Ikke utover det som gjentatt i dels i det uendelige, det er åpenbare fordeler med å vaksinere mot telemorase - og det er i alle fall ikke «tungvint», en betegnelse som er (mye) bedre egnet for den persontilpassede tilnærmingen.
Nettopp. Det var også hva jeg trodde var gjengs oppfatning og stusset derfor på den siste setningen hennes.
Her henspeiler nok «tungvint» på forskjellen mellom syntetisk og biologisk mRNA og ikke hele teknologien.
Å bruke mRNA er mye mer krevende da det ikke har lang “levetid” i kroppen. Tipper at CircRNA vil utkonkurrere mRNA lenge før 2030.
Dette beskriver forskningen før telemorase og UV1 og er ikke det Ultimovacs jobber med…
Ikke satt meg inn i Biontec sin persontilpassede mRNA-vaksine, men Moderna sin tilsvarende hadde mRNA for 10-30 neoantigener i melanoma.
Når man da tenker på hvor hinsides høye konsentrasjoner både Biontech og Moderna måtte ha for å gi beskyttelse mot Covid-19 (med tilhørende bivirkninger) basert på ett eneste virus-antigen så… tror jeg formuleringen av persontilpassede kreftvaksiner kan bli relativt utfordrende.
Eneste fordel mRNA har er at det må bli tatt opp av en celle for å lage vaksinen, og det resulterende antigenet vil mest sannsynlig bli presentert likt et kreft - neoantigen; mot utsiden på cellemembranen via MHC - komplekser til T-celler.
Forholder meg skeptisk til effekt frem til data kommer…
Du antyder at en mRNA-basert kreftvaksine - i lys av erfaringene med Modernas mRNA-baserte covidvaksine - kan by på problemer med hensyn til toksisitet (LNP)?
Det er mye snakk om persontilpassede vaksiner, mtp fortrinn/ikke fortrinn ift UV1.
Slik jeg forstod det etter svar på spørsmål ifm siste Qrapport, er det slik at disse kreftvaksinene med ulike teknologier vil i større grad kunne være supplerende behandlinger, fremfor konkurrenter. Og at denne ideen om at det blir enten/eller, er litt misforstått.
Jeg har ikke nok dybdekunnskap om dette, men er det slik at UV1 kan bli som en «grunnbehandling» med CPI, og så kan det være aktuelt med en persontilpasset kreftvaksine på toppen av dette? Det er jo forskjellige teknologier. Er jeg på bærtur?
Disse mRNA vaksinene mot covid-19 kan jo ikke sies annet å ha vært en gedigen suksess, men tenker du at transportmeknismen ved økt mengde LNP vil være alt for toxisk i en profylaktisk setting, eller tenker du også for (veldig) syke kreftpasienter i tillegg?
Når man skal stimulere immunsystemet til å angripe noe spesifikt i kreftceller, så må man velge seg et mål (antigen) som er så spesifikt som mulig for celler man vil drepe, samtidig som man ikke dreper friske normale celler. Kreftceller er celler som muterer vekk fra noe friskt og normalt på tilfeldige og uforutsigbare måter. Man kan velge antigener man forventer å finne i stor grad i kreftceller i alle pasienter (delt antigen eller tumor-assosiert antigen). Men om de finnes på tvers av pasienter, så vil de nødvendigvis også finnes i en eller annen grad i utgangspunktet også i alle disse pasientene. Og da blir bivirkninger også nødvendigvis et tema. Måten å nulle problemstillingen med bivirkninger er å finne antigener som kun finnes i kreftcellene, såkalte neo-antigener. Problemet med dem er at de altså er resultatet av tilfeldige og uforutsigbare mutasjoner, slik at det er umulig å vite hva de er på forhånd. Derfor må man ta en biopsi av den individuelle pasienten for å lage en vaksine med disse helt spesifikke antigenene. Og siden man ikke vet hvilken funksjon noen av mutasjonene har og om de er viktige for kreftens overlevelse, så velger man gjerne en stort antall. I Moderna sin er det 34.
Mange tror det er umulig å lage en vaksine som har et tumor-assosiert antigen som mål som er effektiv nok uten at den også har alvorlige bivirkninger. Eller på den andre siden - og hvordan mange fra utsiden nå vurderer UV1: Når UV1 beviselig ikke har alvorlige bivirkninger, så er den heller ikke effektiv. Ultimovacs sine forskere mener derimot at de har klart å finne et antigen i disse helt spesifikke delene av hTERT som er så essensielt for kreften, samtidig som det uttrykkes i så liten grad i friske celler som også er ekstra beskyttet mot angrep fra immunsystemet, til at UV1 er universell og effektiv.
Problemet med persontilpassede vaksiner er at man altså ikke vet om noen av antigenene er essensielle for kreften, slik at den kan overleve og mutere seg vekk fra disse. Kanskje særlig hvis det er avansert kreft allerede. Samtidig trenger man altså en biopsi fra eksisterende kreft for å lage den. Dette blir i utgangspunktet litt motsetningsfullt, men det er derfor veldig naturlig at Moderna forsøkte den i opererte og da i utgangspunktet kreftfrie pasienter. Det er på en måte den ideelle settingen for denne typen kreftvaksine. I tillegg kommer disse mye omtalte temaene om kostnad, logistikk og produksjonstid, der de to siste problemstillingen også løses veldig fint i denne settingen.
Bruksområdet til en universell vaksine har derimot ingen av de samme begrensningene. Man vil kunne bruke den i alle stadier, og til og med før kreften er der. I tillegg er altså UV1 ekstremt billig å produsere, enkel å transportere, lagre og sette.
Kanskje, men det er vanskelig å forutse eventuelle problemer med toksisitet.
Jeg tenker mer at det vil bli vanskelig å få en effektiv vaksinering med mRNA hvis de skal bruke et stort antall ulike neoantigener/typer mRNA når de måtte bruke ville mengder for å få beskyttende effekt mot noe så enkelt som et lite corona-virus.
CureVac var et av selskapene som var tidlig ute med en mRNA - vaksine til uttesting. De feilet på effekt og årsaken var mest sannsynlig for lav konsentrasjon (12 ug mRNA) sammenlignet med 30ug hos Biontech og 100 ug hos Moderna.
Veldig høye konsentrasjoner mRNA kombinert med LNP øker sannsynligheten for feil-distribusjon og opptak i organer man ikke ønsker skal ta opp denne kombien. Som et eksempel så ble det rapportert økte menstruasjonsplager hos kvinner etter vaksinering.
Jeg har ikke fått lest meg opp på eventuelle konklusjoner etter dette, men jeg tenker det kan være viktig å tenke i settingene som planlegges for kreftvaksine basert på mRNA.
Har noen analysert potensialet i bruk av UV1 som forebyggende medisin (før kreft)?
Det vil kanskje kreve en lavere kostnad for å tilgjengeliggjøre dette for folk flest, men selv om det kostet 100–500k i året ser jeg for meg at mange ville vært villige til å betale for en dokumenterbar XX% reduksjon i sjansen for å få kreft. Målgruppen er da plutselig ganske enorm.
At kreftmedisin er dyr har direkte sammenheng med at heldigvis er markedet ganske lite. I den lysende fremtiden at UV1-peptidene blir brukt rent profylaktisk, så vil markedet som du skriver være enormt (type x1000 større) og prisen desto lavere. Produksjonsprisen på syntetiske peptider i stort volum er ekstremt lav. Tror du kan dele det intervallet du snakker om der med 100, og de som eier rettighetene vil fortsatt kunne bli veldig rike.
Jeg vil tippe noen har tenkt tanken, men; Det kliniske forsøket kommer til å bli særdeles vanskelig å gjennomføre og ikke minst vil det blir særdeles komplisert å analysere dataene siden de aller fleste får kreft i seinere deler av livet.
Det finnes en vaksine mot kreft i markedet i dag og det er for Humant Papilomavirus mot livmorhalskreft. Men denne kreftformen styres av et replikerende virus som på ett eller annet vis trigger cellene til å bli til kreftceller, og vaksinen tar ut viruset før det starter ferden mot kreft. Og livmorhalskreft manifesterter seg i tidlig alder slik at klinisk utvikling faktisk er gjennomførbart.
Veien frem til en profylaktisk kreftvaksine basert på eks UV1 tror jeg desverre er langt frem i tid…
Som en profylaktisk vaksine brukt i alle friske snakker vi nok tiår frem i tid ja. Men dette kan gjøres gradvis, og man vil peile seg inn mot risikogrupper i første omgang. F.eks. BRCA-positive kvinner som har sterkt forhøyet risiko for brystkreft og eggstokkreft. Her kunne man f.eks. tatt et helt årskull i Norge og screenet (det ville vært rundt 3000 mener jeg) og fått signifikante resultater etter ikke veldig mange år. Dette ville selvfølgelig krevd et vesentlig engasjement fra det offentlige (men det ville være en mye bedre investering for AS Norge enn f.eks. batterifabrikker)
Først og fremst er tidligere stadier av diagnostisert kreft den farbare veien for Ultimovacs. Men det er også et mange ganger større marked enn avansert kreft.
Jeg greier rett og slett ikke å slutte med å ergre meg over at Ultimovacs ikke makter å få publisitet i breie, allmenne media. Redeye, healtcare-konferanser, Radium podcast osv. osv. er fint.
Men hva vet nordmenn flest om at et norsk biotekselskap er kommet lenger i det kliniske utviklingsløpet med en universell kreftvaksine enn tyske BioNTech som i forgårs fikk stor oppmerksomhet hos NRK for sitt forsøk på å utvikle en persontilpassa vaksine?
“Alle” snakker om kreft og få familier er uberørt. Så ser og hører hundretusener at et stort tysk legemiddelfirma driver og utvikler en kreftvaksine som kan være i markedet om seks år.
Og bare så det er klart; CEO i BioNTech, Uğur Şahin, snakker ikke over seg / driver ikke råsalg. Men han forstår hva det betyr å skape blest om selskapet og formidle spennende ting de driver med innenfor immunterapi mot kreft.
Det er så jævlig frustrerende og uforståelig at “vårt eget selskap” ikke skjønner dette.
Har kopiert Anne IR på dette “frustrasjons-innlegget”
Det er forskjell på Jørgen hattemaker og Kong Salomo.
Betyr ikke at de ikke skal jobbe med PR. Men det er jo også litt farlig å gå for høyt ut før fase 3 resultater og godkjennelse.



