Så børsen til himmels 
Ja. Han unnlater å skrive det riktignok.
Tweeten oppsummerer ellers det jeg i eget fattig sinn har tenkt om 2023: børsene hensyntar i dag en eller annen form for resesjon, og vil få et realt rally (igjen) en gang på (pluss-minus) våren når det blir åpenbart at både inflasjon og rentene har toppet, samt at sistnevnte kommer ned.
Så full kræsj i 2024 når det siste av sparepenger er investert igjen? 
Min call for makro Q1/Q2 2023 som jeg ser den nå:
Slik jeg tolker makrobildet og psykologien i vesten, så heller jeg mot at konsumentene kommer til å starte 2023 med å spare. Jula og årsslutt var en naturlig avslutning for høyt konsum. En psykologisk frykt for boligmarkedet, med økte renter i bakhodet som forsterker behovet for å redusere konsum. Så enkelt som det - mer psykologisk enn betalingsevne. Folk har jobb.
Fredag neste uke begynner bankene i US å rapportere. Jeg tror ikke de vil gi noe spesiell guiding til nedsiden ettersom de er relativt stabile på driften og marginer.
Tech derimot kommer veldig (u)beleilig denne gangen. Selskapene får da ca 3 uker med data og inntjening og må guide ut kvartalet og må ekstrapolere dette videre dersom de mangler guiding. Hovedproblemet med tech som helhet er at de er relativt spot på driften, dvs de er en utmerket sentimentindikator. Få langsiktige kontrakter. Selve tallene vil være gode, men guidingen i lower end.
Deretter tror jeg markedet vil forsøke å prise nedover et overdrevent hardt 2023, som kan forsterkes dersom “greedflation” og ikke “shrinkflation” skal holde margiene i takt.
Det tror jeg vil være en utmerket mulighet for å investere langsiktig, og at inflasjonen vil stupe dersom markedet og konsumentene strammer inn. Inflasjonen i us(konsumledende) siste 5 måneder er annualisert 2.8%, og folk snakker som om den fortsatt er 7%.
Dette er dynamisk og endres fort…
Men er annualisert inflasjon det mest nyttige å se på? Det er veldig godt mulig jeg ikke skjønner hva annualisert inflasjon er, men jeg trodde det var i forhold til et slags gjennomsnitt siste tolv måneder? I så fall blir jo annualisert inflasjon ekstra lav når det har gått lang nok tid siden inflasjonen var blitt høy, dvs. når siste tolv måneder består av den tiden som vi har hatt veldig høye målinger.
Når man sitter annualisert 2,8% siste fem måneder, så mener man at inflasjonen om 7 måneder vil være 2,8% hvis det fortsetter som de forrige 5.
(siste 12 måneder olje)
(siste 18 måneder og 10 år bensin i USA)
PCE rapport (inkludert core PCE og core PCE månder-for-måned)
Toppen ble satt mars 2022 med 5.3% for core PCE.
Core PCE er hva FED ser mest på. Det ekskluderer mat og energi. Det er denne de vil ha ned til 2%.
Siste 5 måneder: ,1 + ,6 + ,5 + ,3 + ,2 = 1.6 = annualisert 3,84%. Men siste 2 måneder 3%. Og for 12 måneder 4.7% (det tallet som faktisk rapporteres). Så hva kan man konkludere? Rent bortsett fra at pressen elsker det mer volatile og høyere PCI-inflasjonstallet som ikke FED legger like mye vekt på? At den er generelt fallende er i hvert fall en enkel konklusjon.
Den enkle betraktningen er at inflasjonen økte så kraftig og raskt fram til våren 2022 at når man målte mot 1 år tidligere (2021), så var det en kraftig stigning. Og når man målte 2021 mot 2020 så hadde du samme effekt - lavt tidligere år ga høye tall.
Men nå måler man snart mot toppen i inflasjonen. Det vil si at man nådde i desember 2021 kjerneinflasjon i USA på 4.5% (målt for november 2021), og deretter har man hatt ganske stabile tall fra 4.5% - 5.3% (målt mot fjoråret), noe som har vært situasjonen i ett helt år nå.
Det er veldig logisk å forvente at siden man nå måler mot høye tall tidligere år, og måned-for-måned inflasjonstallene har vært lave i ett par måneder, så tror man at inflasjonen skal fortsette å falle. Det er ett par forutsetninger innbakt der - som meget gjerne kan slå inn. Først og fremst at man ikke har kraftig og varig oppgang i energikostnad (inkludert olje og bensin) herfra, da det er innsatsfaktor i svært mye av varer, transport og tjenester generelt.
Så hva er problemet? I praksis, to ting:
- Arbeidsledigheten er lav og lønninger samt disposable income stiger fortsatt:
- Services (spesielt leie/bokostnader) vokser (i praksis: de vokste mye mer tidligere, men det tar flere år før leie/bokostnader er ferdig innbakt i inflasjonstallene).
Hva skremmer FED? Lønns/inflasjonsspiralen. Hva ser vi? Begynnelsen på akkurat det. Stabil økning av lønninger hver eneste måned, fordi folk forventer at priser skal stige, så de krever at lønninger skal stige, og bedrifter forventer at de kan heve prisene så de godtar økte lønninger, som fører til økte priser, som gjør at folk må kreve høyere lønninger, og siden de forventer at prisene skal stige så …
Min forventning er at FED vil nå toppen av rentebanen i mars (som samsvarer med toppen i inflasjonen for 2022). Da kan de nemlig holde pengepolitikken stabil på ett restriktivt nivå og håpe at jobben er gjort fra det tidspunktet hvor man i fjor målte maks inflasjon. Det gir dem drahjelp til å få ned inflasjonen - fordi tallene som kommer ut framover vil måles mot svært høye inflasjonstall i 2022. Dette bør føre til bred dekning i pressen om at kampen nå er på vei til å vinnes, at inflasjonen er slått, osv. Og det vil komme press fra politikere (spesielt venstresiden) om at man må senke renta, få fart på økonomien, få til den myke landingen, osv osv osv.
Men vil det skje hvis lønninger øker med 0.5% månedlig, og man ikke klarer å knekke boligmarkedet litt mer så du får ned leie/bokostnader og dermed tjenestedelen i PCE?
Ser dette ut som en sunn korreksjon som nå er over? Samme faktorer som har drevet opp leiepriser i 2021 drev opp boligpriser i 2020-2022 fram til det begynte å gå sidelengs/ned de siste månedene - for både leiepriser og boligpriser.
Problemet man har er at økningen på 17.6% i 2021 på ingen måte er priset inn enda. Dette skyldes en rekke faktorer jeg har skrevet om før, men saken er at ser man 2020-2021-2022 under ett, og tenker på 2023, så er kostnad ved å bo fortsatt MASSIVT underpriset i inflasjonstallene. Det vil si at selv om bolig/leiekostnader faller vesentlig, så bør rapportert inflasjonskostnad knyttet til leie/bolig fortsatt være høy i en lengre periode (med mindre selvsagt vi får en skikkelig knekk i leie/boligmarkedet som gjør at folk begynner å innrapportere feilaktig lave tall for home-owners-equivalent rent igjen da de vil bli farget av ett nyhetsbildet som fokuserer på fallende priser).
Med mindre noe annet knekker er min forventning at FED derfor vil foretrekke å holde renta høy i en lengre periode, og ikke umiddelbart begynne å kutte.
FED har to viktige møter framover. PCE tallene kommer rundt slutten av måneden (27. januar er neste gang). Det vil si at vi får nye PCE tall rett før neste FED møte, og så får vi kun tall i februar (det er da tallene for januar) før de har møtet i Mars.
Det er møter med * som er oppdaterte projeksjoner og hvor det er mest naturlig at en “seriøs aktør” som FED skal endre politikken sin. Ergo midten av Mars og ikke månedsskiftet januar/februar. Av rent politiske årsaker.
Skal man se på kun en ting er det mest nyttige å se på core PCE tallene. Fordi det er hva FED vektlegger mest sier de. Selv om de selvsagt ser på mye mer. Og det er hva FED gjør som påvirker alt annet. Og hvis man skal snevre inn og se på kun en ting i PCE rapporten så er nok måned-for-måned tallene hakket mer innflytelsesrike enn måned-mot-samme-måned-i-fjor tallene. Men jeg tror FED forsøker å ta beslutninger basert på mer enn ett datapunkt, så siden vi har to datapunkter fram til FED møtet i Mars så vil jeg tro at begge må være nær/under 0% måned-for-måned for at FED skal få mer frykt for at de gjør for mye kontra for lite.
Ergo ville jeg forvente en liten renteøkning på januarmøte (0.25-0.5), og så vil de sette toppen i mars med å enten holde renta stabil eller øke den 0.25-0.5 avhengig av inflasjonstallene i januar og februar.
Og så vil de stoppe opp på det nivået fram til september eller noe, se an situasjonen, og satse på at de har gjort nok. Med mindre selvsagt det skjer alvorlige ting som krever raskere beslutninger.
Det som ville endret mitt syn framover på kort sikt (før FED møtet i Mars) blir da:
- Massiv økning i oljepris/bensinpriser.
- Inflasjonstall måned for måned (spesielt core PCE som sagt) på 0% eller under.
- Sterkt økende arbeidsledighet.
- En sterk forverring i den politiske situasjonen globalt.
- Ukjente alvorlige faktorer, såkalte sorte svaner
Et par punkter fra meg:
- Kina kjører mest sannsynlig full guffe fra februar når covid-19 har herjet ferdig. Dette tror jeg vil øke etterspørselen etter olje.
- det er bygget enormt med containerskip, så ratene er nå 30% av peak. Fortsatt svakt fallende.
- forsyningslinjene på chip siden er løst
Det første punktet er inflasjonsdrivende, mens de to andre er deflaterende. Det er dog mange på langsiktige kontrakter ut 2023 med høye rater.
Tviler på at Kina kjører full guffe fra februar. Jeg tror de har flere problemer enn smitte. Bl.a en gigantisk eiendomsboble som sprekker og at vesten vil gjøre seg uavhengige. Kina kan få en «Japan-krise»
Dersom FED når rentetoppen allerede i mars betyr ikke det at de straks begynner å senke renta igjen. Jeg tror de må se at inflasjonen kommer ned, varig. Hvis de letter for tidlig og inflasjonen blusser opp igjen vil de miste tillit som allerede er tynnslitt. Jeg tror derfor de heller venter lenger enn nødvendig.
Eneste grunn for tidlig rentesenking vil bli en kraftig resesjon, som jeg håper på.
Russland/Ukraina og Kina/Taiwan kan endre hele bildet, men foreløpig tror jeg rentene heves og forblir hevet til økonomien kjølner. Dvs høyere ledighet, svakere økonomi og børsfall. Jeg tror vi er en del lavere i mai/juni enn i dag. Hvis så går jeg all-inn i påvente av ny oppgangssyklus.
DN i morgen:
Bra innlegg, men jeg er totalt uenig. Hele dette innlegget er basert på at du/fed mener at de selv foretrekker PCE, og core PCE.
En måneds CPI tall kan få verdens største indeks til å gappe opp eller ned opp mot 3-4% på enkelte månedlige tall, og ikke minst få 10/30 åringen til å gappe ned eller opp med 40 basispunkter, mens PCE så vidt klarer en range på 0,5-1% og kanskje 5 basispunkter i LT.
Fed styrer ikke den lange enden av kurven. Markedet styrer denne. Fed kan kun styre FFR.
Markedsaktørene vet at PCE er en uprøvd metode som fed bruker dersom de ikke får de tallene de ønsker fra CPI. PCE begynte man å se på i 1996.
Det gir lite mening å se på PCE som eksluderer mat og energi, når mat og energi er store deler av CPI økningen siste 2 år. Dersom “det vi ikke gidder å se på i cpi” stuper så er jo tilbudssiden delvis fikset.
Jeg husker godt vi diskuterte nøyaktig dette for ett år siden. Du mente for ett år siden at yoy effekten ville hjelpe og var i delvis transitory camp og skulle se an mot sommeren 2022. Jeg sa at yoy effekten ikke ville hjelpe fordi CPI ville komme inn heitere måned etter måned fordi det var 0 tightening, null forbedring å se og strukturelle problemer som du nå nevner i lønnsspiraler og housing.
Poenget er ikke hvem sa hva. Poenget er at vi har totalt byttet plass. Og vi ser ikke engang på samme indikator. Og det er fair. Men det er svært interessant at vi har så ulikt syn på det og det er viktig.
Det er bare å se fed funds futures.
Du har fokus på indeks kortsiktig og jeg står utenfor markedet og fokuserer på FED og hva jeg tror vil skje med realøkonomien mest. Ellers skrev jeg om housing og andre inflasjonsgreier i juli så er ingen nye tanker jeg har fått egentlig.
Jeg er mer på linje med @bamse og tenker inngang bullish i q2 kan være smart per i dag. Men det er lenge til og jeg skifter sikkert mening før den tid.
Hvordan ligger de an nå?
Dagens to lyspunkter så langt: Dollaren opp 1%, VIX opp 5,63%. Satser på at olja ikke klarer å klatre videre og at USA snur ned før åpning. Trenger et snarlig flashcrash for å bedre psyken.
s&p 2% opp ved stenging?Gudene skal vite. Men to siste dagene av året var det jo oppgang, så er ikke så oversolgt lenger, pluss dollaren stiger nå. Dog tiåringen faller, den sliter jeg mer med å tolke, men som regel er det vel positivt for aksjer, så det er jo litt dumt.
Dollar faller når yielden faller…
Dxy er opp pga eurodollar. 60% vekting. Yen er ned.
Alle tlt bevegelser etter 23 desember kan du bare stryke.
Markedsaktørene var på ferie, juniorer som var på jobb.
Bevegelsen i dag tok bare markedet tilbake til 23. desember.
Mye støy første uka.
Takk for info. (Edit: Stryker denne: “Ja, da blir det vel lav omsetning i USA i dag.” Ikke vet jeg når de store er tilbake fra ferie.) Når det gjelder taperne på Oslo børs gleder jeg meg bare til 6. januar er overstått, er jo da DNB sier det er best å selge nyttårsrakettene statistisk sett - satser på at taperne taper seg enda mer. Kan aldri bli billig nok når man er gjerrig og grisk.
Edit: Dersom Nasdaq i løpet av noen få dager klatrer mot 20 og 50 dager SMA, kjenner jeg at jeg er veldig fristet til å starte en liten bear ETF-posisjon, og så ta litt mer oppover til det snur. Vet ikke om jeg er sterk nok i psyken til å gjøre det, hardt psykisk å sitte gjennom dersom det blir et skikkelig bear rally. Mulig jeg gjør det nest-beste og blir sittende i cash.