Svært mange poster på statsbudsjettet for neste år vil få en lavere andel av BNP. Det skyldes den vanvittige økningen av energiinntekter. Selv bistandsbudsjettet foreslås til 0,75 prosent av BNP - langt unna den hellige en-prosenten vi tidligere har hatt og som er FNs målsetting for i-land.
1 Like
Ikke uenig i at en styrking av forsvaret er langt på overtid. Men er mer i tvil om at Norge har forsvarsledelse og forsvarspolitikere som er i stand til å forvalte mer penger, sett i lys av hvordan de forvalter de summene de allerede mottar.
Når du ser grunnlønnen til vervede soldater så er det ikke rart at folk slutter i forsvaret. Under 400 K er ikke mye
Samtidig tjener man opp mot 1,8M på fregatt første året etter førstegangstjenesten om man får seilt mye og tar vakt-lag-ledelse mye av seiletiden. Er ikke bare fordi det er kult at folk vil på båt hehe.
3 Likes
Når du er på arbeidsplassen 24 t i døgnet skal du ha betalt for det
1 Like
Hvis du skal tjene så mye er du praktisk talt på jobb 24/7-365, hvis det faktisk er mulig i det hele tatt!
1 Like
Jepp, de har gode betingelser vil jeg si, og greit det. 
Regner med det er få på land som ender opp med en årslønn under 400k i realiteten. Får mye betalt på øvelse osv. når man ikke er menig lenger.
Husker fortsatt da jeg skulle klatre opp i toppen av fregatten for å fikse noe som menig. Han som så på fikk et saftig risikotillegg og jeg gjorde jobben 
Artig opplegg i praksis de ordningene.
2 Likes
2 av dem kjøpte party-katamaran til 10M som vi var på på 17. mai etter første året hehe, men ja de jobbet jo mye. Det viktigste er antall døgn på sjøen + antall “risiko”-oppgaver + ekstra ansvar de tar på seg underveis. F.eks. vakt-lags-leder var sånn jeg forsto det over 5x betaling per døgn sammenliknet med vanlig lønn til kai.
Jeg aner en viss grunn til hvorfor vi har en fregatt som ble senket av en oljetanker 
Jeg synes det er så lite snakk om de store tallene. Alle politikere og lobbyister kaster om seg med millioner her og milliarder der.
Et google-søk viser dette:
I 2023 er statens samlede inntekter beregnet til 2 875 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 748 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 462 milliarder kroner og utgiftene 1 719 milliarder kroner.
I 2022 er statens samlede inntekter beregnet til 1 553 milliarder kroner, og samlede utgifter til 1 576 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 1 250 milliarder kroner og utgiftene 1 550 milliarder kroner.
1 Like
Hehe, dette er ikke de som har det ansvaret. Nå snakker jeg om “dekksgutter” uten utdanning som jobber “sivilt” på båten etter førstegangstjeneste. De er ikke ansvarlige på bro. Der var det cocky unggutter fra sjøkrigsskolen som slurvet.(i den situasjonen) Da jeg var der var de på bro helt supre.
Supplerer med flere store tall. Fra 2013til 2023 vil statsbudsjettet ha est ut med nær 70 prosent - om man ikke tar hensyn til inflasjon. Dvs. fra rundt 1050 milliarder til 1750 milliarder i forslaget fra regjeringen.
Til sammenlikning ligger det svenske statsbudsjettet på rundt 1100 milliarder svenske kroner med dobbelt befolkning.
(Klagekvotienten blant nordmenn over manglende bevilgninger til både dette og hint er på 14,67, mens svenskene ligger nede på 5, 84. Veldig løselig anslått. 
)
3 Likes
Var vel faktisk en kvinne som ikke gjorde jobben sin
Kilde? Alt jeg ser sier vaktsjefen var en mann. Ikke at det har noe å si da, men klarer ikke finne noe om en kvinne som vaktsjef her. VG omtaler vaktsjefen som “han” sist i 2022, så lurer på hvor du har det fra.
Selv om dette ikke er direkte knyttet til statsbudsjettet, så er det en interessant refleksjon Forbrukerrådet gjør seg om de økte matvareprisene, at dagligvarekjedene kan skjule økte marginer i råvareprisene. I så fall bidrar de til å øke sannsynligheten for en dobbelheving av renten, og slikt sett kan den samlede, negative effekten av både stram penge- og finanspolitikk forsterkes. Dagligvare, Matpriser | Skeptisk til økte matpriser: – Det er lett å maskere det i økte råvarepriser
- Det er normalt at sentralbanken styrer etter kjerneinflasjon - som ekskluderer energi og matvarepriser.
- Det gir ikke noen stor mening at prisøkningen skal være mye mindre i Norge enn i Sverige og USA? Og sikkert mange andre land.
https://ycharts.com/indicators/sweden_consumer_price_index_food
Sweden Consumer Price Index: Food is at a current level of 125.14, up from 124.58 last month and up from 112.13 one year ago. This is a change of 0.45% from last month and 11.60% from one year ago.
USA:
The food index increased 11.4 percent over the last year, the largest 12-month increase since the period ending May 1979.
Så jeg syntes det er svært rart at man går ut så hardt og sier “de jukser sikkert, for vi kan ikke verifisere dette.” Når de ca matcher hva som skjer i andre land. Så, plutselig har matvarekjeder funnet ut at de skal jukse? De hadde aldri incentiv til det før? Og de gjør det samtidig i mange land?
Virker som en konspirasjonsteori for min del. Noen som kommer med helt ubegrunnede beskyldninger for å forsøke å tvinge til seg mer informasjon enn de har rett til å få.
4 Likes
For det første så utelates ikke matvareprisene i kjerneinflasjonen, det er kun energiprisene og avgiftsendringer det justeres for. Dernest har jeg vanskelig for å tro at Forbrukerrådet har noe å tjene på å skape konspirasjonsteorier. Og Forbrukerrådet er ikke de eneste som stiller det samme spørsmålet (selv om vedkommende i denne saken nok har en særlig interesse av å mistenkeliggjøre kjedenes prisfastsettelser). Dagligvare, Matvarepriser | Kraftig prisstigning på mat: – Her tror jeg noen prøver seg
Beklager, jeg blandet med core inflation som er hva FED styrer etter.
Deretter vil jeg si at hvis forbrukerrådet ønsker tilgang til data som de ikke får, så har de noe å tjene på å gå ut i mediene og snakke om at de trenger tilgang til dataene. Og min forståelse er at dette er tilfellet her.
I det brede bildet, når matvarepriser stiger mye overalt i andre land også, så ser jeg ikke noen grunn til å tenke at det er særnorske forhold som avgjør. Hvis vi skiller oss fra den store mengden så er det mer grunn til å stille spørsmål.
Kan sikkert forekomme på enkeltprodukter, men å mistenkeliggjøre at matvarepriser går opp mer enn inflasjonen ellers i samfunnet syntes jeg er veldig rart. Det er det gode grunner til at skjer.
3 Likes
Dette er viktig og rette opp i disse tider,vi trenger våpen og uniformer til 200 tusen som vil melde seg om det blir krig. Det at vi mangler store menger ammunisjon er jo galskap.
2 Likes
Her kan man slå to fluer i en smekk, bygge opp produksjonskapasitet som holdes i reserve og som akkurat nå kan brukes til å forsyne Ukraina.
5 Likes
Problemet er at selv om vi hadde fått et forsvarsbudsjett med faktisk økning, så er det månedsvis om ikke årevis med venteliste før noe kunne blitt levert…
1 Like