Gjennom årene har jeg flere ganger opplevd at aksjer jeg hadde ble tvangsinnløst. I den sammenhengen har jeg savnet en mulighet til å komme i kontakt med andre som også vurderte å protestere på løsningssummen.
Jeg forsøker derfor å starte en ny tråd i håp om at vi kanskje kan samordne oss.
Play the ball.
1 Like
Interessant!
Regner med det er snakk om verdipapirbelåning?
Hvor mange dager tar det fra du får varsel om at du er overbelånt til de selv går inn og tvangsselger?
Når de så begynner, dumper de alt til enhver pris til du ikke er overbelånt eller prøver de å selge på en måte som er gunstig for deg?
Du ligger ganske så nært 100% belåning? så når en aksje faller 5-10% på en børsdag, er du overbelånt og blir tvangssolgt uansett pris.
Det jeg mener er dårlig med disse finansierings løsningene, som f.eks verdipapirkreditt på aksjer, er at man når som helst kan miste belåningsverdi for en aksje. Jeg har ved flere anledninger mistet belåning for pcib ved at Sbanken har droppet belåning for akkurat denne aksjen.
Dette er selvsagt en kjent risiko med denne løsningen men jeg har også reagert med de ekstremt korte fristene som gis for å selge unna aksjer for å unngå tvangssalg i regi banken.
Det smarteste er å unngå slik belåning men det er fristende med denne type belåning grunnet den lave renten og at man kan geare ekstra i forhold til ordinære lån.
Man nå alltid legge inn en buffer i forhold til overbelåning, så man tåler en liten dipp i kursen.
Ja det er farlige produkter dersom man blir for ivrig. Samme med intradag kreditt. Jeg fikk aktivert det en dag husker jeg. Ble helt sjokkert over hvor mye penger jeg kunne låne en dag som måtte være tilbake igjen ved dagens slutt. Deaktiverte det selvsagt 
Han mener vel tvangsinnløst, ikke tvangssolgt
2 Likes
Det har du nok helt rett i 
1 Like
Beste er vel å opprette en lukket facebookgruppe og så spre info om den på alle mulige aksjeforum?
Hvis du ikke vil be om en aksjonærliste fra selskapet og så sette deg til å kontakte andre aksjonærer selv direkte.
Er vel ikke en fordel om andre vet hvor man kan bli «tvangssolgt». Er jo endel historier der folk har misbrukt slik kunnskap. Kan jo være mulig å få til en swap-avtale med andre aksjonærer om det er snakk om middels store beløp. Der man selger med opsjon på å kjøpe dem tilbake. Har man kontakter er det sikkert mange muligheter.
1 Like
Til sparkonge:
Ja, du har helt rett i det. Jeg mente og skrev tvangsinnløst, ikke tvangssolgt. Det er lett å forveksle to slike nærlydende uttrykk.
Til Savepig:
Jeg takker for forslaget ditt, men med en fot i steinalderen og ingen i facebook er jeg redd for at det blir litt for komplisert for meg.
Etterlysning:
Ingen av oss kan unngå å få våre aksjer tvangsinnløst dersom en aksjonær, etter å ha erværvet over 90 % av aksjekapitalen, bestemmer seg for å tvangsinnløse de resterende aksjene.
Jeg har erfart at aksjonærer som først protesterer på den tilbudte innløsningssummen og deretter går sammen om å bruke en og samme advokat med erfaring i tvangsinnløsningssaker, svært ofte ender opp med å få langt bedre betalt for aksjene sine enn det de ble tvangsinnløst for.
Og det er god kotyme for at det er det tvangsinnløsende selskapet som må dekke kostnadene med advokat og eventuell bistand fra andre sakkyndige.
Kanskje vi, som får våre aksjer tvangsinnløst, kan bruke denne tråden til å finne hverandre?
Jeg tillater meg å åpne ballet med å etterlyse andre som har protestert på tvangsinnløsningen av sine aksjer i det tidligere børsnoterte teknologiselskapet FARA AS.
3 Likes
Hold dere langt unna gearing i volatile aksjer… Det er bare enda en mulighet for meglerne til å svindle småsparere på. Du kan vedde på at gearingen forvinner på værst tenkelige tidspunkt.
2 Likes
Tar du opp f.eks et rammelån så får du pengene til en mye bedre rente.
Jeg takker igjen for flere gode forslag. De passer sikkert godt i forbindelse med tvangssalg. Mitt anliggende gjalt tvangsinnløsning. Jeg ser at disse to uttrykkene lett kan forveksles.
Her kommer et forsøk på å si noe om forskjellen mellom dem:
En aksjonær som har 90% av aksjekapitalen i et selskap kan ta de resterende 10 % mot å betale en innløsninngssum for dem. Det er tvangsinnløsning.
En finansieringsinstitusjon, for eksempel en bank, som har gitt et lån mot pant i aksjer, kan i gitte tilfeller selge de pantsatte aksjene mot den registrerte eieres vilje. Det er tvangssalg.
Jeg har opplevd tilfeller der den som tvangsinnløser nekter å oppgi navnet på de andre protestantene. Jeg startet derfor denne tråden i håp om at de av oss som velger å protestere på å få våre aksjer tvangsinnløst kan finne hverandre her og deretter vurdere å benytte den samme advokaten til å forhandle frem en høyere innløsningssum for våre tvangsinnløste aksjer.
Her er et dagsaktuelt tilfelle: Minoritetsaksjonærene i det tidligere børsnoterte teknologiselskapet FARA AS har nå fått sine aksjer tvangsinnløst. Jeg har protestert på innløsningssummen og oppfordrer andre som har gjort det samme i FARA AS til å poste på denne tråden.
Og til de av dere andre som senere opplever å få aksjene deres tvangsinnløst: Bruk denne tråden til å søke andre i samme situasjon. Det kan bli meget lønnsomt.
2 Likes
Med ref til trådstarters opprinnelige poeng med innlegg tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer. NB siste frist idag
Tidligere Sbanken aksjonærer innsigelsesfrist er før midnatt idag 8.juni.
Hvordan er praksis på tvangsinnløsning idag mht aksjeeiere som ikke har takket ja til opprinnelig tilbud som feks Dnb sitt opprinnelige bud på Sbanken? Hva er fair value og hvem fastsetter prisen. Dnbs bud på Sbanken ble i tillegg en veldig lang prosess som tok over 1 år eller ca 13mnd. Er vel norgeshistoriens mest moderne bankran utført av en annen bank. Er det automatikk at det evt blir et rettslig skjønn eller er det vanlig å få til en deal før det går så langt? Siste store tvangsinnløsning jeg husker som det var litt mediastorm rundt var Oslo kommunes tvangsinnløsning av Hafslundaksjer og der fikk aksjonærer som ble tvangsinnløst en høyere sum enn opprinnelig bud. Opprinnelig bud var den gang kr 96,75. Ved rettslig skjønn ble aksje verdsatt til kr 147,13 og etter at Oslo kommune hadde begjært overskjønn avsa Borgarting lagmannsrett skjønn til kr 137,50 Og den gang var det vel bla advokat Filip Truyen som bisto de tvangsinnløste aksjonærer. Den gangen var det vel også en regel at den som står for tvangsinnløsningen også tok advokatregningen til de tvangsinnløste aksjonærer? Er det annerledes idag?
NB siste frist idag
Tidligere Sbanken aksjonærer innsigelsesfrist er før midnatt idag 8.juni.
Se forøvrig mailadr i vedlegg. Trenger bare å sende en mail å si hvor mange aksjer man hadde før tvangsinnløsing og at man har innsigelser mot eller avslår den tilbudte innløsningssummen. Er ikke noe poeng å argumentere noe mer der og da. Hvis DNB ikke kommer til enighet med aksjonær kan man innen 3 års foreldesesfristen kreve et rettslig skjønn som bekostes av DNB. Se mere info i vedlagte dokument.
Du blir tvangsinnløst til samme kurs som de aksjene DNB kjøpte.
Alternativt kan du prøve å gå til sak, men med mindre du har masse aksjer, vil det koste mye mer enn det smaker.
Ja, det har jo allerede skjedd alle som ble tvangsinnløst. Men hvis man mener priser er for lav så kan man klage. Enten kan man komme til en enighet med DNB eller kreve skjønn som i Hafslundsaken. Der ble utfall av skjønn først kr 50,38 høyere og tillslutt kr 40,75 høyere enn opprinnelig bud og opprinnelig tvangsinnløsningpris som var kr 96,75. Omkostninger er det motpart som egentlig skal stå for. Jfr Hafslundsaken.
Ref mine poster 1/16 og 9/16 fra desember 2019 og post 13/16 fra januar 2020.
Etter beste evne beskrev jeg der forskjellen mellom tvangsinnløsning og tvangssalg av aksjer og hva en aksjeeier bør gjøre dersom han/hun ikke er fornøyd med innløsningssummen (=kursen som aksjene blir tvangsinnløst til.)
Så langt jeg vet er det fortsatt slik at den som tvangsinnløser en aksje som må stå for alle kostnadene knyttet til eventuelle protester mot tvanginnløsningen, inkludert et påfølgende rettslig skjønn.
Ja, Kvitskjegg i ditt eksempel med Fara kom dere til enighet uten rettslig skjønn? Var vel Haudemann investeringsselskap Datum som kjøpte opp Fara i sin tid og tok det av børs?.
Ref tvangsinnløsningen av de utestående aksjene i Fara AS.
For å få gjennomslag for å protestere mot en innløsningssum bør det være flere enn en aksjeeier som protesterer. Selskapets representant opplyste den gang at de ikke hadde mottatt andre protester enn min. Av den grunn valgte jeg å ikke gå videre med saken.
Men det er visstnok ennå ikke for sent - om noen skulle ha våknet.