Jeg har lest sluttrapporten godt og de rødeflaggene popper opp som paddehatter.
Om vi ser forbi personkonfliktene mellom Ludvik Sandnes og JMA, og oppførselen til Ludvik Sandnes og hva selskapet har kommunisert så dreier dette seg bare om steg to i separasjonsprosessen.
Vi må ha i bakhodet at TM aldri oppgav hvilket væskebad eller kromatogrofi metode som er anvendt. Om det er barium, fluorider eller f.eks salpetersyre sim er brukt i væskebadet er spekulativt, men etter å ha lest sluttrapporten kan dette være være utført med noe så enkelt som ionekromatografi og salpetersyre. Skremmende.
Det første steget i forbindelse med separering av Th-228 fra Ra-228 kan gjøres ved hjelp av kjemiske metoder. Th-228 kan for eksempel dannes med visse ligander for dette tillater separasjon ved både ved ekstraksjon og kromatografi.Ligander er molekyler eller ioner som danner bindinger vanligvis mellom en elektronparakseptor på metallionen og en elektronpargiver på liganden. Ligander spiller en viktig rolle i kjemiske reaksjoner og kompleksdannelse, og de kan brukes til å separere eller isolere bestemte metallioner fra en blanding. Dette er allmenkunnskap og ikke særlig komplisert.
Hovedspørsmålet er hvilke løsningsmidler / væskebad brukes for å separere ut th-228 fra Ra-228? Jeg har holdt en knapp på en barium løsning med referanse til Dr. Drera sin uttalelser. Når jeg leste sluttrapporten fikk jeg en mistanke om at TM bare har brukt salpetersyre.
Salpetersyre er et helt vanlig løsningsmiddel som brukes for å separere Th-228 fra Ra-228. Det er godt kjent at thoriumforbindelser er mer løselige i salpetersyre enn radiumforbindelser. Dette tillater separasjon og fraksjonering av de to radionuklidene. Metoder som ekstraksjon eller kromatografi kan deretter brukes til å isolere Th-228 ytterligere fra andre stoffer i blandingen. Det er oppgitt at det er benyttet en kromatologi metode, og hoved spørsmålet er hvilken kromatologi metode brukes etter å ha brukt f.eks salpetersyre? En helt vanlig kromatografimetode som kan brukes etter separasjon ved hjelp av salpetersyre er ionekromatografi.
Ionekromatografi er en metode som brukes til å separere ioner basert på deres affinitet for en ionebærer og deres interaksjon med en stasjonær fase. Etter separasjon ved hjelp av salpetersyre, kan ionekromatografi brukes til å ytterligere separere og identifisere thoriumioner (Th3+) fra andre ioner som kan være til stede i løsningen.
Ionekromatografi utføres vanligvis ved å føre en prøve gjennom en kromatografisk kolonne som inneholder en stasjonær fase med ladde partikler. Disse partiklene kan være ionebærere med motsatt ladning av analytteren du vil separere. Når prøven passerer gjennom kolonnen, blir ionene i prøven tiltrukket eller frastøtt av ionebærerne avhengig av deres ladning og affinitet. Dette fører til separasjon av ionene basert på deres interaksjon med den stasjonære fasen. Etter at prøven har passert gjennom kolonnen, detekteres de separerte ionene vanligvis ved hjelp av en detektor som kan måle konsentrasjonen av ionene som elueres fra kolonnen. Basert på tidspunktet for utslippet og konsentrasjonen av ionene, kan man identifisere og kvantifisere de ulike komponentene i prøven.
Problemet er bare at med Ionekromatografi, som for øvrig brukes i mange forsøk f.eks for å måle og undersøke konduktivitetsdetektorer, UV-detektorer eller massespektrometridetektorer er at man bruker denne metoden for å oppnå høyere følsomhet og selektivitet i analysen.
Jeg kan godt forstå at TM nekter å oppgi hvilken hvilke væskeløsninger som er benyttet når man ser på ulempene med ionekromatografi og for å nevne noen:
-
Kompleksitet: Ionekromatografi kan være teknisk utfordrende og krever ofte avansert utstyr og ekspertise for å utføre nøyaktige analyser.
-
Tidskrevende: Prosessen med å separere ioner kan være tidkrevende, spesielt når man analyserer komplekse prøver med mange forskjellige ioner.
-
Behov for spesifikke kolonner og reagenser: Separasjonen av ioner krever ofte spesifikke kolonner og reagenser som kan være dyre eller vanskelige å få tak i.
-
Interferens: Det kan være interferens fra andre ioner eller forurensninger i prøven, noe som kan påvirke nøyaktigheten og påliteligheten til resultatene.
-
Krav til spesifikke driftsforhold: For å oppnå optimal separasjon og deteksjon av ioner, krever ionekromatografi ofte spesifikke driftsforhold som pH, temperatur og strømningshastighet, som må kontrolleres nøye.
-
Begrenset anvendelse: Ionekromatografi er ikke alltid egnet for alle typer ioner eller prøver, og det kan være begrensninger i hvilke typer analyser som kan utføres ved hjelp av denne metoden.
Forklaringen på hemmeligholdet, at TM ikke tar patent på produksjonsmetoden, og at TM ikke satt igang forsøkene med Feed Studiet umiddelbart etter at sluttrapporten var skrevet med angivelig hundrevis av millioner av kroner i overskudd skyldes rett og slett ikke noe annet enn at det Nanovector kjøpte en produksjonsmetode som sannsynligvis ikke fungerer. Det spiller forsåvidt ingen rolle om det er den ene eller andre væskebadet som er brukt når konklusjonen er den samme. At RadT og TM skal ha funnet hver sin utskillelsesprosess hvor resten av verden induserer nøytroner i RA228 for å produsere th-228 fremstår neppe særlig troverdig.
Det som derimot er mer bekymringsfullt er hva som ble skrevet i søknaden til Forskningsrådet om at TM allerede hadde en produksjonsmetode og seperasjonsprosess på det tidspunktet de søkte om støtte i 2017/2018. I all vesentlighet er 20 millioner brukt i 2018-2022 jfr sluttregnskapet i sluttrapporten.
Nanovector må ha hatt en elendig dd prosess og mange spørsmål er ikke blitt reist. Om prosjektet med alpha emittere stopper ved Feed studiet kommer historien om Nanovector fortsette i domstolsapparatet.
Om vi i tillegg ser på hvilket engasjement Sindre Hassfjell hadde i perioden 2019 til 2022 så holdt han på med SMARGD prosjektet i forbindelse med TB-161. Da jobbet han med MicroAngiografi og microDosimitri og var leder for dette prosjektet. Litt av luring tydeligvis.Microangiografi er en bildebehandlingsmetode som brukes til å visualisere og studere mikrovaskulaturen, spesielt i biologiske vev som hjernen, øyet eller musklene. Denne metoden brukes ofte innen medisinsk forskning og diagnostikk for å undersøke blodsirkulasjonen på mikronivå
Microangiografi spiller en viktig rolle i å forstå vaskulære patologier, evaluere effektiviteten av terapeutiske intervensjoner og identifisere potensielle biomarkører for sykdomsprogresjon.
Da kan man begynne å lure på hva som faktisk har foregått bortsett fra å sende gigantiske fakturaer med astronomiske timepriser.