Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Ultimovacs (ULTI) Fundamentale forhold

FOCUS studien - (Head and Neck Cancer) - har fått relativt liten oppmerksomhet her.

I Q2 rapporten den 20 august 2021 opplyste Ultimovacs at den første pasienten var innrullert den 4. august 2021.

Q3 10/11 - 21 var det innrullert 5 pasienter
Q4 16/2 - 22 10 pasienter
Q1 11/5 - 22 18 pasienter
Q2 19/8 - 22 27 pasienter
Q3 10/11 - 22 41 pasienter
Q4 16/2 - 23 50 pasienter
Q1 10/5 - 23 61 pasienter

Det skal innrulleres 75 pasienter og i mai manglet det 14 pasienter. Innrulleringstakten i 2023 fra februar til mai var ca 1 pasient i uka. Det er 14 uker fra Q1 rapporten 10 mai til vi får Q2 rapport 22 august 23.

Det burde således ligge an til at de siste 14 pasientene vil være innrullert ved Q2 rapporten nå i august.

Fra Q1 rapporten 10. mai:

“The first patient in the FOCUS trial was treated in August 2021 and 61 out of 75 patients have
been enrolled. The FOCUS trial is a landmark study. The primary endpoint of the study is
progression-free survival rate at 6 months after the last patient has been enrolled. Secondary
endpoints will include overall survival (OS), objective response rate (ORR), duration of
response (DOR) and safety.
Topline readout is expected in H1 2024.”

24 Likes

Ultimovacs Announces Completed Enrollment in FOCUS Phase II Clinical Trial of UV1 in Head and Neck Cancer Patients

56 Likes

Dette er nok en fornuftig endring :+1:

9 Likes

Fornybar hadde dette innlegget 22 okt. 2022, innlegg 1133 her på tråden:

"Strengt tatt sparker CPI igang UV1 :blush:

UV1 induserer jo T-celler som skal bekjempe kreft, og de ser immunrespons i pasientene etter rundt 7-8 uker mener jeg de har sagt.

Da må man i hvert fall kunne forvente at en eventuell effekt av vaksinen (at CPI gir tcellene rom til å virke) skjer fra 7-8 uker og utover?"

7-8 uker er lang tid i i kreft som har svært rask progresjon og høy dødelighet etter noen få måneder.

OS er nok derfor et mer fornuftig target i slike studier enn mPFS og at resultatene derfor bør vurderes over noe lengre tid slik som det nå legges opp til i Focus.

NIPU studien fikk en uheldig avlesning - men behøver ikke å få et uheldig resultat.

8 Likes

“HUSKER DU” ? - mens vi venter på Initium kan vi ta et lite tilbakeblikk til 12 januar 2023 og Ketilaaj sitt innlegg - innlegg nr 1284 på denne tråden:

ketilaaj1368INSIDER

433

12 jan.

Da Ultimovacs laget sitt studieoppsett var det det CheckMate-067 som var den relevante referansen. I ettertid har CheckMate-511 blitt publisert og det er resultatene fra dette studiet som har blitt benyttet i sannsynlighetssimuleringer vi har sett på tidligere. For å komplettere bildet er det også relevant å se på resultatene fra en simulering basert på CM-067. Beregningene som ligger bak plottene under er basert på samme metode og samme input som tidligere, det er kun KM-kurven som er endret. Alle forbehold som er nevnt og diskutert tidligere gjelder også for disse resultatene.

Det første plot’et viser en sammenlikning mellom CM-511 og CM-067 som er brukt i analysene. Det første en ser at KM-kurvene har forskjellig form. CM-511 kurven fallere raskere og viser dermed at flere individer får raskere progresjon enn i den blå CM-067. Plottet viser også at mPFS er lavere for CM-511 enn for CM-067. En annen forskjell er at CM-067 har data for flere år, mens den røde CM-511 kurven stopper ved ca 2 år. Alt dette er inkludert i analyseresultatene.

Under finner dere to grafer. Den første viser resultatene fra CM-067, presentert på samme måte som er for CM-511. Plottet viser at vi i dag, beregningsmessig, er på en sannsynlighetsovervekt for et signifikant resultat (dvs minimum 41 events), forutsatt avlesning i dag.

Neste plot viser sammenlikningen mellom CM-511 og CM-067. Her ser vi at de beregnede sannsynlighetene for et signifikant resultat med CM-511 og CM-067 som grenser, forutsatt avlesning i dag, ligger mellom 77% og 53%, og sannsynligheten for at UV1 ikke har effekt er mellom 2%-8%.

Til slutt kommer en graf som viser HR-ratioen for INTIUM studiet. Her ser vi at 41 i kontrollarmen har en HR på 0.6, mens 38 i kontrollarmen har en HR på 0.8.

3 Likes

Ang. HR, så sa de tidligere at vi har gjort en feil i våre forventninger der, og det er at vi ikke har mulighet til å vite time to event. Det påvirker HR veldig mye. Man kan ha HR 0,6 med færre events i kontrollarmen om disse fikk progresjon/død mye raskere enn i UV1 armen f.eks.

1 Like

Ja, folk i selskapet har ved et par anledninger følt behov for å poengtere at det er arealet mellom de to KM-plottene som er relevant og ikke den numeriske fordelingen av eventer, men det har @ketilaaj et. al. forstått hele tiden. Det plottet viser mest sannsynlige HR ved forskjellige eventfordelinger. Det er altså et konfidensintervall rundt den streken, men det er ikke veldig bredt (tykt).

11 Likes

Modellen utgår från proportional hazards assumption. Ingen vet dock hur KM-kurvan för experimentarmen kommer att se ut, vilket ger en ytterligare osäkerhet. Eftersom det dock handlar om en förstärkning av en immunmedierad effekt, tycker jag inte det känns orimligt att kurvan liknar den för ipi+nivo, fast förhoppningsvis (antagligen) med en upphöjning av hela kurvan. Man kan dock tänka sig att tumörceller som inte uttrycker/presenterar telomeras på ett tillräckligt tydligt sätt kan komma att selekteras fram, om man nu inte tror på s.k. ”epitope spreading”, vilket jag personligen förhåller rätt skeptisk till. En resistensutvecklingen enligt ovan skulle eventuellt kunna ge en nedåtsluttning någonstans på KM-kurvan. Eventfördelningarna som ger ett visst HR enligt modellerna kan alltså visa sig vara mer eller mindre felaktiga.

En sådan fördelning av event borde leda till approximerande eller korsande KM-kurvor, där experimentarmens begränsas vid medelhöga/höga intervall, och kontrollarmen vid låga intervall, och HR-värdet blir mer svårtolkat, särskilt om det finns en risk att kurvorna korsar sig vid senare uppföljning.

Der misforstår du nok det @Martins skrev. Det han nok mente var at man kan likevel få HR=0,60 med færre enn 41 eventer i kontrollarmen (f.eks 40), og det vil i så fall overhodet ikke føre til kryssende kurver.

Når det gjelder posten din over, så er det jo selvfølgelig riktig at vi ikke vet fasongen på KM-plottet i eksperimentell arm. At det har samme fasong er som du skriver sannsynlig (og den nøytrale gjetningen). Men nok en gang har du en logisk feilslutning i ditt ønske om å påpeke mulige negative scenarioer. Dersom kreften selekteres eller muterer vekk fra å uttrykke telomerase (noe hele mekanismen baserer seg på at ikke kan skje) så vil HR bli høyere. Modellen til @ketilaaj sier hva som er sannsynlig fordelingen , så om plottet for eksperimentell arm har sunket på slutten før man fikk 70 events, så betyr det alt annet likt at eksperimentell arm gjorde det enda bedre i starten, arealet mellom plottetene blir enda større og HR blir lavere.

10 Likes

Givetvis lär det inte bli korsande kurvor om skillnaden är så blygsam som mellan 41 och 40 events. Principen kvarstår dock att KM-kurvan för experimentarmen kan approximera den för kontrollarmen, eller rent av korsa den. Du kan ha ett HR-värde i princip hur lågt du vill, och detta kan fortfarande hända.

Vad har du för belägg som kan backa upp detta? Inte alla celler uttrycker telomeras, endast ca 50% av melanomceller uttrycker telomeras vid immunhistokemi. Givetvis lär det dessutom finnas en diskrepans mellan att uttrycka en genprodukt, och att ha en adekvat antigenpresentation av densamma. En selektion av celler som inte svarar på UV1-behandling behöver knappast innebära att telomeras funktionellt selekteras bort.

Lite osäker på exakt vad du menar här, men som sagt ovan, ja man kan få en låg HR trots approximerande eller korsande kurvor. Och ja, det kommer då innebära att vissa av hazard ratesen kommer vara ännu lägre än slutgiltiga HR. Resultatet blir dock då något mer svårtolkat.

Skriv på engelsk eller?

Kan du vise til kilden her?

Har ikke tid til å sjekke opp så nøye, men det jeg finner er en studie som viste 100% :

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1578219019300575

Og en annen med >70% :

7 Likes

Risikerer (igjen) å bli ekstremt hypotetisk-teoretisk denne diskusjonen, men dersom man har kryssende KM-plot så går det i prinsippet ikke an å regne ut HR overhodet. Men det er altså virkelig ingen grunn til å tro at det er tilfellet.

Når det gjelder mekanismen for UV1 og telomerase, så kan vi selvfølgelig ennå ikke være sikre, men kreftformen bruker altså telomerase for å vedlikeholde telomerene. Og vedlikehold av telomerene er så godt som definisjonen av kreft. Og celler hvor det er telomerase-aktivitet uttrykker det. 10-15% av kreft bruker alternative måter å vedlikeholde telomerene (som man fortsatt i mindre grad forstår) men dette er helt andre kreftformer, og ikke en mekanisme som f.eks melanom kan mutere seg til.

7 Likes

Du har sikkert rett @Laaarsas, at ekspresjonen av telomerase er mulig ikke 100% i friske melanocytter, men i kreft, som jo er relevant for INITIUM, så er ekspresjon av telomerase i melanom vist å være veldig høy - lik ved kreft ellers.

Ikke en stor studie, men artikkelen linket under viser at telomerase eksepresjon øker ved neoplasmer, og helst i melanom (vs nevi). Men @Laaarsas, du har kanskje en annen referanse som viser noe annet eller var poenget ditt mer rettet mot friske melanocytter?

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1578219019300575

6 Likes

Kommer inte åt supplementärt material från Bustos et al, men såhär svarade Ulti när jag frågade. Jag hittar inte någon närmre information nu tyvärr. Men åtminstone inte alla celler uttrycker telomeras, vilket borde kunna leda till selektion och resistensutveckling.

4 Likes

Men overlever en kreftsvulst der det ikke lenger er telomerase-aktivitet i noen celler? Det er spørsmålet.

3 Likes

Resistentsutvikling er et utestående spørsmål ved enhver ny behandling, inkludert cancervaksiner. Vi har jo snakket endel om dette tidigere og personlig har jeg tenkt at det å ha hTERT som target, som tross alt er å finne i nær 100% av cancerne og spiller en avgjørende rolle i cancerpatogenesen, er bedre enn å ha spesifikke/individualiserte neoantigener som targets ref Nykode/Vaccibody, Moderna, BioNTech og antigene-escape ved slik teknologi.

Generelt så har min tilnærming vært at immunsystemet selv, normalt sett, har det beste forsvaret mot cancer. Det som dessverre skjer ved manifest cancer er at pro-cancer mekanismer dvs mutasjonene som gjør canceren «udødelig», mutasjoner i immunologiske mekanismer som normalt sett «motvirker» canceren og det pro-inflammatoriske mikromiljøet i canceren blir for sterke og kroppens normalt sett anti-cancer mekanismer ikke strekker til. Ofte skjer dette over tid og forårsakes av en opphopning av uheldige events/mutasjoner.

Så spørsmålet blir, hvordan kan man med behandling hjelpe eller booste anti-cancer mekanismene i immunsystemet slik at likevekten igjen blir slik at immunsystemet klarer å bekjempe kreften? Det er dette de fleste nye anti-cancer behandlingene sikter mot vs tradisjonell kirurgi (fysisk fjerning) av cancer, stråling, cellegift etc.

Hvor mye «hjelp»/immunstimulering må til for at kroppens immunsystem igjen klarer å bekjempe canceren? Med moderne checkpoint behandling (CPI) har man jo sett at hemming av enkelte kritiske signalveier (PD-1/CTLA-4) så klarer immunforsvaret igjen å vinne over canceren ved spesifikk non-solid tumores. Teorien er at man nå skal klare å finne ytterligere metoder for å immunstimulere på toppen av eksisterende CPI, for slik å få synergi.

Om hTERT en en slik godt egnet target får vi svar på om kort tid. Personlig ticker den off på en endel viktige kriterier slik som nærmest universal ekspresjon i cancer og at canceren er avhengig av hTERT.

Hva gjelder poenget om at 85-90% av cancere har hTERT, men ekspresjonen av hTERT kan variere individuelt i hver enkelt cancercelle/prøve tatt kan så klart være helt reelt. Hvis reelt så blir spørsmålet om immunresponsen man oppnår er tilstrekkelig eller om kreften klarer å utvikle en resistens?

Dog, basalmedisinsk forskning har også sine begrensninger så det man vet pt er begrenset av ens modeller og verktøy tilgjengelig. Hvor gode er antistoffene man bruker ved immunhistokjemi, signalet, hva gjør prepareringen med snittet eller cellene?

Til syvende og sist blir de kliniske studiene fasiten på effekt og ofte klarer man ikke i god nok detalj å forklare alle biologiske mekanismer bak effekten man ser.

Langt innlegg, men ja, jeg er enig, resistensutvikling er en reell risk og derfor kan ikke utelukkes, men basert på nåværende kunnskap så er det biologiske rasjonale solid for at hTERT er en egnet target for en cancervaksine.

48 Likes

Kan jeg TLDR;
Venter på svar om kort tid, og mener rasjonalet er på plass for at UV1 har bedre odds enn mange andre, i sin aktivering av immunforsvaret mot nesten alle typer kreft, og at utveien for kreften ved å selektere bort hTERT ender i dens egen død iom at den ikke lenger kan trikse med telomerene sine.

13 Likes

Enda mer i legmannsspråk ja.

PS: Måtte Google TLDR: “Too Long; Didn’t Read.” :sweat_smile:

9 Likes