Jeg synes denne artikkelen er godt skrevet. Nivået det legges opp til i barnehagen med denne “lekbaserte læringen” er altfor høyt og er det lekbasert?
Hele konseptet “lekbasert læring” i denne sammehengen minner meg om nærpolitireformen. Det var ikke noe “nært” med den, men kanskje man kan lure noen til å tro dette er noe annet enn teoribasert læring ved å bruke andre navnelapper?
Jeg prater jo med barna (de to yngste er 4 og 7) når jeg leser, oppsummerer av og til når jeg skjønner at det som står der er litt vanskelig å forstå, spør litt osv. Det er når jeg leser slikt som dette:
På side 60 i ressursboka leser jeg om forberedelse til lesing for barna: «Det skal skapes bevissthet omkring hvem som er forfatter og illustratør og hva som er bokas tittel» (min kursivering).
at jeg gremmes. Hvorfor skal man snakke med en 4-5 åring om dette? Tittelen på boken, hvem forfatteren og illustratøren er må vel være omtrent det minst viktige med en bok? Det er sånt som dreper leseglede og interesse for norskfaget langt inn i skolen.
Samboeren min tror jeg lærte meg det viktigste med å skape leseglede og det var å kjøpe masse bøker på loppemarkeder. Der kan man mot slutten av dagen gjerne få en poste med bøker for 100 kr. Dvs rundt 5 kr boka. Noe blir bomkjøp, men det er ikke så farlig. Å ha masse bøker gjør at man som voksen synes det er litt mer ok å lese, for man leser ikke samme boken hver dag, og for barna, så er stor variasjon i stil en god ting.
Var også morsomt synes jeg, når jeg skulle legge hun minste som kanskje var 4-7 mnd gammel. Joda, ta henne på fanget og lese en bok for henne. Gjør henne vant med at det er en del av leggetiden.