Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Ultimovacs (ULTI) Fundamentale forhold

Givetvis lär det inte bli korsande kurvor om skillnaden är så blygsam som mellan 41 och 40 events. Principen kvarstår dock att KM-kurvan för experimentarmen kan approximera den för kontrollarmen, eller rent av korsa den. Du kan ha ett HR-värde i princip hur lågt du vill, och detta kan fortfarande hända.

Vad har du för belägg som kan backa upp detta? Inte alla celler uttrycker telomeras, endast ca 50% av melanomceller uttrycker telomeras vid immunhistokemi. Givetvis lär det dessutom finnas en diskrepans mellan att uttrycka en genprodukt, och att ha en adekvat antigenpresentation av densamma. En selektion av celler som inte svarar på UV1-behandling behöver knappast innebära att telomeras funktionellt selekteras bort.

Lite osäker på exakt vad du menar här, men som sagt ovan, ja man kan få en låg HR trots approximerande eller korsande kurvor. Och ja, det kommer då innebära att vissa av hazard ratesen kommer vara ännu lägre än slutgiltiga HR. Resultatet blir dock då något mer svårtolkat.

Skriv på engelsk eller?

Kan du vise til kilden her?

Har ikke tid til å sjekke opp så nøye, men det jeg finner er en studie som viste 100% :

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1578219019300575

Og en annen med >70% :

7 Likes

Risikerer (igjen) å bli ekstremt hypotetisk-teoretisk denne diskusjonen, men dersom man har kryssende KM-plot så går det i prinsippet ikke an å regne ut HR overhodet. Men det er altså virkelig ingen grunn til å tro at det er tilfellet.

Når det gjelder mekanismen for UV1 og telomerase, så kan vi selvfølgelig ennå ikke være sikre, men kreftformen bruker altså telomerase for å vedlikeholde telomerene. Og vedlikehold av telomerene er så godt som definisjonen av kreft. Og celler hvor det er telomerase-aktivitet uttrykker det. 10-15% av kreft bruker alternative måter å vedlikeholde telomerene (som man fortsatt i mindre grad forstår) men dette er helt andre kreftformer, og ikke en mekanisme som f.eks melanom kan mutere seg til.

7 Likes

Du har sikkert rett @Laaarsas, at ekspresjonen av telomerase er mulig ikke 100% i friske melanocytter, men i kreft, som jo er relevant for INITIUM, så er ekspresjon av telomerase i melanom vist å være veldig høy - lik ved kreft ellers.

Ikke en stor studie, men artikkelen linket under viser at telomerase eksepresjon øker ved neoplasmer, og helst i melanom (vs nevi). Men @Laaarsas, du har kanskje en annen referanse som viser noe annet eller var poenget ditt mer rettet mot friske melanocytter?

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1578219019300575

6 Likes

Kommer inte åt supplementärt material från Bustos et al, men såhär svarade Ulti när jag frågade. Jag hittar inte någon närmre information nu tyvärr. Men åtminstone inte alla celler uttrycker telomeras, vilket borde kunna leda till selektion och resistensutveckling.

4 Likes

Men overlever en kreftsvulst der det ikke lenger er telomerase-aktivitet i noen celler? Det er spørsmålet.

3 Likes

Resistentsutvikling er et utestående spørsmål ved enhver ny behandling, inkludert cancervaksiner. Vi har jo snakket endel om dette tidigere og personlig har jeg tenkt at det å ha hTERT som target, som tross alt er å finne i nær 100% av cancerne og spiller en avgjørende rolle i cancerpatogenesen, er bedre enn å ha spesifikke/individualiserte neoantigener som targets ref Nykode/Vaccibody, Moderna, BioNTech og antigene-escape ved slik teknologi.

Generelt så har min tilnærming vært at immunsystemet selv, normalt sett, har det beste forsvaret mot cancer. Det som dessverre skjer ved manifest cancer er at pro-cancer mekanismer dvs mutasjonene som gjør canceren «udødelig», mutasjoner i immunologiske mekanismer som normalt sett «motvirker» canceren og det pro-inflammatoriske mikromiljøet i canceren blir for sterke og kroppens normalt sett anti-cancer mekanismer ikke strekker til. Ofte skjer dette over tid og forårsakes av en opphopning av uheldige events/mutasjoner.

Så spørsmålet blir, hvordan kan man med behandling hjelpe eller booste anti-cancer mekanismene i immunsystemet slik at likevekten igjen blir slik at immunsystemet klarer å bekjempe kreften? Det er dette de fleste nye anti-cancer behandlingene sikter mot vs tradisjonell kirurgi (fysisk fjerning) av cancer, stråling, cellegift etc.

Hvor mye «hjelp»/immunstimulering må til for at kroppens immunsystem igjen klarer å bekjempe canceren? Med moderne checkpoint behandling (CPI) har man jo sett at hemming av enkelte kritiske signalveier (PD-1/CTLA-4) så klarer immunforsvaret igjen å vinne over canceren ved spesifikk non-solid tumores. Teorien er at man nå skal klare å finne ytterligere metoder for å immunstimulere på toppen av eksisterende CPI, for slik å få synergi.

Om hTERT en en slik godt egnet target får vi svar på om kort tid. Personlig ticker den off på en endel viktige kriterier slik som nærmest universal ekspresjon i cancer og at canceren er avhengig av hTERT.

Hva gjelder poenget om at 85-90% av cancere har hTERT, men ekspresjonen av hTERT kan variere individuelt i hver enkelt cancercelle/prøve tatt kan så klart være helt reelt. Hvis reelt så blir spørsmålet om immunresponsen man oppnår er tilstrekkelig eller om kreften klarer å utvikle en resistens?

Dog, basalmedisinsk forskning har også sine begrensninger så det man vet pt er begrenset av ens modeller og verktøy tilgjengelig. Hvor gode er antistoffene man bruker ved immunhistokjemi, signalet, hva gjør prepareringen med snittet eller cellene?

Til syvende og sist blir de kliniske studiene fasiten på effekt og ofte klarer man ikke i god nok detalj å forklare alle biologiske mekanismer bak effekten man ser.

Langt innlegg, men ja, jeg er enig, resistensutvikling er en reell risk og derfor kan ikke utelukkes, men basert på nåværende kunnskap så er det biologiske rasjonale solid for at hTERT er en egnet target for en cancervaksine.

48 Likes

Kan jeg TLDR;
Venter på svar om kort tid, og mener rasjonalet er på plass for at UV1 har bedre odds enn mange andre, i sin aktivering av immunforsvaret mot nesten alle typer kreft, og at utveien for kreften ved å selektere bort hTERT ender i dens egen død iom at den ikke lenger kan trikse med telomerene sine.

13 Likes

Enda mer i legmannsspråk ja.

PS: Måtte Google TLDR: “Too Long; Didn’t Read.” :sweat_smile:

9 Likes

Det bästa hade varit om man kunde identifiera ett universellt tumörspecifikt antigen (TSA). Telomeras är ett tumörassocieratantigen( TAA), vilket innebär att det kan kännas igen som kroppseget och att de mest specifika T-cellerna sorteras bort genom negativ selektion. Förhoppningen är dock att CPI ska släppa spärren tillräckligt mycket, så att en kraftfull reaktion kan ske mot telomeras ändå. Dessutom tänker jag att telomeras kan vara ett bättre TAA än många andra antigen, eftersom det är så pass universellt, och att det antagligen uttrycks till väldigt låg grad i vanlig frisk vävnad generellt.

3 Likes

Yes, deler synet. Hadde det ikke vært for CPI så ville jeg ikke tro UV1 ville kunne ha tilstrekkelig god nok immunstimulerende effekt som eneste single behandling. Som du også sier, at det gis i kombinasjon med CPI gjør hypotesen mye sterkere. Snart får vi «fasiten» :grimacing:

7 Likes

Det du skriver der er det samme som å skrive at immunrepsonsen fra UV1 forsvinner over tid. Og det er faktisk en av de tingene man har belegg for at ikke skjer. Selv tenker jeg at den største fordelene generelt med et tumorspesifikt antigen fremfor et (sterkt) tumorassosiert antigen ville være redusert risiko for bivirkninger. Men det er altså så langt heller ikke tilfellet for UV1.

Man kan selvfølgelig tenke seg et at et ultimat universelt tumorspesifikt antigen kan fungere veldig mye bedre enn UV1, men det har altså ingen foreløpig klart å finne. Det de fleste andre forsøker er ikke-universelle tumorspesifikke antigener (neo-antigener).

13 Likes

Så har jag inte tänkt på saken, hur kommer det sig att du drar denna slutsats? Om man lyckas expandera en pool av T-celler med någorlunda specificitet för telomeras så borde väl denna kvarstå ungefär lika länge som om det gällt ett neoantigen? Ju mer kroppseget målet är, desto mindre varaktig responsen kanske blir, detta har jag inte koll på. Faktum kvarstår dock att telomeras är ett TAA, och ja det är bra att man hittills ej sett några biverkningar trots detta!

1 Like

Men ingen som bekymrer seg over at det ikke er noen “god” sammenheng mellom anti-UV1 immunrespons og tumorvekst (RECIST 1.1)?
(Ellingsen et al. 2022 fig 1C vs 1E, der bl.a. pasienten med komplett respons er blant dem med dårligst immunsvar, og de 2 pasientene med best immunsvar er blant dem med progresjon)

A vaccine-induced anti-UV1 immune response was demonstrated in 10/11 evaluable patients (91%)

-Patient N02 exhibited the strongest immune response, with a 60-fold increase in T cell proliferation response
-One patient (N09) had a sustained complete response

I diskusjonen skriver man at:
“Effective induction of robust T cell responses is a prerequisite for the potential clinical activity of a TCV.
While T cell responses after therapeutic vaccination have been well documented in peripheral blood, there is still a need to further elucidate vaccine-specific T cell trafficking after peripheral priming and their interaction with the tumor microenvironment.”
og videre: “patient N02 demonstrated the strongest T cell proliferation response to in vitro peptide stimulation, possibly indicating tumoral boosting of the immune response”.

1 Like

Hei, kan du legge ved sliden i innlegget ditt så slipper alle å lete opp og bla gjennom

Min første tanke er at du leser kanskje leser grafen litt feil? Alle utenom 1 har jo en positiv immunrespons på vaksinen (den stiplede linjen) og de du mener «har en dårlig immunrespons» har jo 10X økning av T-celler

Dette vil man jo nettopp få mye mer innsikt i gjennom r2p-programmet, hvor FOCUS i særdeleshet er innrettet for virkemåte m.v.

De fire tidligfasestudiene er for øvrig sammenfallende på at responsen er vaksinespesifikk, robust/relevant og varig.

Jeg trodde også først selv jeg leste feil.
Skal ikke dataene forstås slik at N02 og N08 som har den beste UV1-immunresponsen (possibly indicating tumoral boosting of the immune response) er blant de som ikke har noen nytte av behandlingen?
Mens N09 som har best klinisk resultat har lavere UV-1 immunrespons enn de fleste?

Ja, at immunresponsen fortsetter å øke i flere pasienter flere år etter vaksinasjon tyder jo på at det er antigener i pasientene som vedlikeholder/booster immunresponsen (Journal for ImmunoTherapy of Cancer, 2022).

Men, jf diskusjonen dere har hatt ovenfor om den varierende graden av hTERT i ulike svulster, er det ikke overraskende at “There was no overall association between tumor hTERT density and vaccine-specific peripheral T cell proliferation response (Fig. 2E)” (Journal of Translational Medicine, 2022)?

(Nei, er ikke short, eller har planer om å overta Laaarsas rolle her. Forøvrig skal Ellingsen/ultimovacs ha kred for også å publisere disse dataene).