Skjønner fremdeles ikke hva du mener? Talla skal være ganske klar, og det virker ikke nødvendig å ta hensyn til alder i denne typen statistikk?
Om du gidder, kan du eksemplifisere med et enkelt regnestykke?
Skjønner fremdeles ikke hva du mener? Talla skal være ganske klar, og det virker ikke nødvendig å ta hensyn til alder i denne typen statistikk?
Om du gidder, kan du eksemplifisere med et enkelt regnestykke?
Kan se på det senere nå er det middag
Formueskatten på penger på konto eller i cash må gjerne være der.
Formueskatten på arbeidende kapital derimot…
Aldersjusterte tall
Det å sammenlikne en lang rekke aldersspesifikke rater for to eller flere land eller grupper, blir lett uoversiktlig og vanskelig når de også beregnes separat for menn og kvinner. Det er derfor ønskelig å finne ett enkelt mål som sammenfatter de forskjellige aldersspesifikke ratene. En alternativ måte å ta hensyn til slike aldersforskjeller på er ved såkalt aldersstandardisering (også kalt aldersjustering). Dette innebærer at vi forsøker å gjøre to grupper (populasjoner) så like hverandre som mulig, og metoden kalles derfor også standardpopulasjonsmetoden.
La oss ta et forenklet eksempel. I landene A og B dør det ett år henholdsvis 185 og 165 personer. Landene er like store og har begge 5 000 innbyggere.
Den summariske dødelighetsraten blir dermed henholdsvis 37 og 33 per 1 000 innbyggere:
A: 185/5 000 x 1 000 = 37 og
B: 165/5 000 x 1 000 = 33
Men siden land A har en langt eldre befolkning (for enkelhets skyld bruker vi her bare to aldersgrupper), blir derfor de aldersspesifikke ratene høyere i land B enn i A:
Tabell 2. Eksempel: Summariske og aldersspesifikke dødelighetsrater
Alder: Land A Land B
Middel-
folkemengde Antall
døde Dødelighet
per 1 000 Middel-
folkemengde Antall
døde Dødelighet
per 1 000
0-44 1 000 25 25 4 000 120 30
45 4 000 160 40 1 000 45 45
Totalt 5 000 185 37 5 000 165 33
Ved standardisering kan vi nå for eksempel betrakte befolkningen i land A som standardbefolkningen og forutsette at land B har samme befolkningsstruktur. Vi kan dermed beregne en standardisert rate for land B ved å beregne antallet døde hvis befolkningsstrukturen var som i land A:
(30 x 1 000/1 000) + (45 x 4 000/1 000) = 30 + 180 = 210
Med As befolkningsstruktur ville land B få 210 døde, og den standardiserte raten blir dermed
210/5 000 x 1 000 = 42
det vil si 42 per 1 000 innbyggere. Hvis land A og B hadde samme aldersstruktur, ville altså de standardiserte ratene være henholdsvis 37 og 42. Altså en høyere dødelighet i land B.
Nå mangler dere bare klima, og utenriks, så har dere satt grunnlaget for et nytt parti
Gratulerer til @holmes med trådens lengste bortforklaringsinnlegg, enten er fyren politiker, ellers har han misset sitt kall!
@holmes er en av de mest oppegående her inne
Er du jelly fordi det var litt vanskelig å forstå kanskje?
Hehe nei, er nok ikke det, lett nok å forstå, men ganske beside the point i forhold til debatten som var, selv om man kan argumentere for det motsatte.
Fin måte å kalle meg lite oppegående forresten
Men hvem er så standardbefolkningen i utsnittet ovenfor? Denne metoden gir jo ikke mening imo. Hvorfor korrigere for alder når man sammenligner befolkningsgrupper?
Dersom dette er tilfellet så er hele statistikken forferdelig rotete. Ja. På grensen til ubrukelig.
Dette blir jo bare en beregning, og ingen statistikk som speiler virkeligheten. Slik statistikl burde gjøre.
Standardbefolkning er total befolkning og hver gruppe er korrigert mot totalen. Nettopp for å jevne ut de forskjellene du tok opp over, f.eks hvis det er flere pensjonister i en gruppe vil det slå negativt ut, eller mange småbarnsforeldre osv.
Nå har du også tallene uten disse justeringene i lyseblått over (men der kommer altså nordmenn dårligere ut, trolig pga eldre befolkning).
Jeg må drodle videre. Jeg får det ikke til å stemme, enten får mine antagelser om innvandrerbefolkningen seg en knekk, eller så er det aspekter vi ikke tenker over. Kan du linke meg hele statistikken?
Med det sagt: nordmenn er også late og ubrukelige.
Edit: Nvm fant den og leser.
Mye av det ligger jo i artikkelens sammendrag:
At utbetalingene er høyest for norskfødte, skyldes at velferdsordningene i stor grad er inntektsavhengige og forutsetter at man er eller har vært i arbeid. Utbetalinger av alderspensjon og helserelaterte trygdeytelser trekker særlig opp.
Når vi begrenser oss til aldersgruppen 18–66 år og utelater pensjoner, finner vi høyest utbetalinger til innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Denne gruppen mottok i gjennomsnitt 65 000 kroner per innbygger i 2014. Høyt mottak av økonomisk sosialhjelp er en viktig årsak. I gjennomsnitt mottok en innvandrer fra disse landene 10 000 kroner i økonomisk sosialhjelp i 2014, mot 1 000 kroner blant norskfødt
Sånn oppsummert så syns jeg kanskje du cherrypicket statistikken ganske brutalt for å gjøre et poeng, mens den overordna konklusjonen er ganske klar.
Får ikke klippet og limt. Men se figur 5.
Selv om vi tar bort pensjon og ser på gruppen 18-66 år så har utenlandsfødte totalt sett lavere utbetaling, nordmenn 59, mot total summen 58 tusen.
Det er vel ganske fair å se på innvandrere i sum? Eller skal vi alltid måle mot Somalia?
Er enig i at norskfødte trolig har høyere inntekt og det forklarer mye av forskjellene hvorfor nordmenn får høyere utbetalinger fra NAV.
Statistikken er klar på at den “problematiske innvandringen” kommer fra midtøsten og nord-afrika. Det er hvor skoen trykker, og man burde sette inn tiltak.
Når det gjelder mottak av økonomisk sosialhjelp finner vi store forskjeller. Innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika mottar fem ganger så mye økonomisk sosialhjelp per innbygger som i totalbefolkningen og ti ganger så mye som norskfødte.
Istedet for å diskutere frem og tilbake kan vi gå til artikkelens hovedkonklusjon og diskutere tiltak:
Å arbeide for å øke sysselsettingen blant innvandrere som har kommet som flyktninger eller familieinnvandrere, vil være sentralt for å snu denne trenden
Forslag?
Det ti ganger tallet er sosialhjelp, og ikke totale utbetalinger, der ligger de 10% over nordmenn.
Jeg har ikke fasit på hvordan man skal få flere i arbeid, men tror det er en kombinasjon av å støtte arbeidsgivere som ansetter innvandrere, og ta bort ordninger som fremmer det å ikke jobbe, som f.eks kontantstøtte, samt jobbe for å gjøre det enklere å starte egne foretak. Det er dessverre en nokså høy terskel å bli ansatt som innvandrer uten erfaring fra norsk arbeidsliv og uten norsk utdannelse så for en del så kan det enkleste være å starte enkeltmannsforetak.
Ja. Å regne med oppsparte pensjoner og foreldrepermisjoner blir urimelig å ta med, all den tid dette er opparbeidede rettigheter som i stor grad er “betalt”.
Jeg syns det blir altfor lettvint å hive alle stønader i en sekk og si at gruppene belaster velferdssamfunnet ca like mye.
Det å starte et enkeltmannsforetak er jo forferdelig enkelt i dag. Hvor mye lettere kan det bli uten å miste viktige kontrollfunksjoner? Regnskap, underslag, sosial dumping, konkurranse osv.
Forøvrig enig i dette med støtte til arbeidsgivere, men problemet er at jobber hvor man ikke trenger kompetanse blir færre og færre. Språk og utdanning blir derfor essensielt.
Kontantstøtten bør avskaffes, helt enig.
Samtidig er det ganske misvisende å bare se på sosialhjelp som er en veldig liten andel av totalen?
Man kan f.eks gi økonomisk støtte i oppstartsfasen, og/eller opplæring. Ja en kostnad, men det kan være verdt det om det setter flere i arbeid.
Hva vil du gjøre da? Få bukt med de store utbetalingene ved å kutte i folks oppsparte pensjoner eller foreldrepermisjoner? I bunnen av disse ligger inntekter til felleskassa. Helsestønader er også vanskelig å komme seg unna.
“samt jobbe for å gjøre det enklere å starte egne foretak”
Det et rimelig enkelt å starte opp et foretak.
Men det å ha råd til å investere noe særlig er jo noe annet. Da må jo vi andre betale for denne hjelpen?
Men hvordan blir det da med risikoen, de aller aller fleste går jo konkurs. Så poenget er jo at man må risikere egne penger, og da stiller man høyere krav til hvor god planen er. Men selv da er konkurs andelen få år etter oppstart skyhøy.
Dersom vi hjelper arbeidsgivere foretrekke innvandrere pgr ulike støttemidler. Så vil vi altså subsidiere innvandrere i forhold til de svakeste nordmennene? Vi ser allerede rundt om i Europa at arbeidsledigheten blant unge har gått opp voldsomt mye og det under gode tider.
Så det også er jo egentlig helt på trynet.
De må stilles krav til kompetanse innen fag og språk. Vi kan selvsagt investere penger i å lære opp de som vi allerede er “stuck med” men ikke på en måte som gjør at de vinner frem mot svakere stilte norske ungdommer, som faktisk var bedre egnet til jobben (de kan kanskje skikkelig norsk feks ).