USA har en samfunnsstruktur som er svært urettferdig for de 10% - 20% som er på bunnen av stigen. Spesielt fordi denne strukturen fører til at man i mye større grad enn i andre vestlige samfunn arver foreldrenes plass i samfunnet.
Det er i den retningen det går her på berget også. Dog et stykke frem til amerikanske tilstander.
Det er interessant at personer på toppen av det amerikanske næringslivet er enig, de som er i 1% av de rikeste.
En interessant dialog:
Mannen til venste, som intervjuer PTD er Lloyd Blankenfein, CEO i Goldman Sachs.
Oslo Børs etterlyser i samme åndedrag mer transparens. Derfor de fjernet muligheten ti å se hvem som sto bak handler?
Rigget opplegg.
Hehe, ja godt spørsmål.
Husker saken med de som ble tiltalt for å ha «lurt» aksjerobotene for mange år siden. At robotene tyner småsparerne på daglig basis derimot, har ikke så mye å si…
Vi er ikke i nærheten heldigvis. Og vi har et fungerende sikkerhetsnett. Som nok blir kutta ned i årene fremover fordi man har valgt å ta inn for mange som ikke er med å bidrar.
Flere munner å mette og en regjering som kutter skatt og er uvillig til å innføre omfordelende tiltak er lik økte forskjeller. Inntektsforskjellene har økt hvert år under den blåblå regjeringen, og ingenting som tyder på at det kommer til å snu, så det er mer riktig enn man skulle ønske at vi går sakte men sikkert mot amerikanske tilstander, selv om det er en spissformulering
Edit(er): Rettet skrivefeil.
Med en rødgrønn regjering så ville vi nok hatt enda flere munnner å mette.
Nja, lite som tyder på det. Mesteparten av de som slipper inn i dag er resultat av brede forlik på stortinget. Innvandringspolitikken er drøye 80%-90% retorikk og lite realpolitikk. Hvem som sitter i førersetet påvirker dette minimalt, selv om enkelte politikere på begge sider gjerne vil ha en til å tro noe annet, både med å male hverandre som «kalde» eller «snillister». Bare retorikk…
Det “brede” forlike skyldes jo at høyresiden har flertall og har stengt igjen krana.
Hadde venstresida hatt flertall hadde vi konkurert med sverige om å ta imot flest.
Forliket er et resultat av at AP og SP er langt på vei enig med regjeringspartiene i innvandringspolitikken, forskjellen er som sagt først og fremst retorisk. Det er svært lite som har endret seg i norsk innvandringspolitikk med regjeringsskiftet, selv om retorikken fra begge sider prøver å fremstille situasjonen som noen annen. Det er også svært lite som ville endret seg om de rødgrønne fikk regjeringsmakt igjen.
Det er den store løgnen fra begge sider. De rødgrønne kaller høyresiden for kalde og umenneskelige som vil sperre alle ute, og høyresiden sier venstresiden ville sluppet inn mange fler dersom de var i posisjon. Ingen av delene stemmer. Partiene i begge fløyer er svært splittet seg i mellom i innvandringsspørsmålet, så hvilken fløy som styrer har lite å si realpolitisk.
Folk må få tro på hva man vil, men forsøk å se forbi retorikken fra begge sider som er siktet veldig inn til å appellere til følelser, de snakker bare vås alle sammen.
Hvis AP sitter i regjering er det sv og rødt som bestemmer innvandring, hvis høyre sitter i regjering er det frp som bestemmer innvandring.
Så er ikke veldig enig i konklusjonen din,selv om det er mye sant i at ap, høyre og sentrun er enig i mye av utlendingpolitikken
Dere har nok begge noe rett her.
Det er altfor mye retorikk og tomme løfter fra alle partier.
Jeg mener at den vestlige verden skulle bygget store, permanente flyktningeleire med alt det nødvendige av infrastruktur, og drevet de i trygge omgivelser.
Da har virkelige flyktninger trygge, varme steder de kan være mens det er utrygt i hjemlandet.
Når det er trygt igjen så reiser de arbeidsføre hjem og bygger opp igjen med økonomisk støtte og arbeidskraft fra bidragslandene.
Dermed ingen behov for flyktninger i hele Europa.
Og skulle det tvinges fram en nødvendighet til å ta inn noen i Norge og andre land, så er alle tillatelser kun midlertidige uansett hvor lenge en krig pågår.
Den politikken som Europa driver nå er så langt fra bærekraftig som det går an å komme.
Men, dette er bare min (og mange andres) mening.
Dette ble en lang post, vær så snill og tilgi meg for det
Det er en ide som har mye støtte i visse kretser, men det er tre grunnleggende utfordringer med det såvidt jeg kan se for meg:
Den første er spørsmålet om hvem som skal betale for gildet, og hvordan kostnaden skal fordeles. Europa har altfor ulik innstilling til det hele for at et slikt internasjonalt samarbeid skal være realistisk uten at noen få rike land ender med å betale for hele greia, og for Norges del kan det føre til at det blir dyrere enn i dag ettersom vi da er med å betale for alle heller enn noen.
Det andre er at det er vanskelig å få til i realiteten ettersom det er nær sagt umulig å lage noe slikt uten at det blir enten en lovløs slum eller en strengt voktet fangeleir i strid med menneskerettigheter. Mye av problemet med slike leirer er at selv hvis basale behov som mat og husly dekkes så blir de som bor der gale av innholdsløse liv uten håp, arbeid, skole og andre ting som kan gi livet mening. Liv uten mening og ekstremt sårbare traumatiserte mennesker er en kombinasjon som raskt blir opptøyer og krise.
Den siste utfordringen er hvor lenge man skal måtte være der før man får muligheten til å bygge seg opp et nytt liv, og hva som skal skje med de som blir født i en slik leir som vil være statsløse.
Ta de som flykter fra politisk forfølgelse fra Iran. Det er ikke usannsynlig at de aldri kan vende tilbake, men hvem vet hva som skjer der i fremtiden. Si at de får lov til å forlate leiren og komme til et land midlertidig. Da vil man kunne stå ovenfor problemstillinger som folk som har bodd i et land i 50 år som ifølge reglene du skisserer da skal sendes hjem igjen, uansett hvor etablert de er. Og enda mer vanskelig; hva med deres barn og barnebarn født i Norge i løpet av de 50 årene? Da står man ovenfor problemstillinger som «Hva vil det si å være norsk?», «når er man norsk nok?». Vanskelige subjektive spørsmål som raskt kan lede til etnisk diskriminering.
I veldig stor grad handler innvandringspolitikk om hvor egoistiske vi ønsker å være.
Det er ingen tvil om at vi sitter på en svært stor del av verdens rikdom bare fordi vi er født i dette landet. Spørsmålet er så om vi har ett moralsk ansvar for å dele denne rikdommen med andre. Jeg mener at vi generelt sett ikke har det. Kan sikkert utbrodere det, men det bunner i at man tross alt har eierskap til det man eier, at en nasjon er ett avgrenset geografisk området med ansvar for “sine” innbyggere, og at andre land har ansvar for “sine” innbyggere. Blir veldig forenklet når jeg sier det på den måten, men det er grunnargumentet.
Ja, man kan hjelpe. Ja, det er jævlig mange andre steder i landet. Men…
Det overrasker ikke meg om det er 100 millioner mennesker som gjerne hadde ønsket seg til Norge for å bo her under trygge forhold, og ta del i vår rikdom, og leve med de rettigheter det medfører å være norsk. Kanskje er det bare 30 millioner. Kanskje er det 300 millioner. Litt vanskelig å måle, men med tanke på hvor mye fattigdom og nød det er i verden så… vil det ikke overraske meg. Tallet er uansett enormt mye høyere enn de få tusener vi tar i mot hvert år.
Spørsmålet er da hvor mellom “absolutt ingen” og “ekstremt mange” setter man en fornuftig grense for hvem vi ønsker velkommen hit, og om det er fornuftig bruk av penger hvis vi ønsker å hjelpe våre medmennesker som ikke er nordmenn. Og da heller jeg til at det er bedre å gi bort pengene til utvikling av økonomien og hjelp i nærområder framfor å la ett tilfeldig (og veldig lite) antall enkeltindivider komme hit og koste svært mye mer per person.
Generelt er jeg for at innvandring tillates for de som kan dokumentere at de vil få høy inntekt / har spesialkompetanse, og vil bidra positivt til økonomien i Norge. Og så er jeg for at “godheten” heller manifesterer seg i større bidrag til u-land enn mer innvandring.
Nå spiller flyktninger uansett mindre rolle, den største innvandringen vi har til Norge i dag er ikke flyktninger men øst-europere (spesielt polakker) pga EØS. Så uansett får vi mange nye landsmenn som over tid vil ta del i våre velferdsordninger hvis de blir boende og ønsker det.
Uansett er spørsmål som dette veldig komplekse, og det er derfor vi stort sett ender med symbolpolitikk og at vi viderefører dagens ordninger med små endringer. Jeg er enig i at i praksis er det ikke enorme forskjeller mellom AP og H i innvandringsspørsmål, og heller ikke SP og FRP. Ja, V og SV og innimellom KRF har ett annet syn men disse partiene har ikke nok makt til å tvinge gjennom endringer.
Befolkningsøkningen i Norge er omtrent 1% i snitt i året… om ikke dette endrer seg drastisk blir det ingen krise for velferdsnorge i min levetid.
Sånn sett er kanskje den største trusselen mot velferdsstaten framover at en del ønsker at vi skal tillate dobbelt statsborgerskap. Den som lever får se
vi trenger befolkningsvekst for at boligprisene skal holde seg med fødselsrater på 1.62 i 2017
jf https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/rekordlav-fruktbarhet
Synkende fødselsrater vil gi enorme utfordringer for velferden også. Vi lever lenger og koster dermed mer i pensjon og helsetilbud, og vi vil ikke være mange nok i fremtiden som er i arbeidsfør alder som kan skatte for å betale for det.
På et tidspunkt om få år må man gjøre enten gjøre drastiske tiltak i form av å kutte i velferdskostnadene, øke skatteinntektene eller en kombinasjon. Førstenevnte har ikke vært veldig populært i Russland, men å skatte oligarkene hardere var jo ikke et alternativ for Putin om han ville beholde makta
Litt depressivt, men du har nok et poeng. Det er per dags dato alt for mange mennesker på jorden, i tillegg til at ressursene er ujevnt fordelt (liten digresjon). Samtidig gir ny teknologi mange mulighet. Noen tror at mange yrker kommer til å bli overtatt av roboter. vi får bare se hva framtiden gir oss. Og oss aksjenerder er vel kjent for å være litt overoptimistiske