da jeg vokste opp ble jeg fortalt at når noen forteller meg at når de vokste opp mener de egentlig da de vokste opp.
1 Like
Ikke at jeg skal gi deg råd når jeg ikke kjenner situasjonen, men ikke gi henne opp. Livet er langt. Den vanskelige perioden går nok over med tiden 
Jeg har sett mange slitere som har fått livet på rett kjøl. Helt “håpløse” tilfeller.
14 Likes
Da jeg var 7, så tok jeg buss hjem fra skolen alene. Måtte passe tiden, huske når bussen gikk, bytte til riktig buss. Kom hjem, lagde meg mat selv, ringte på god naboer og lekte ute og inne. Middag noen timer senere.
Her har hun eldste på 9 SFO, alle de andre har det og. Hun har gått til og fra skolen fra hun var 7 da. Hun vokste på det. Tror hun har veldig godt av å bli ferdig med SFO i år. Barn trenger å lære å passe på seg selv, samtidig som det er trygge rammer.
Han på 5 blir levert i barnehagen, sier hade før han har kledd av seg. Ser at mange står å henger rundt mens barna driver på. Tenker at han må bli vant til å gjøre det selv. Må kunne det når han begynner på skolen til høsten.
8 Likes
Hører hva du sier. Hvis du faktisk går til det skrittet, så må du også si at hvis hun vil tilbake, så er hun velkommen.
9 Likes
Jeg har stor tro på å vende det andre kinnet til samme hvor smertefullt det er. Det hjelper ikke å irettesette og oppdra med kjefting. Det hjelper å være en trygg base med en åpen dør og et lyttende øre. Man skal tåle ekstremt mye fra egen familie.
3 Likes
Hvis du ikke irettesetter 0-6 åringer… Vel, lykke til. De prøver å finne ut av hvor grensen går for akseptabel oppførsel. Hvis ingen har satt noen grenser, så blir de jævelig ufine. Sint er det ikke noen vits å bli. Vanskelig å la være noen ganger da. 
Barn trenger klare grenser som ikke flytter seg for mye. Det er lett for dem å forholde seg til.
Ble plutselig ekstrapappa til en gutt og en jente og fikk en egen også. Fikk et fint hefte av dama som tok opp det med grenser. Først og fremst handlet det om små barn uten mye språk og om hvordan de gjerne rett etter at man har sagt de ikke skal hoppe i sofaen gjør nettopp det. Demonstrativt. Ikke for å være fulle av faen, men for å se om de hadde forstått deg rett. 
Jeg er ganske sikker på at det er noe i det som også gjelder for større barn også.
Har prata med en på jobben som også ble ekstrapappa for en seint i tenårene. Etter at han klarte å nå gjennom med at lyving er det verste og at hvis man bare spør, så kan man faktisk få ja og at det å si i fra om hva man driver med osv er viktig, vel da gikk ting mye bedre.
Har tre kids jeg skal få ut døren om morgenen til tider. To til barnehage og en til skole. Triksene er å prate om hva de skal gjøre kvelden før. Lage liste som i hvert fall hun eldste kan følge. Gi klare beskjeder om hva de skal gjøre. Hjelpe hvis de spør. Gi dem plass til å gjøre ting selv, så de venner seg til å være selvstendige. Så de kan vokse.
Jeg tror det smarteste man gjør med barn er å la dem få frihet og ansvar. Passe på at de to følger hverandre.
10 Likes
naivt
Heeelt enig!
Men jeg synes ikke det er noe ille at man blir sint noen ganger. Det er en helt vanlig følelse og det er bra at det blir “eksponert” dette av noen i familien i ryddige former. De vil komme borti det i fremtiden og vil oppleve det selv, så greit å ha sett/følt det. I noen tilfeller er det nyttig også.
1 Like
Problemet er hvis man blir så sint at de blir redde. Bedre hvis man faktisk har det såpass under kontroll at man klarer å si at man er sinna og hvorfor. Barn trenger i sterkeste grad å kunne sette ord på sine egne følelser.
… Ikke alltid så lett å ikke fly i flint da. Det må ikke skje ofte.
Det vanskeligste er å si når man selv har gjort noe feil da.
2 Likes
Hehe, jeg husker selv en gang jeg tok litt av, jeg ble for sint og var for høylytt når jeg kjeftet på datteren min.
Da sa hun dagen etter at jeg hadde spyttet på henne 🤦🤦🤦. Da la jeg meg flat ovenfor henne (4 år var hun da) og minnet meg selv på at det bør skje ytterst sjeldent 🤦. Samtid tenker jeg også at man kommer unna med flere feil desto mer tillit og kjærlighet man får bygget opp underveis.
2 Likes
Har en som nettopp ble 7 år. Ene øyeblikket er du verdens beste, 2 sek senere er du verdens verste
Mye følelser i små kropper .
Har noen ganger bedt han gå opp på rommet hvis han er veldig sint og føler for å være høylytt, da det er tungt for oss voksne å høre på hvis han skal lage mye lyd. Han kan komme ned igjen når han føler for å prate. Ellers er det helt allright å bli sint, men kjekt hvis han vil fortelle oss hva som plager han eller hva han føler er urettferdig. I hans øyne er jeg veldig streng og sier alltid nei 
Selv om han fikk ja for 5 min siden på et annet tema.
Noen ganger når både beskjed nr 1 og 2 ikke når inn, har jeg funnet ut det beste er å ta han ut av situasjonen. Da går vi ut i gangen og setter oss i trappa. Tar en liten prat, og som regel ordner det seg der og da. Avsluttes alltid med en klem og noen positive ord, uansett hva som var forløperen til hvorfor vi endte opp i trappa. Selv om det er litt alvor å måtte ta en “time out” med pappa og noen alvorsord, så skal det være en positiv ting til slutt.
10 Likes
fisketur 1 gang i året er også nice 
litt voksen prat realitetsorientering, lære han hvordan kniven funker
3 Likes
Jeg håper faen meg denne videoen fra body-cams setter fyr på hele law enforcement en gang for alle. Når skal de lære? 5 mann banker shitten ut av et lite individ i EN TIME!!!
Tja, de blir dømt og sendt i fengsel for en laaaaang periode. Slik loven krever.
4 Likes
Dessverre en fattig trøst for han som døde.
2 Likes
Borgerkrigen kommer… 
Mine beste barndoms- og ungdomsminner er den årlige fisketuren med papsen.
Litt voksenopplæring i villmarken, og bort fra skjermer og sofa.
8 Likes
Da har vi et svar på hva AI er og ikke er haha, helt utrolig når man spør den selv:
Sykt opplegg haha.
1 Like