Var det @Roc som viste til et studie på Big Pharma sin M&A aktivitet med sterk overvekt på kjøpt av preklinisk eller etter markedsføringstillatelse? Det hører til sjeldenhetene at et fase1/2 selskap blir kjøpt opp. (nå husker jeg ikke om det var omfattende nok til å innebære avtaler med penger og milepæler)
Fleste M&As har tradisjonelt vært enten preklinisk eller etter klinisk Proof of Concept (etter fase 2). Etter fase 3 eller markedsføring blir ting ofte veldig dyrt. Stor risiko og stor oppside preklinisk, mens noe dyrere dog derisket etter PoC.
Ikke noe å si på volumet.
Edit:
Historisk sådan.
Og sterkeste sektor for dagen, Gud vet når det var sist.
TIGIT-hemmer fra Genentech møter ikke PFS-endepunkt i NSCLC
CombiGene sender ut en liten heads up mtp på at tilgangen på kapital kan bli utfordrende fremover. Bør være urovekkende når et relativt godt kapitalisert selskap med partneravtale i bunn flagger denne bekymringen
Kapitalmarknaden har efter krigsutbrottet blivit turbulent och såväl de kortsiktiga som de långsiktiga konsekvenserna för världsekonomin är svåra att överblicka och förutse. Om detta osäkra läge består kan det innebära större utmaningar att vid behov anskaffa nytt kapital till Bolaget.
XBI (biotek indeks) tangerte tidligere bunner/støtte (fra 2018 og 2020) og vender nå opp.
Nasdaq har falt 31% fra toppen og lukket i dag et større gap fra november 2021 og vender nå opp.
SP 500 har falt 20% fra toppen og vender nå opp.
Det store spørsmålet er om dette er en midlertidig bunn eller den endelige bunnen for nedturen ?
Forstod lite av timingen av emi i e2b for noen uker siden da den kom. Skjønner nå at det kan ha vært et lurt trekk i dagens klima 
Forsøker meg på en liten “analyse” av tingenes tilstand i norsk biotek med fokus på de børsnoterte som også er en del av Radforsk-porteføljen.
Kliniske data
Det har aldri manglet på gode kliniske data blant disse selskapene og sånn sett leverer alle til godkjent+. Imidlertid må man være klar over at dette også er et minimumskrav for å være et børsnotert biotekselskap så stor som konkurransen er, særlig innen kreftfeltet. Så er det også sånn at gode data i 1-armede fase 1 studier er en ting men å gjenta det i en randomisert regsitreringsstudie er noe annet. Ikke nødvendigvis det at det var slump at det ble gode data i fase 1, det kan det også være, men de øvrige riskoelementene nedenfor kan gjøre at man ikke kommer fram dit uansett.
Levere på tidslinjer
Et av disse punktene man må levere på er selvsagt å levere på tid, mao å levere tilstrekkelig antall pasienter til studiene til at man ikke blir forsinket, eller for den del å få startet opp studiene tilstrekkelig raskt nok. Det generelle bildet når man ser alle selskapene er at de dessverre ikke har levert. Tenker da spesielt på PCIB og Nano, som rett og slett har feilet på dette punktet. Eksempelvis brukte PCIB 3 år fra de kom med de gode fase 1 dataene til første pasient ble rekruttert i fase 2 studien. Derfra kjenner vi historien, det gikk alt for tregt både før, under og etter pandemien. For Nano er pasientinklusjon særlig kritisk da cashburn er svært høy. Trvx, Nykode og Ultimo har levert mye bedre her, men også disse har hatt elementer av forsinkelser enten i oppstart av studiene eller å levere nok pasienter.
Eiersits og finansiering
Hovedbilde er at norsk biotek er tynt finansiert og har en fragmentert, retaildominert aksjonærbase. Det settes ofte rettede emisjoner med stor rabatt som fylles av gribbefond og kortsiktige spekulanter som er inne for en trade. Resultatet er at kurs ofte faller ned til og under emisjonskursen. Alt henger sammen med alt, så de selskaper som leverer bedre på andre punkter er mindre utsatt for dette. Nykode er her i en særstilling siden de tidlig klart å ble venner med norsk kjendiskapital og disse fundet selskapet på en tidlig stadium. Resten er historie, selskapet har sikret seg svære avtaler med big pharma som gjør at de har 2 mrd på bok.
Avtaler og validering av teknologien
Det generelle bildet er at det er her norsk biotek feiler. Er det riktig av et lite biotekselskap og dets aksjonærer og ta den risikoen det er å gå hele veien fra discovery til en registreringsstudie og evnt helt til markedet? Det har iallfall vært strategien til de norske. Må denne modellen skrives om? Bør “kravet” for å gå til feks fase 2 være å ha big pharma med på laget? PCIB har eksistert siden 2000, mens Trvx, Nano og Ultimo alle stammer fra perioden 2009-2011. Selskapene har altså holdt på hhv over 20 år og over 10 år uten å ha generert en eneste krone fra industrien/avtaler. Alt er generert fra aksjonærer og offentlige midler. Dessverre så sier dette en god del. Unntaket er igjen Nykode som har generert 2 dealer med big pharma. Lynet slår ikke ned 2 ganger samme sted så det er ikke tilfeldig.
Konkurransesituasjonen
Vi har blitt smertelig påminnet om denne punktet i vinter. PCIB måtte for 2. gang legge ned et studie pga konkurranse fra big pharma og Trvx har tidligere gjort det samme. De andre selskapene er også utsatt for sterk konkurranse. Dette punktet kan knyttes sammen med det over. Er det for risikabelt også mtp konkurranseituasjonen å forsøke å gå fra discovery til markedet som et lite biotek? Det er spennende å prøve men aksjonærene må jo spørre seg om det er verdt risikoen. Etterhvert som et selskap vokser og får en bredere pipeline avtar denne risikoen noe. Risikoen er selvsagt da høyest for single purpose selskaper som Nano og PCIB. Ja disse er plattformselskaper også men de har av naturlige grunner valgt å satse på en spydspiss. De fundet opp et registreringsstudie og gikk all-in for det. Når den feiler står du ganske ribbet tilbake (som PCIB idag).
Konklusjon
Dette var noen momenter. Flere kan legges til, feks verdsettelse. Det er jo sånn at selv et dårlig selskap kan bli en bra investering, hvis timingen er rett. Flere av de norske er nå lavt priset (for en grunn), så det kan dukke opp muligheter om man er våken. Men som et generelt bilde er jeg av den oppfatning av at flertallet av de norske biotekkene er univesterbare for den langsiktige investor. Jeg tenker da på PCIB, Nano, Trvx. Nå blir jeg sikkert upopulær blant deres investorer, men dette er et diskusjonsforum så det må være lov å ha meninger.
Derimot har jeg kommet til at 2 selskaper skårer bra til meget bra på mange av indikatorene ovenfor og er (særlig nå men den lave prisingen) attraktive investeringer for en langsiktig biotekinvestor. Ultimovacs for de gode kliniske dataene (selv om dette er et minimumskrav), meget godkjent execution/progress på studier og solid finansiering og eiersits. Nykode for samme grunner, men særlig for avtalene og big pharmavalideringen, der de skiller seg ut fra alle de norske.
Radforsk-portiføljen er vell så gruset i verdi, at det brenner et blått lys om det ikke snart snur. De kunne trenge en partner med muskler som ville benyttet seg av kompetansen og forskningen. Å gjennomføre emisjoner i flere av selskapene med sønderknust kurs (ala PCIB, Targovax, Nano etc) er vell snart umulig i markedet slik ståa er?
Skulle ikke forundre med om vi ser noen konkurser/nedleggelser eller sammenslåinger de neste årene. Kombinasjonen høy cashburn og lang pasientinnrullering tvinger selskapene til å tenke nytt. Bgbio kom blant annet nylig med ny strategi. Antagelig lurt i dagens marked.
Indeksen så bra ut lenge da, inntil november i fjor
Jeg har nok desverre falt ned på at biotech er mer eller mindre ødelagt som sektor., internasjonalt.
Det ble en boble med alt for mange børsnoteringer, og nå fremover kommer det til å være flere og flere selskaper som vil slite helt enormt med å hente penger til forsvarlige kurser, så big pharma kommer til å boltre seg med å kjøpe opp for pennies on the dollar ift hva man hadde trodd for et år siden.
Edit:
XBI
IBB
Edit 2:
Sammenlign med Pharma ETF istedet:
Potensielt episk trippelbunn i XBI.
Edit:
De to nederste chartene representerer den ufattelig feite lommeboka til pharma som vil ta for seg på branntomtene som utgjør chartene ovenfor.
Jepp, det er det jeg har falt ned på jeg og. Alle de milliardene som er sprøytet inn av risikovillige investorer i biotech kommer de til å få dårlig betalt for, mens de kommer til å gå inn i patentporteføljene som vil drive big pharma de neste 20 år.
Selvsagt kommer det til å være noen gode historier i biotech i fremtiden og, men det blir som å finne nålen i høystakken.
Det er sant. Man kan komme et stykke på vei med helt basale kriterier som finansiert og sterke eiere. Får man data og god klinisk progresjon i tillegg, så kan man ha en vinner.
Tror det er håp for et par solskinnshistorier selv her på berget de neste par årene.
Pharma har tatt et lite lodd i Nykode. Ca 80% av alle drugs markedsført av BP eller som er i pipen til BP er inlisensiert eller kjøpt eksternt fra biotech og akademia. Aller færreste er utviklet in-house av Pharma. Pharma må være aktive med partering for at de skal kunne eksistere. At pharma har tatt et lite lodd vil jeg ikke si er en validering av teknologien. Ser på det mer som at de ønsker å være med på noe som de er nysgjerrige på og potensielt kan bli til noe. mRNA vaksiner har vist at det er en modalitet som har en plass i verktøykassa, derfor ikke rart pharma lurer på om DNA vaksiner også kan ha en plass. Får vente på gode studier før man kan trekker konklusjoner. Pharma tar aller oftest feil på sine acquisitions og partnerskap, og heller ikke alle markedsførere drugs blir blockbusters, men de som blir må tjene inn for alle feilene.
Betryggende at Softox samarbeider med forsvaret.
Hvilke tror du kan bli solskinnshistorier?
Etter å ha lest og skrevet på ulike aksjeforum i snart 20 år har jeg observert at det tilsynelatende er svært vanlig å gå i noen typiske tankefeller som kan være ganske kostbare som aksjonær. Mange har store problemer med å selge en aksje med tap. Noen ganger kan dette være fornuftig fordi børsen gjennom perioder vil undervurdere verdien av en aksje. Hvis det er aksjonærens overbevisning at selskapet burde verdsettes høyere, basert på den kunnskapen man som akjsonær har tilegnet seg, kan det være riktig å beholde aksjen til markedet priser den riktigere. Men hvis betingelsene for selskapet eller markedet som skal prise den endrer seg slik at selskapet kanskje ikke lenger fortjener den verdsettelsen man først så for seg, kan det hende at det er “the sunken cost fallacy” som gjør seg gjeldende.
Hvis man eier en aksje som man ikke vil selge med tap, selv om man ser andre investeringer som man nå tror kan være en bedre investering, kan det være grunn til å lure på om man er offer for denne tankefellen.
Det kan leses mer om den her (tilfeldig valgt nettside som kom opp med en grei forklaring ved søk): The Sunk Cost Fallacy - The Decision Lab
Ellers vil jeg på generelt grunnlag anbefale å lese “Thinking fast and slow” av Daniel Kahneman for å lære mer om seg selv og hvordan man ofte tenker feil.