Nei. Jeg mener de skal finne andre jobber, og så hvis det ikke er behov for så mye arbeidskraft i samfunnet totalt så kan vi bevilge oss kortere arbeidsdag, færre arbeidsdager, mer ferie, lavere pensjonsalder. Trodde det var åpenbart basert på dette:
Det er jo ikke sånn at samfunnet blir upåvirket av at man fjerner 20 000(?) taxisjåfører, men det går nok an å få dem inn i annet arbeid - og er det ikke nok arbeid, så kan vi regulere arbeidslivet slik at folk jobber færre timer totalt i ett år. Det har vi allerede gjort i svært stor grad pga økt rikdom, og er en trend jeg tror vil fortsette.
Poenget med arbeid er å generere verdier gjennom arbeidsinnsats. Det er ikke å få betalt for å delta i en sosial klubb.
Hvis du seriøst tror at man skal beholde taxiyrket fordi det er hyggelig for noen sjåfører å snakke med kunder så er det helt greit, men på det tidspunktet så er det ikke så mye å diskutere. Vi er bare fundamentalt uenige om hva arbeidslivets funksjon i samfunnet skal være.
Først og fremst har jeg allerede klart skrevet hvordan det kan løses for de som ønsker det - gjennom færre arbeidstimer per person på årsbasis. Da kan folk opprettholde sosial kontakt men bruke færre av døgnets timer i snitt.
I tillegg - ja, det er viktig for de fleste å ha sosial kontakt.
Men det er noe samfunnet bør sikre deg som barn og ungdom, og du som voksen bør ta ansvar for selv. Det er virkelig ikke samfunnets oppgave å opprettholde ett fiktivt “arbeidsliv” fordi du skal ha noen å snakke med i lunchen uansett hvor utålelig du oppfører deg, og “arbeidet” ditt har null verdi da det ikke genererer merverdi…
Finnes allerede en rekke sånne “arbeidsplasser” i samfunnet. Hvor stat/kommune betaler for at folk med store problemer skal få en tilpasset arbeidshverdag og delta i samfunnet på lik linje med andre. På ett eller annet tidspunkt så er ikke dette lenger “arbeid” uansett hvor mye vi duller med folk. Det er rett og slett en samfunnskostnad (koster mer fra stat/kommune enn folk “tjener”) fordi vi ønsker å være snille med folk.
Det er helt greit. De som i praksis er uføre og mener de skal ha “krav på deltagelse i arbeidslivet” må gjerne få det. Men det må være hvis du ønsker det - ikke fordi vi later som om du faktisk gjør noe nyttig. Eller fordi en eller annen politiker har bestemt at selv folk som ikke ønsker, og ikke kan brukes til noe fornuftig, skal tvinge til fysisk oppmøte for å ha sosial kontakt med folk de ikke liker på en tilpasset arbeidsplass for å få penger…
Altså, hvis du ikke kan brukes til noe som genererer økonomisk merverdi, så kan du kanskje ha krav på å være deltager i arbeidslivet hvis du ønsker - men jeg fatter ikke at man skal tvinge folk til det hvis de både ikke ønsker det, og ikke lager noen økonomisk merverdi. På ett tidspunkt er dette å brenne opp penger uten mål og mening fordi noen har en ideologi om at det som passer snittet skal alle presses til å gjøre, for vi er jo ikke individer…