Kom forøvrig over en nederlandsk artikkel i går som jeg kjørte gjennom google translate, der skrives det at Fincancial times har avslørt at store aktører driver lobbyvirksomhet for å motarbeide nye reguleringer, siden det er så mye penger i plast og behovet er forventet å øke - så det bygges fortsatt nye plastfabrikker (oljebasert) ifølge denne artikkelen!
Over hele verden – fra Japan til Portugal – bygges nye fabrikker for produksjon av polymerer. Plastproduksjonen forventes å øke med nesten en tredjedel de neste årene. Klimagassutslippene i alle stadier av plastens livssyklus kan dermed stige til 1,34 gigatonn per år innen 2030. Det kan sammenlignes med utslippene fra nesten 300 500 megawatt kullkraftverk.
Plastprodusenter, prosessorer, emballasjeprodusenter og forhandlere fortsetter å forvente attraktive fortjenester ettersom etterspørselen etter plast fortsetter å vokse. Og dermed strømmer milliarder av dollar inn i den industrien, mens investeringer i gjenbruk og alternative materialer henger langt etter. Selskaper – representert ved American Chemistry Council, som også inkluderer Shell og ExxonMobil – driver også aktivt lobbyvirksomhet mot nye reguleringer som tar sikte på å takle plastproblemet ved kilden, avslørte Financial Times nylig.
Banker og investorer har kanskje gode klimaplaner, men de finansierer dette plastfjellet. Mellom januar 2015 og september 2020 ga banker inkludert Bank of America, Deutsche Bank og ING lån og garantier verdt mer enn 1700 milliarder dollar til de 40 store plastaktørene, ifølge forskning fra Portfolio.Earth og Profundo. Og det er ingenting som tyder på at det vil endre seg. Ingen av disse långiverne utviklet kontrollsystemer (due diligence), lånevilkår eller eksklusjonsmekanismer for å begrense plastproduksjonen.
Dessuten eier 20 institusjonelle kapitalforvaltere, inkludert US Vanguard Group, BlackRock og Capital Group, sammen mer enn 300 milliarder dollar i aksjer i morselskapene til de 20 beste polymerprodusentene. Anslagsvis 10 milliarder dollar av dette brukes på produksjon av nye polymerer for engangsplast.
Disse økende pengestrømmene er ikke bare en katastrofe for jorden og mennesker. Det er også risikabelt, fordi tøylesløs finansiering av plastproduksjon undergraver dens egne klimaforpliktelser. Og med det omdømmet til disse finansmennene. Fordi myndigheter og forbrukere viser en økende bevissthet og sakte skiftende forbruksmønster.
I år vil FN starte forhandlinger om en global og bindende traktat for å takle plastforurensning. Man håper at denne traktaten vil takle det enorme plastproblemet ved roten: finansieringen. Den strukturelle løsningen ligger ikke bare i rydding og rydding – med et stort kompliment til søppelsamlere og plastkunstnere – men i å eksponere og redusere de største pengestrømmene til plastindustrien. For å hindre at havene våre inneholder mer plast enn fisk innen 2050.
Dette bekrefter forøvrig at dette er en kommende megatrend når PHA er kommet langt nok i utviklingen! 
Noen som har tilgang til Financial times?
https://www.ft.com/content/a7d272c8-a1e0-4975-92de-88c99d763157