Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Ultimovacs (ULTI) småprat 3

Biotek
#2871

JUBILEUM

Sara skal i ilden den 14 desember i Stockholm- som er 1 års jubileet for meldingen om TENDU 14 desember 2022:

Oslo, 14 December 2022: Ultimovacs ASA (“Ultimovacs”) (OSE ULTI), a clinical-stage biotechnology leader in novel immunotherapeutic cancer vaccines, announced that last patient enrollment has been completed in the Phase I TENDU trial in prostate cancer. Patients with relapse after primary radical prostatectomy received four doses of the TENDU vaccine during a 6-week treatment period. Three different dose levels have been explored (40, 400, 960 mcg) and half of the patients were treated at the highest dose level.

“We are pleased to have completed the enrollment of patients in the first clinical trial based on the TET platform technology”, said Carlos de Sousa, Chief Executive Officer at Ultimovacs . “The TET platform represents an innovative approach that can provide the flexibility to incorporate different antigens in vaccines relevant in different tumor types and stages.”

The TENDU clinical trial is the first trial based on the Ultimovacs’ novel vaccine-adjuvant platform, TET (Tetanus-Epitope Targeting). The technology combines the two key components of a vaccine in a single molecule, the cancer-specific antigens and the immune response strengthening adjuvant. The primary objective of TENDU is to evaluate safety and tolerability of different doses of the vaccine in patients with progressive disease after prostatectomy. No safety concerns have emerged in the on-going study. All patients are followed up for 6 months after the last treatment.

“The evidence to date indicates that the TET vaccine-adjuvant platform has the potential to be a highly flexible platform, which can be effectively combined with many therapeutic approaches in oncology,” said Jens Bjørheim, Chief Medical Officer at Ultimovacs. “The data from the TENDU trial will be valuable in exploring the opportunities for future development of a clinical program based on the TET platform technology.”

6 Likes
#2873

Det går jo også an å legge inn en avlesning underveis i fase III som kan bekrefte resultatene fra INITIUM. Og om man da har 2 - 3 ganger så mange pasienter i datagrunnlaget, og også dekker et bredere utvalg pasientgrupper tror jeg det kan være mulig å slippe å kjøre fase III studien ferdig.

Ellers så mener jeg å huske at Kongstun Arnesen sa at en Accelerated Approval kunne være mulig etter fase II under en presentasjon før IPO’en. Jeg syntes det hørtes urealistisk ut og lot være å tegne den gang. Men har kommet meg inn i ettertid, men forventer ingen AA i verken 2024 eller 2025 for malingt melanom.

1 Like
#2874

Takk for innlegget! Limte det inn i ChatGPT, da min svensk er noe skral:

Kjære venner,

En kort gjengivelse av samtalen mine med Carlos.

Det var et hyggelig møte. Han serverte te, og vi snakket i to og en halv time.

Det jeg først vil påpeke er at han understreket at prissettingen av UV1 vil være basert på UV1s effektstørrelse, ikke prisen på ICI eller dets biosimilars. Dette var en rar tanke fra min side, og jeg tar det tilbake. Jeg er takknemlig for at han klargjorde denne forvirringen fra min side.

Deretter forklarte han litt om hvorvidt UV1 kanskje ville bli solgt som et selvstendig produkt, eller om det ville bli bundet sammen med originale ICI-er. Jeg må si at jeg hadde litt vanskelig for å forstå ham angående dette, men hvis jeg tolket ham riktig, trodde han ikke at bunting var det åpenbare alternativet (for eksempel ved et potensielt oppkjøp), og dette på grunn av at ICI-biosimilars ville åpne opp markedet der ICI ikke er refunderbart. Hvis man da har en bunt, kan det bli for dyrt for landene som ikke har ICI refundert fra begynnelsen av, og det blir ingen marked for UV1 der. Hvis noen er kjent med denne resonneringen, kan dere kanskje utvikle den litt bedre, men jeg syntes likevel det var en god poeng. Jeg tolket altså det som at Carlos mente at den største fordelen med at patentene går ut, er at ICI vil bli refundert for flere pasienter (spesielt i USA), og markedet blir større for ICI. Deretter hørtes det ikke ut som om han utelukket buntingsscenarioet helt, men at dette var mer sekundært, og bare ville gjelde i tilfelle en ICI-produsent (for eksempel BMS) ønsker å kjøpe opp UV1 og bunte det med sin(e) ICI.

Jeg så intervjuet med Redeye, og han sa noen lignende ting til meg. For hva det er verdt, virket han kanskje enda mer positiv til INITIUM enn i Redeye-intervjuet. Han sa at folk sier at det kanskje er en annen populasjon, at det er andre faktorer osv., som kan påvirke, men “come on”, det mest sannsynlige er at det er UV1 som forårsaker forsinkelsen av hendelsene, tolket jeg det som i alle fall.

Jeg kan også si at Carlos virket å ha god oversikt over TI-forumet, og vi begge konstaterte at det er virkelig kunnskapsrike og dyktige skribenter som har lagt ned mye arbeid og laget imponerende statistiske modeller (selv om jeg har visse meninger om hvordan disse kan tolkes).

En annen ting han poengterte som folk ser ut til å nevne her på forumet, er at Ulti kan “søke” om akselerert godkjenning. Det er tydeligvis ikke slik det fungerer, men spørsmålet blir reist i møtene med myndighetene etter fase 2-resultatene og før planleggingen av videre klinisk utvikling. Det kan da oppstå en situasjon der akselerert godkjenning kan gis, i prinsippet ved forslag fra myndighetene. Hvis jeg forstod det riktig, øker sjansene for dette hvis man har klare planer for fase 3, fordi man alltid trenger en oppfølgingsbekreftende studie for å beholde markedsgodkjenningen.

Når det gjelder kunngjøringen av det totale antallet hendelser i januar, tolket jeg det som at dette ikke ville skje, men at alt ville komme med toppdatene i mars/april.

Jeg var ganske sliten etter en travel dag da vi møttes, og begikk feilen med å ikke ta opp samtalen, så noen ting kan kanskje ikke gjengis helt riktig eller har blitt misforstått, men dette var noen av tingene vi snakket om i alle fall.

3 Likes
#2875

Kommentarer til Spurklands utsagn her ?

"Anne Spurkland, professor i medisin og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo, skriver til Sykepleien at kreftvaksiner er noe det har det vært arbeidet med i mange år.

– En av de som har vært pionerene i Norge er Gustav Gaudernack, som har vært med og etablert flere selskaper, blant annet Ultimovax, forteller Spurkland.

Person- og krefttypetilpasset vaksine

– Hva er nytt i det Biontech utvikler?

– Biontech arbeider med å lage kreftvaksiner som er persontilpasset. En vaksine som får immunforsvaret til å rette seg mot den kreftsvulsten man faktisk har. Det er nytt i forhold til hva man har kunnet gjøre til nå.

Hun forteller at Gaudernack startet med å bruke mRNA fra kreftsvulster og overførte dette til immunceller som så ble brukt som «vaksine».

– Men det er tungvint. Mye enklere å bruke syntetisk mRNA, slik Biontech kan gjøre, skriver Spurkland."

2 Likes
#2876

Ikke utover det som gjentatt i dels i det uendelige, det er åpenbare fordeler med å vaksinere mot telemorase - og det er i alle fall ikke «tungvint», en betegnelse som er (mye) bedre egnet for den persontilpassede tilnærmingen.

IMG_2247
IMG_22471538×828 168 KB

IMG_2248
IMG_22481540×828 248 KB

IMG_2249
IMG_22491537×828 190 KB

2 Likes
#2877

Nettopp. Det var også hva jeg trodde var gjengs oppfatning og stusset derfor på den siste setningen hennes.

#2878

Her henspeiler nok «tungvint» på forskjellen mellom syntetisk og biologisk mRNA og ikke hele teknologien.

4 Likes
#2879

Å bruke mRNA er mye mer krevende da det ikke har lang “levetid” i kroppen. Tipper at CircRNA vil utkonkurrere mRNA lenge før 2030.

2 Likes
#2880

Dette beskriver forskningen før telemorase og UV1 og er ikke det Ultimovacs jobber med…

11 Likes
#2881

Ikke satt meg inn i Biontec sin persontilpassede mRNA-vaksine, men Moderna sin tilsvarende hadde mRNA for 10-30 neoantigener i melanoma.

Når man da tenker på hvor hinsides høye konsentrasjoner både Biontech og Moderna måtte ha for å gi beskyttelse mot Covid-19 (med tilhørende bivirkninger) basert på ett eneste virus-antigen så… tror jeg formuleringen av persontilpassede kreftvaksiner kan bli relativt utfordrende.

Eneste fordel mRNA har er at det må bli tatt opp av en celle for å lage vaksinen, og det resulterende antigenet vil mest sannsynlig bli presentert likt et kreft - neoantigen; mot utsiden på cellemembranen via MHC - komplekser til T-celler.

Forholder meg skeptisk til effekt frem til data kommer…

22 Likes
#2882

Du antyder at en mRNA-basert kreftvaksine - i lys av erfaringene med Modernas mRNA-baserte covidvaksine - kan by på problemer med hensyn til toksisitet (LNP)?

#2883

Det er mye snakk om persontilpassede vaksiner, mtp fortrinn/ikke fortrinn ift UV1.
Slik jeg forstod det etter svar på spørsmål ifm siste Qrapport, er det slik at disse kreftvaksinene med ulike teknologier vil i større grad kunne være supplerende behandlinger, fremfor konkurrenter. Og at denne ideen om at det blir enten/eller, er litt misforstått.

Jeg har ikke nok dybdekunnskap om dette, men er det slik at UV1 kan bli som en «grunnbehandling» med CPI, og så kan det være aktuelt med en persontilpasset kreftvaksine på toppen av dette? Det er jo forskjellige teknologier. Er jeg på bærtur?

1 Like
#2884

Disse mRNA vaksinene mot covid-19 kan jo ikke sies annet å ha vært en gedigen suksess, men tenker du at transportmeknismen ved økt mengde LNP vil være alt for toxisk i en profylaktisk setting, eller tenker du også for (veldig) syke kreftpasienter i tillegg?

#2885

image
image729×142 7.31 KB

5 Likes
#2886

Når man skal stimulere immunsystemet til å angripe noe spesifikt i kreftceller, så må man velge seg et mål (antigen) som er så spesifikt som mulig for celler man vil drepe, samtidig som man ikke dreper friske normale celler. Kreftceller er celler som muterer vekk fra noe friskt og normalt på tilfeldige og uforutsigbare måter. Man kan velge antigener man forventer å finne i stor grad i kreftceller i alle pasienter (delt antigen eller tumor-assosiert antigen). Men om de finnes på tvers av pasienter, så vil de nødvendigvis også finnes i en eller annen grad i utgangspunktet også i alle disse pasientene. Og da blir bivirkninger også nødvendigvis et tema. Måten å nulle problemstillingen med bivirkninger er å finne antigener som kun finnes i kreftcellene, såkalte neo-antigener. Problemet med dem er at de altså er resultatet av tilfeldige og uforutsigbare mutasjoner, slik at det er umulig å vite hva de er på forhånd. Derfor må man ta en biopsi av den individuelle pasienten for å lage en vaksine med disse helt spesifikke antigenene. Og siden man ikke vet hvilken funksjon noen av mutasjonene har og om de er viktige for kreftens overlevelse, så velger man gjerne en stort antall. I Moderna sin er det 34.

Mange tror det er umulig å lage en vaksine som har et tumor-assosiert antigen som mål som er effektiv nok uten at den også har alvorlige bivirkninger. Eller på den andre siden - og hvordan mange fra utsiden nå vurderer UV1: Når UV1 beviselig ikke har alvorlige bivirkninger, så er den heller ikke effektiv. Ultimovacs sine forskere mener derimot at de har klart å finne et antigen i disse helt spesifikke delene av hTERT som er så essensielt for kreften, samtidig som det uttrykkes i så liten grad i friske celler som også er ekstra beskyttet mot angrep fra immunsystemet, til at UV1 er universell og effektiv.

Problemet med persontilpassede vaksiner er at man altså ikke vet om noen av antigenene er essensielle for kreften, slik at den kan overleve og mutere seg vekk fra disse. Kanskje særlig hvis det er avansert kreft allerede. Samtidig trenger man altså en biopsi fra eksisterende kreft for å lage den. Dette blir i utgangspunktet litt motsetningsfullt, men det er derfor veldig naturlig at Moderna forsøkte den i opererte og da i utgangspunktet kreftfrie pasienter. Det er på en måte den ideelle settingen for denne typen kreftvaksine. I tillegg kommer disse mye omtalte temaene om kostnad, logistikk og produksjonstid, der de to siste problemstillingen også løses veldig fint i denne settingen.

Bruksområdet til en universell vaksine har derimot ingen av de samme begrensningene. Man vil kunne bruke den i alle stadier, og til og med før kreften er der. I tillegg er altså UV1 ekstremt billig å produsere, enkel å transportere, lagre og sette.

51 Likes
#2887

Kanskje, men det er vanskelig å forutse eventuelle problemer med toksisitet.

Jeg tenker mer at det vil bli vanskelig å få en effektiv vaksinering med mRNA hvis de skal bruke et stort antall ulike neoantigener/typer mRNA når de måtte bruke ville mengder for å få beskyttende effekt mot noe så enkelt som et lite corona-virus.

CureVac var et av selskapene som var tidlig ute med en mRNA - vaksine til uttesting. De feilet på effekt og årsaken var mest sannsynlig for lav konsentrasjon (12 ug mRNA) sammenlignet med 30ug hos Biontech og 100 ug hos Moderna.

5 Likes
#2888

Veldig høye konsentrasjoner mRNA kombinert med LNP øker sannsynligheten for feil-distribusjon og opptak i organer man ikke ønsker skal ta opp denne kombien. Som et eksempel så ble det rapportert økte menstruasjonsplager hos kvinner etter vaksinering.
Jeg har ikke fått lest meg opp på eventuelle konklusjoner etter dette, men jeg tenker det kan være viktig å tenke i settingene som planlegges for kreftvaksine basert på mRNA.

7 Likes
#2889

Har noen analysert potensialet i bruk av UV1 som forebyggende medisin (før kreft)?
Det vil kanskje kreve en lavere kostnad for å tilgjengeliggjøre dette for folk flest, men selv om det kostet 100–500k i året ser jeg for meg at mange ville vært villige til å betale for en dokumenterbar XX% reduksjon i sjansen for å få kreft. Målgruppen er da plutselig ganske enorm.

12 Likes
#2890

At kreftmedisin er dyr har direkte sammenheng med at heldigvis er markedet ganske lite. I den lysende fremtiden at UV1-peptidene blir brukt rent profylaktisk, så vil markedet som du skriver være enormt (type x1000 større) og prisen desto lavere. Produksjonsprisen på syntetiske peptider i stort volum er ekstremt lav. Tror du kan dele det intervallet du snakker om der med 100, og de som eier rettighetene vil fortsatt kunne bli veldig rike.

18 Likes
#2891

Jeg vil tippe noen har tenkt tanken, men; Det kliniske forsøket kommer til å bli særdeles vanskelig å gjennomføre og ikke minst vil det blir særdeles komplisert å analysere dataene siden de aller fleste får kreft i seinere deler av livet.

Det finnes en vaksine mot kreft i markedet i dag og det er for Humant Papilomavirus mot livmorhalskreft. Men denne kreftformen styres av et replikerende virus som på ett eller annet vis trigger cellene til å bli til kreftceller, og vaksinen tar ut viruset før det starter ferden mot kreft. Og livmorhalskreft manifesterter seg i tidlig alder slik at klinisk utvikling faktisk er gjennomførbart.

Veien frem til en profylaktisk kreftvaksine basert på eks UV1 tror jeg desverre er langt frem i tid…

7 Likes