkedet når det gjelder prising av kontantstrøm fra et anlegg som ennå ikke er ferdig, mao. de undervurderer risiko i byggefase, risiko for ugunstig utvikling i kostnadsbildet og inntektsiden (her laksepriser), renter, tørke i finansmarkedet etc etc. Noe som gjør at jeg for min del stort sett holder meg unna denne type aksjer. På disse anleggene skal fremtidige byggefaser delvis finansieres av kontantstrøm fra drift fra allerede ferdige byggetrinn. Forsinkelser, overskridelser, oppstartsproblemer med barnesykdommer i fase 1 og ikke minst svningninger i laksepris kan stelle i stand mye problemer i et kapitalintensivt opplegg, som vi har sett gode eksempler på i RAS-anleggene og mange andre steder i andre bransjer med tilsvarende kontantoppsett (f.eks. quantafuel). Så, P/B er en ganske grov rettesnor, og greit nok at salme og andfjord kanskje greier å unngå disse skrellene, men er ikke mye fremgang allerede tatt ut i aksjekursen (1,68 og 2,72)? Eller kan det enkelt settes opp et attraktivt nåverdiregnestykke med aksjekurs 7,-, noenlunde konservative laksepriser, renter, buffer for uforutsette hendelser etc.?
1 Like
Det som er viktig å huske på i konteksten landbasert er at sektoren nå er i en fase der ulike former for teknologi testes ut. Landbasert vil uungåelig være ulik dagens produksjon i åpne merder, men hvis selskapene i landbasert i for stor grad prøver etterligne det som har vært gjort i tradisjonell oppdrett så vil de få mange barnesykdommer.
Bare ett eksempel på dette er å produsere “stor RAS-postsmolt” for videre produksjon i landbaserte sjøvanns-anlegg. Fallgruvene er store ift biologi da en slik fisk overhodet ikke bør prestere bra i landbasert.
Jeg tror oppsiden i landbasert mye ligger i forhåpningene om at spesifikke teknologier vil kunne gjøre det veldig bra og at selskapene vil fokusere på å ta erfaringene fra Norge til nye anlegg mye nærmere de viktigste markedene (eks Asia).
Sånn sett ligger SALME veldig godt an siden de skal bygge tilsvarende anlegg i Sør-Korea, og de vil kunne ta alle suksess-momentene fra Norge direkte dit.
På kort sikt kan man til og med kanskje få en liten FOMO-effekt på kursene
1 Like