Fra min side er det en bevisst konstruksjon, et slags kallenavn / kjælenavn, typ “Sausen”:
Tenk Åslaug Helland, og så det kursiverte snudd rundt
Jeg er generelt sett glad i å leke med språk når jeg skriver, og fra min side er vel dette mest et forsøk på det. Det er ikke ment som et åkenavn (som “Hodor”), snarere det motsatte, bare så det er sagt. “Hellaug” høres ut som et beintøft (kvinnelig?) norsk metallband i mitt hode.
For å komme med et annet eksempel: Hadde vedkommende hett, Alfred Hildringen, så kunne jeg f.eks funnet på å lansere “Fredhild” som kortversjon, når alle uansett vet hvem vi snakker om.
Tror / håper ikke det har ledet til noen misforståelser så langt, har ikke sett andre enn meg bruke det.