Ja det er sant… men det finnes da transgene/humaniserte musemodeller for tcr engineered t cells(eller kanskje jeg er på bærtur her?) Kanskje det ikke eksisterer noe for akkurat zellunas setting, magea4 og det spesifikke hla allellet, og de måtte designet modellen selv? Anyways, blir vel desto mer spennende å se etter kliniske signal da, om de har skippet in-vivo forsøk. 
Du sier “trolig”, så antar at du ikke vet? Jeg kan ikke finne noe om eksperiment i mus i den publikasjonen du linket til i hvert fall. Der var “safety” testene de gjorde også celleforsøk. Skal sjekke om de har noen andre publikasjoner. Skal også høre denne beryktede radforsk episoden, kanskje den kan gi noen svar! 
Kanskje er det som Multiple sier, for komplisert å designe en slik modell, og uansett blir det jo testet i klinikk snart (om jeg har forstått det riktig?), om det er signaler til effekt der er det jo virkelig lovende!
1 Like
Er det ikke her som i de fleste andre biotek som må bevise livets rett gjennom en stk børsmelding:
Endpoint not met - 90 % ned
Endpoint met - 30. - 40 % og man kan kjøpe seg inn og bli med derfra og opp til en bedre risk / reward?
Bildet kan fort bli litt annerledes når top 50 sittet på mer enn 90% av aksjene. De har en skyhøy GAV , har sittet rolig lenge – og selger neppe på første dobling…
1 Like
Det er nok vanligst å starte med cellforsøk, og så gå til musemodeller (dersom mulig) om signalene er gode i celler. High impact publikasjoner (terapeutisk relevante i hvert fall) vil ofte inneholde begge type forsøk.
Ja, jeg har allerede lest denne artikkelen, og fant ikke noe in-vivo. Så alt ser ut til å være gjort på cellekulturer. Jeg så noen bilder i en presentasjon som også viste celler. Hadde de gjort noe in-vivo så ville man vel ventet at de hadde understreket dette.
Det blir jo interessant å se hvordan dette oppfører seg i “virkeligheten”. Det er vel ikke lett å spå. Men det er greit å være klar over at cellekulturer og svulster in-vivo kan være ganske ulike ting.
1 Like
Hvordan kan man uttale seg om en “positiv safety profile” fra en cellekultur?
Investordagen den 14 er en glimrende mulighet til å ta rede på spørsmålet.
Det er jo et godt spørsmål, men man kan jo si “noe” om dette ved å teste hvordan celler interagerer i “et reagensrør” eller en cellekultur. Men det gir bare en indikasjon, og ikke noe sikkert svar på hva som kan skje når man setter det inn i kroppen på en pasient…
Så når man uttaler seg om “positive safety profile” så sier ikke det noe i seg selv om hva man baserer dette på, eller hva det egentlig betyr. Det er problemet med mye av det som sies i “markedsføring”.
Missforstå meg rett, jeg caller bare ut haussingen som skjer her. Caset kan helt klart bli en suksess, men sjansene for det er lave. Med det sagt så planlegger jeg å ta et lite bet her uansett.
#Risiko pervers.
Hentet fra Ki , og må vurderes ut fra det:
"Det er i praksis umulig å få CTA-godkjenning uten in vivo-data som viser:
-antitumoreffekt i modell
-biodistribusjon/persistens
-sikkerhet (tox, off-target)
Dermed er konklusjonen:
Selv om pressemeldingene ikke eksplisitt sier “mouse models” eller “in vivo”, så er det nesten sikkert at slike studier er gjort, og de ligger i publikasjonen i Immunotherapy Advances."
Det er nok ikke riktig. Man kan dessverre ikke ta noe av det KI skriver for sannhet uten å sjekke. Det er best å lese artikkelen selv.
Prøv å konfrontere KI’en med at det den sier ikke stemmer, og be den forklare hvorfor. Da innrømmer den ofte at, nei det var visst ikke slik, og gir en annen forklaring. Hvis man konfronterer den igjen, så kan den på nytt unnskylde seg og si at du har jo rett, osv… Hver gang den gjør et nytt forsøk på et svar er den like optimistisk og mener at NÅ har den funnet løsningen.
Dette gjelder ikke alltid, men er dessverre en gjenganger.
Det er nok absolutt tryggere å spørre Fiona på tirsdag. Hun leder studiet og vet svaret:)
1 Like
De hevder i abstraktet: “Lastly, TCR-NKs are not activated when co-cultured with normal cells, displaying a safe profile”. De lener seg på at NK celler har en validert safety profil, og viser deretter at det ikke er noen tcr (som er det eneste “nye” i forhold til vanlige NK celler) mediert reaksjon på celler fra ulike tissues (fra donorer med relevant HLA) og heller ingen reaktivititet på stamcelle deriverte celler (iPSCs) eller mot PBMCs (immunceller som sirkulerer i blodet).
En “positive safety profile” er jo ikke en veldig spesifikk statement, vil tro det er cellekulturforsøkene i publikasjonen de snakker om, men det kan jo også hende de har gjort mer som ikke er publisert:)
1 Like
Dette handler vel om Circio.
Her tok jeg ikke signalene tidsnok, ble sittende handlingslammet og måpe over oppgangen og doblingene og vente altfor lenge på rekylen som ikke kom .
Det skal ikke gjenta seg med Zelluna, har benyttet meg av muligheten til å handle kraftig nå mens DNB(?) dumper aksjer 
1 Like
Ja, oppdaget at jeg blandet med Circio rett før du svarte - og slettet.
Det er sagt før; ser jo på de to som søsken 
Ja, TCR skal være HLA spesifikk. Men da er TCR-NK ikke strictly off-the-shelf siden HLA ikke er lik mellom alle mennesker.
Men på den annen side spesifiserer de i artikkelen at kreftceller kan redusere og fjerne uttrykk av HLA som en del av mekanismene for å unngå en immunrespons fra T-celler. Og at NK-cellene ikke bryr seg om HLA og dermed kan ta ut kreftceller der denne er borte.
Dette var litt pussig…
2 Likes
I positiv eller negativ forstand?!
Ja, når man går litt dypere inn i dette så er det ikke helt rett frem.
Poenget med å sette TCR inn i NK-cellene er å hjelpe NK-cellene å finne/trenge inn i svulstene. De svulstene som ikke har riktig antigen/HLA eller har nedregulert HLA vil ikke ha nytte av dette. Men noen svulster er heterogene, dvs inneholder en blanding av celler med ulike egenskaper. Der kan kombinasjonscellene (TCR-NK) kanskje ha en bedre effekt enn om man hadde gitt T-celler og NK-celler hver for seg.
“Off the shelf” er ikke et presist begrep, og betyr ikke nødvendigvis at en medisin kan gis til “alle”. Det kan bety at den ikke behøver å modifiseres for å tilpasses hver enkelt pasient. Men man bør kun gi den til de pasientene som vil ha effekt av behandlingen.
Fordi ikke alle svulster yttrykker det antigenet som den aktuelle TCR gjenkjenner, og ulike pasienter kan ha ulik HLA, bør man først finne ut om en pasient tilhører subgruppen som kan ha nytte av behandlingen. Dette er også et poeng når man nå skal teste ut om dette fungerer. Hvis man gir behandlingen til “alle” vil man ikke få like gode tall som om man gir den til de som har svulster som responderer.
2 Likes