Men vil dette holde opp i randomisert setting i kreft med spredning? Den type kreft er jo veldig god i å skjule seg for immunsystemet og å mutere rundt immunresponser (antigen escape)
For å motvirke antigen escape har forskerne bak UV1 gått for å vaksinere mot telomerase - et protein kreften i nesten alle tilfeller må ha for å kunne overleve evig og fortsette å være kreft. De har valgt peptider fra det katalytiske setet, området som gjør den faktiske jobben - med den tanken at mutasjoner her vil være mindre fordelaktig.
I første generasjon på tidlig 2000-tall så de noen langtidsoverlevere, men ikke signifikant effekt i annet enn noen subpopulasjoner. Det samme har andre kreftvaksiner vist, gitt som monoterapi eller sammen med kjemoterapi (som man også i mange tilfeller ser har negativ virkning på immunsystemet)
Forskerne bak UV1 så deretter på hvordan t-cellene hos de som faktisk fikk respons mot den første versjonen av vaksinen så ut. De valgte å lage en vaksine som induserte de samme t-cellene hos pasientene, med teorien om at disse peptidene var spesielt godt egnet til å gi langtidsrespons mot telomerase. Dette er UV1.
En nylig publisert studie med 7 års oppfølging viser signaler om at denne teorien faktisk stemmer da vi kunne se at t-cellene ble indusert i veldig lang tid etter vaksinasjon.
Omtrent på samme tid ble sjekkpunkthemmerne Yervoy, og litt etter Keytruda lansert. Yervoy (ipililumab) - en CTLA4-hemmer - gjør at kroppen ekspanderer (produserer nye) T-celler, og Keytruda (pembrolizumab/nivolumab) - en PD1-hemmer, slipper blant annet inn T-celler i tumor ved at noen sjekkpunkter som kreften har skrudd på blir deaktivert.
Hva er det disse sjekkpunkthemmerne egentlig slipper inn? Jo - det er kroppens egen immunrespons. Man så raskt at dette gav effekt hos 20-40% av pasientene, mens en stor andel ikke fikk effekt i det hele tatt. Kroppen deres laget ikke en relevant immunrespons, og t-cellene som skulle drepe kreft eksisterte ikke eller gjorde helt andre ting.
Man har siden kombinert ipililumab og nivolumab (Opdivo) - en CTLA4 og en PD1-hemmer - med teorien om at ipi skulle indusere mange nye t-celler mens nivo skulle slippe de inn (så klart enkelt forklart), og man oppnådde med dette ~60% ORR i føflekkreft med spredning.
Hvor kommer UV1 inn i dette bildet egentlig ?
Jo ---- hva med å kombinere disse medikamentene som jobber med t-celler med et medikament som har som oppgave å indusere relevante t-celler som gjenkjenner og dreper kreft over lang tid?
At langtidsoppfølging og tidlige data til sammen peker mot at UV1 virker er vanskelig å komme unna. I tillegg kan man se rasjonale for synergier i museforsøk hvor musene er forsøksvis vaksinert alene eller vaksinert og gitt PD1-hemmer - og der ser man faktisk at det er de “nye” t-cellene som migrerer til tumor og gjør jobben.
Som jeg ser det, så er rasjonalet for UV1 sammen med CPI veldig sterkt, men biologi er biologi…