Det er på tide at aksjonærene i Nanovector begynner å innse realitetene. Selskapet befinner seg i en dyp krise, og det er ingen tegn på bedring. De siste dagene har nye konspirasjonsteorier fra Pastoren JMA og Highlander dominert diskusjonen, men til tross for all støyen er det bare én ting som står klart: Nanovector står på randen av kollaps, slik vi har sett med CNR, CRU, MED, NEC, og DOF – alle selskaper som har blitt delistet eller rekonstruert.
Nanovector-aksjonærene står foran den samme skjebnen, men mange av dem klamrer seg fortsatt fast til håpet om at aksjekursen vil komme seg. Sannheten er derimot at emisjonen vil komme lenge før kursen rekker å stige. Det er mange som sitter og venter på en mulighet til å selge seg ut, men de vil aldri få sjansen før selskapet er i enda dypere krise. Det er ikke lenger et spørsmål om når kollapsen skjer, men hvordan.
Styrelederbytte og illusjonen om redning
De siste månedene har det vært spekulasjoner om et styrelederbytte, men dette har heller ikke materialisert seg, verken i august eller nå i september. Pastoren og Highlander har gang på gang forsøkt å overbevise aksjonærene om at store endringer er på vei, men alt vi har sett er et selskap som sliter med å finne retning. Ludvik Sandnes blir sittende i styret, til stor frustrasjon for de som trodde på en redning. Utskiftingene de håpet på, kommer ikke før finansieringen er sikret – noe som virker stadig mer usannsynlig.
Selv ikke Scatec vil ta over styrelederrollen før det er klarhet i finansieringen, og med dagens finansielle situasjon ser dette langt fra sikkert ut. Nanovector står uten reelle støtteordninger, og forsøkene på å få midler fra Innovasjon Norge er som å slukke en skogbrann med en vannpistol. De seks millioner kronene selskapet nylig mottok er en dråpe i havet, sammenlignet med de 50 millioner kronene Orano Med fikk i én utbetaling. Hvordan skal Nanovector konkurrere når de er så langt bak både teknologisk og finansielt?
Finansieringsproblemer og konspirasjoner
Kugutten John sitter nå på kontoret på Lysaker og forsøker desperat å få på plass ny finansiering, men det er åpenbart at selskapet er ute av stand til å finne de midlene de trenger uten noen form for inntekter av betydning i overskuelig fremtid. Samtidig fortsetter Pastoren og Highlander med sine ville konspirasjonsteorier og avsporinger, noe som distraherer aksjonærene fra det virkelige problemet: Selskapet er i ferd med å gå tom for penger. Ingen av de to sentrale figurene har noen reell kompetanse på de områdene som er avgjørende for selskapets suksess, og deres teorier om selskapets fremtid er basert på ingenting annet enn ønsketenkning.
Sannheten er at Nanovector står overfor en emisjon, og det vil ikke være noen reell verdi igjen for de eksisterende aksjonærene. De som håper på en kursoppgang før dette skjer, bedrar bare seg selv. Realiteten er at aksjene deres snart vil være verdt mindre enn de allerede er.
Fremtiden ser mørk ut
Videoen som beskriver samarbeidet mellom verdens fremste produsenter av Pb212 og deres teknologiske overlegenhet setter Nanovectors situasjon i et skremmende perspektiv. Du kan se videoen her:
Sammenlignet med det nivået konkurrentene er på, er det klart at Nanovector ikke har en sjanse i det internasjonale markedet. Dette er ikke et selskap som er på vei til å lykkes – det er et selskap som er på vei mot avgrunnen.
Hvis aksjonærene fortsatt tror på selskapets fremtid, må de forberede seg på å bli skuffet. Pastoren og Highlander kan fortsette å spre sine fantasier, men realiteten er at aksjekursen har falt til et nivå hvor det er lite håp igjen. Selskapet er på vei mot emisjon, og det vil ikke være noen redning for aksjonærene før den tid. Det er ikke lenger et spørsmål om Nanovector vil overleve, men hvor raskt det vil falle sammen.
Samtidig er det åpenbart at selskapets ledelse ikke har noen reell plan for å redde situasjonen. Kugutten John kan lete så mye han vil etter støtte, men sannheten er at de nødvendige midlene rett og slett ikke er tilgjengelige. Innovasjon Norges midler er bare en brøkdel av det som trengs for å holde selskapet flytende, og uten en betydelig kapitalinnsprøytning er kollapsen uunngåelig.
Oppfordring til realisme
For aksjonærene som fortsatt klamrer seg fast til håpet, er det på tide å møte virkeligheten. Selskapet har ingen fremtid, og emisjonen er uunngåelig. Det er ingen reell verdi igjen i aksjene, og enhver forventning om en kursoppgang før emisjonen er ren illusjon.