Er det noen som har sett på Oxford Nanopure?
Rett opp til 11 EUR 
1 Like
Magenta 
Det er jo begrenset hvor mye det hjelper, men setter pris på likes og retweets for å gi en boost til en familie med lymfekreft som ikke får tilgang til car-T
6 Likes
Kom over en masteroppgave fra mai iår som jeg ikke tror er lagt ut her før. Baseres bl.a. på en studie av 8 norske og 6 utenlandske selskaper innen bioteknologi, deriblant noen av dagens børsselskaper.
17 Likes
Nice! Takk for deling 
Veldig interessant avhandling. Dette er ikke skrevet av en 24 år gammel student, men en person med faglig tyngde og 24 års bransjeerfaring. Har ikke lest den ferdig, men lyst til å dele et særdeles poengtert (og drepende) utdrag:
“Mange bioteknologi-firmaer i Norge «overlever» uten å vise til suksess selv mange år etter etablering. Av de 42 selskapene som er registrert som Life Science firmaer (ref: Finansavisen, 18APR2019), så har f.eks. Medistim, som ble etablert i 1984 men ikke har vokst til mer enn 73 ansatte på 37 år. PCI Biotech som ble etablert samtidig med Oncopeptides, har kun 14 registrerte ansatte, mot Oncopeptides i Sverige med over 300 ansatte. Til sammenligning med islandske Alvotech, ble dette firmaet grunnlagt i 2013, og har i dag 415 ansatte (ref: Craft, 17APR2021), så ble både Nextera og Nordic Nanovector grunnlagt før dette, i 2009, Oncoinvent i 2010 og Ultimovacs i 2011, uten å få til tilsvarende vekst (ref: Progg.no, 13MAI2021). Men som Pajunen og Jarvinen argumenterer i sin artikkel (2018), er fiasko, overlevelse og suksess forskjellige aspekter av en bedrifts ytelse. I studien de gjorde, utført i Finland, konkluderes det med at bare noen få av bioteknologibedriftene er vellykket, og at den primære utfordringen, eller til og med målet, for et stort antall bioteknologibedrifter bare er å sikre deres overlevelse.”"
8 Likes
Gjør du en oppsummering av synspunktene på de norske og legger ut på respektive tråder? 
1 Like
Interessant, men synes det bærer preg av mye kun overfladisk kunnskap om firmaene som diskuteres og ganske lettfeldig håndtering av historien bak dem når jeg tar en kjapp titt på dem jeg kan litt om.
Dette overrasker meg tatt i betraktning 24 års bransjeerfaring og at hun har jobbet i flere av firmaene som diskuteres. (cantargia, Nanov og oncoinvent)
Eksempelvis skrives blant annet dette om Oncoinvent:
"Men firmaet viser ikke tegn på rask fremdrift (ikke noe produkt i fase II 11 år etter etablering av selskap), noe som jeg vil argumentere er en suksessfaktor for å kunne bli et vellykket «Big Biotech», slik som er notert for f.eks. Alvotech."
Til info:
- Oncoinvent ble startet opp som et lite sideprosjekt for Bruland/Larsen som skulle teste ut ulike idèer etc som kunne dukke opp, men det fantes ikke noe produktkandidat eller noe slikt da selskapet ble etablert.
- Denne kandidaten dukket først opp i 2015/16 og ble da finansiert gjennom preklinisk utprøving ved å gjennomføre første reelle emisjon/kapitalinnhenting da.
—> Jeg vil påstå at det at man nå står på trappene til å starte opp fase 2-studier 5 år senere for hovedkandidaten (og også starter opp andre produktkandidater som følge av siste pengeinnhenting) er en ganske så bra fremdrift.
For øvrig: Om det er et mål å bli et big pharma, så er det nok helt riktig ikke innfridd hva gjelder Medistim med sine 73 ansatte, men om man ser på hva det har gitt igjen til investorene derimot så ser det ganske så fint ut i dag vil jeg påstå, så hvorvidt det er suksesshistorie eller ei defineres ikke kun av om det blir BP - eierne av bedriften/investorene er nok mer opptatt økonomisk utbytte.
Man kan vel igrunnen vise til både ArcticZymes, Medistim og Photocure for å finne eksempler på langdrektige utviklingsløp som ser ut til å kunne betale ok av seg seg til slutt for eierne, så det finnes nyanser av saken om at “rask fremdrift” er et kriterie for suksess, men selvsagt; om målet er å bli Big biotech er det fort noe annet.
9 Likes
Jeg kjenner ikke Oncoinvent like godt som deg @TyrionIV, men kandidaten burde kjenne Oncoinvent ganske bra. Tatt fra forord:
Bioteknologi selskapet jeg har arbeidet for i denne perioden og der jeg sitter som en del av ledergruppen, Oncoinvent AS, er nå 30+ fastansatte og har som strategi å utvikle seg og fortsette å være en norsk bedrift på lang sikt.
Og nettopp derfor er det svært merkverdig (og igrunnen lite tillitsvekkende imo) at hun ikke tar med disse faktum i sin vurdering av utviklingen til firmaet.
Hun sitter for øvrig ikke i ledergruppen til Oncoinvent i dag. Hun sluttet der 31.mai og jobber nå for Cantargia. (fom 1.juni)
2 Likes
Interessant avhandling med mange relevante poenger, god innsikt, samt noen unøyaktigheter.
Umiddelbart tenker jeg det er viktig å ha abstraktet (Side 7 til 9) i bakhodet når man leser dette. Dette er altså ikke nødvendigvis skrevet fra et investeringsperspektiv, men undersøker hvorfor ingen norske biotechs vokser seg til en størrelse på 250 + ansatte. 250+ ansatte er ikke et kriterium for å være et godt investeringscase.
En delårsak som hun drar frem, og som på mange måter kan være med på å forklare hvorfor biotechmiljøet i Norge er relativt lite er at det ikke tilrettelegges nok fra myndigheter slik at biotech blir mer lukrativt å investere i. Sverige, Sveits USA trekkes frem som gode eksempler på land som har dette på plass.
Når hun i tillegg drar frem at “Norwegian biotechs have a lower level of ambition and does not think globally” så har hun jo allerede forklart hvorfor det er tilfelle, i alle fall delvis? Kapitalen er ikke der og man kan ikke heve ambisjonsnivået i taket, men må være selektiv og lean.
Jeg vil oppsummere med at konklusjonen hennes er vanskelig å være uenig i, men at det fra et investeringsperspektiv ikke nødvendigvis har mye å si.
15 Likes
Godt beskrevet av deg – 100 % på linje med din vurdering her.
1 Like
Nå er jo medistim et vellykket medtek selskap med lønnsom vekst, og en av børsens aller beste aksjer.
Hovedoppgavene til et selskap er at det skal følge opp vedtakene som blir gjort på GF og levere Return on investment til sine eiere mens de holder seg innenfor alle lover og regler.
Ingen av de to punktene defineres av “hvor mange ansatte har selskapet vokst med”
Norske aksjer sortert synkende på avkastning siste 5 år.
1 Like
Enig, godt oppsummert @Snabbacash. Flott at noen har valgt å skrive om dette overhodet. Er en begynnelse.
1 Like
Greit at det er skrevet en slik oppgave, men den bærer preg av å være laget av en lettvekter, som ikke griper ordentlig fatt i de virkelige problemene og heller ikke klarer å adressere eller formulere problemene til riktige mottagere.
Hovedproblemet for norsk biotech i forhold til i andre land skyldes etter min mening verken kunnskapsnivået eller kompetanse, Heller tvert i mot. Norge har svært gode muligheter til å bygge gode biotechselskaper.
Men det stoppes effektivt av norsk allokeringspolitikk, som ikke er nasjonsbyggende, og lite produktiv. Det skal mildt sagt satses på dyr innenlandsk matvareproduksjon og svært kostbar og til dels meget ulønnsom distriktsutbygging, i stedet for en bred allokering dit anvendelsen er best. Også fullstendig mangel på benchmarking i forhold til utlandet, gjør lobbyistene til vinnere i Norge, ikke minst innen landbruk, vindkraftutbygging og lakseoppdrett.
Å årlig formuesbeskatte biotech ut fra børskurser og forventningsverdier, da gjerne minst over en tiårsperiode, der selskapene hele tiden også vil trenge emisjoner til videre utvikling av sine produkter, krever i tillegg til initial aksjeinvestering også løpende cashutbetalinger fra investorer, som gjerne allerede er fullinvesterte og mangler mer kapital. Formuesskatt ødelegger ytterligere, og er dessuten negativt konkurransevridende i forhold til utenlandsk biotech. Det blir en vond spiral, som holder igjen børskursene, investorer må selge seg ned, formuesskatten skal betales uten at man har mottatt noe utbytte. Investorene må ha gode buffere, og det er det langt fra alle som har. Og hele det norske investormiljøet lider under dette. Det skaffes et pessimistisk press blant investorene. Vi ser heller ingen løsning på problemet, og dropper langsiktighet mot billigsalg til utlendinger.
I tillegg viser det norske økonomisk-akademiske miljøet svært liten kunnskap om dette, og kommer med svake uttalelser om finansiering av biotech i Norge. For eksempel fra 2017, da professor Victor Norman ble intervjuet av Ole Torp på NRK. Torp spurte: “Hvorfor klarer ikke regjeringen å skaffe nye arbeidsplasser i privat sektor?” Svar fra Norman: “Vi skal omstille norsk økonomi til noe nytt. Vi vet ikke riktig hva det nye skal være”. En akademiker som regnes som en av Norges beste, som ikke aner hva Norge skal drive med? Som ikke har noen forslag til et handlingsprogram? Og som til og med har vært rektor på Norges Handelshøyskole? Han har sannsynligvis ikke hørt om norsk biotech?
Og senest nå i år i skattedebatten om formuesskatt av gründere: Fra E24: "NHH-professor Jarle Møen er ikke enig i at formuesskatten er et stort hinder for næringslivet ".
–“Formuesskatten har blitt en viktig symbolsak. Dette er en omfordelende skatt, som samtidig stilles opp mot verdiskaping og næringslivsvennlighet”, sier Møen til E24. “For meg er det virkningen på verdiskaping som er mest interessant, og jeg mener skadevirkningene er sterkt overdrevet. Det er andre skatteletter som vil være mer vekstfremmende, legger han til”.
Møen har ingen forståelse og kunnskap om det han snakker om, og burde heller vist til hvorfor andre land har fjernet formuesskatten.
Vi trenger ikke et akademisk miljø som ikke vet hvor skoen trykker, og som sitter og sover seg frem til dårlige og upraktiske løsninger. I stedet skulle d’herrer professorene ha kommet med gode forslag til ressursallokering, nasjons- og velstandsbygging. Dagens politikere har sovnet og hviler på norske naturressurser, og oppmuntrer ikke eller i liten grad norsk kunnskapskapital.
Heller ikke det farmaseutdominerte REK (De regionale etiske komiteene) gjør jobben sin slik de skulle. Å spenne ben for NNV pga bruksanvisningen ville virkelig ikke gått i andre land. Det skulle selvfølgelig vært løst underhånden. Også skrapen SLV (rettet fra REK) nettopp ga Oncoinvent virker fullstendig håpløst. Å sette teoretiske byråkrater fjernt fra fag og bransje til å fungere som en stopper for biotechbransjen i Norge er direkte uhørt!
7 Likes
Greit at det blir skrevet slike hjertesukk om formuesskatten (og generelt om norsk politikk), men den bærer preg av å ha blitt skrevet av noen som åpenbart ikke har lest den avhandlingen som var utgangspunktet, for allerede i sammendraget så står det at ikke at problemet er «kunnskapsnivået eller kompetanse», men nettopp at:
«The main reasons why the level of ambition is lower are;
-
Tax rules for owners / entrepreneurs; there is no great intensity to continue upscaling a company; this agrees well with the fact that one sees a higher proportion of biotechnology companies that succeed in countries that have a different and more advantageous taxation, such as. Switzerland, Sweden and the United States;
-
Lack of tax deduction schemes for investments made at an early stage, which in turn affects venture capital investments;»
5 Likes
Interessant dette. For oss som kjenner bioteksektoren er det ikke særlig vanskelig å finne ut hvilke personer som har uttalt seg. Så var egentlig unødvendig å anonymisere informantene.
Er kanskje ikke et vesentlig poeng i denne diskusjonen, men det må sies, språk og grammatikk i oppgaven er helt krise og tar iallfall en del fokus bort fra innholdet.
5 Likes
Det er ikke noe hjertesukk, men et forsøk på en realitetsbeskrivelse, der man nærmer seg problemet og gir en idé til hva løsningene krever.
Årsaksbeskrivelsen i rapporten er alt for fjern til å bli forstått av dem det berører, og vil neppe bidra til endringer. Det er for lavt tydelighetsnivå, og adressat er ikke engang nevnt. Her må det selvfølgelig mye klarere ordbruk enn “upscaling” osv. Det må angis en helt tydelig årsakssammenheng. Hvorfor er ikke norske investorers meninger benyttet på en helt annen måte? Her burde politikerne vært direkte konfrontert.
Det gjaldt ikke REK men Legemiddelverket. Kirurg kaller SLV «paragrafryttere» etter kritikk mot studie - Nyheter, Jobb og utdanning, Forskning, Spesialisthelsetjeneste, Legemidler, Kreft - Dagens Medisin
1 Like