Landlokalisering er vel mest kontroversielt hva gjelder natur og miljø, og i den grad havet da fremstår som det beste alternativet må vel både vi og turbinene forvente belastning fra bølgende saltvann- og vind er vel snarere et suksesskriterie enn et problem?
Med mindre det snarlig fostres enn ny Einstein så ser det vel ut som om sol, vind og hydrogen kommer til å få sin æra- i større og større grad som erstatning for fossile energikilder. Det synes i alle fall som om det er relativt bred politisk og faglig enighet om dette pt. At land som Norge kommer til å bruke litt tid på hvor og hvordan tror jeg derimot vil medføre riktighet.
Ettersom denne fremtiden pt. Ikke kan sies å være verken politisk eller teknologisk forankret/avklart kan man selvfølgelig ikke se bort ifra usikkerhetsmomentene. Samtidig kan det ikke være noen tvil om at situasjonen, slik den nå fremstår, virker svært lovende for norsk offshorevirksomhet som i tillegg til skip/skipsbruk har gode erfaring med bølgende saltvann i vindfulle områder. At vi i tillegg har diverse politiske insitamenter ift. å videreføre vår rolle som ledende i bransjen samt kompetanse, teknologi og investorer til å fasilitere for- og høste av dette så tenker jeg at vi har alle muligheter til å finne vår plass i morgendagens globale offshoremarked. Mulighetene innenfor oppdrett og mining gjør dette ikke mindre sannsynlig.
Jeg klarer for egen del derfor ikke annet å konkludere med at offshorevirksomhet fremstår som et mulighetenes marked, og som i tillegg til å kunne være en god investering for meg fremstår som en fornuftig investering ift. målsettingene for et mer bærekraftig samfunn.
Så gjenstår det bare å se om, hvordan, når, hvem og ikke minst hvor mange gode rødvin jeg har råd til å konsumere den dagene jeg som pensjonist finner det for godt å høste av dagens investering på 6kr. pr.aksje.