Veldig viktig å ta med i betraktningen at mengden biotech-aksjer også har økt ekstremt. Så at det går verre med disse når det er flere til matfatet er ikke så kontroversielt som det ser ut til her.
Samtidig sitter Big-Pharma og plukker de casene som har livets rett. Blir et filtrert spekter på børsen av selskaper som ikke klarte å gjøre seg pene nok for Big-Pharma.
At det var mange IPO’s i 2020 og delvis inn i 2021 er én viktig grunn til det historiske sektorkrakket, ja. Selv tatt høyde for disse, så er det en sektor som underperformer alt annet. BP sitter på henda. Også M&A har stoppet opp.
Når man ser hvor voldsomt sektoren underperformer så gir det evt. mening.
BP er tydeligvis fortsatt villig til å bruke enorme beløp til oppkjøp.
Om jeg forstod omtale på CNBC riktig så er dette selskapet i kommersiell fase med et godkjent produkt, de norske biotekene er jo stort sett i pre-kommersiell fase så det er nok ikke noen klar “read-through” til de norske (men kanskje PHO kan være attraktiv for BP i disse dagene?).
Enig i det, men det viser bare at BP er villig til å betale svært godt for legemidler som virker.
Tidligere er det også gjort meget betydelige kjøp av pre-kommersielle selskaper som synes å ha overbevisende resultater i prekliniske eller i kliniske studier.
Tenker her på norske selskaper som Nanov og Ultimovacs som kommer med fase2 resulter innen ett år.
Var det @Roc som viste til et studie på Big Pharma sin M&A aktivitet med sterk overvekt på kjøpt av preklinisk eller etter markedsføringstillatelse? Det hører til sjeldenhetene at et fase1/2 selskap blir kjøpt opp. (nå husker jeg ikke om det var omfattende nok til å innebære avtaler med penger og milepæler)
Fleste M&As har tradisjonelt vært enten preklinisk eller etter klinisk Proof of Concept (etter fase 2). Etter fase 3 eller markedsføring blir ting ofte veldig dyrt. Stor risiko og stor oppside preklinisk, mens noe dyrere dog derisket etter PoC.
Ikke noe å si på volumet.
Edit:
Historisk sådan.
Og sterkeste sektor for dagen, Gud vet når det var sist.
TIGIT-hemmer fra Genentech møter ikke PFS-endepunkt i NSCLC
CombiGene sender ut en liten heads up mtp på at tilgangen på kapital kan bli utfordrende fremover. Bør være urovekkende når et relativt godt kapitalisert selskap med partneravtale i bunn flagger denne bekymringen
Kapitalmarknaden har efter krigsutbrottet blivit turbulent och såväl de kortsiktiga som de långsiktiga konsekvenserna för världsekonomin är svåra att överblicka och förutse. Om detta osäkra läge består kan det innebära större utmaningar att vid behov anskaffa nytt kapital till Bolaget.
XBI (biotek indeks) tangerte tidligere bunner/støtte (fra 2018 og 2020) og vender nå opp.
Nasdaq har falt 31% fra toppen og lukket i dag et større gap fra november 2021 og vender nå opp.
SP 500 har falt 20% fra toppen og vender nå opp.
Det store spørsmålet er om dette er en midlertidig bunn eller den endelige bunnen for nedturen ?
Forstod lite av timingen av emi i e2b for noen uker siden da den kom. Skjønner nå at det kan ha vært et lurt trekk i dagens klima 
Forsøker meg på en liten “analyse” av tingenes tilstand i norsk biotek med fokus på de børsnoterte som også er en del av Radforsk-porteføljen.
Kliniske data
Det har aldri manglet på gode kliniske data blant disse selskapene og sånn sett leverer alle til godkjent+. Imidlertid må man være klar over at dette også er et minimumskrav for å være et børsnotert biotekselskap så stor som konkurransen er, særlig innen kreftfeltet. Så er det også sånn at gode data i 1-armede fase 1 studier er en ting men å gjenta det i en randomisert regsitreringsstudie er noe annet. Ikke nødvendigvis det at det var slump at det ble gode data i fase 1, det kan det også være, men de øvrige riskoelementene nedenfor kan gjøre at man ikke kommer fram dit uansett.
Levere på tidslinjer
Et av disse punktene man må levere på er selvsagt å levere på tid, mao å levere tilstrekkelig antall pasienter til studiene til at man ikke blir forsinket, eller for den del å få startet opp studiene tilstrekkelig raskt nok. Det generelle bildet når man ser alle selskapene er at de dessverre ikke har levert. Tenker da spesielt på PCIB og Nano, som rett og slett har feilet på dette punktet. Eksempelvis brukte PCIB 3 år fra de kom med de gode fase 1 dataene til første pasient ble rekruttert i fase 2 studien. Derfra kjenner vi historien, det gikk alt for tregt både før, under og etter pandemien. For Nano er pasientinklusjon særlig kritisk da cashburn er svært høy. Trvx, Nykode og Ultimo har levert mye bedre her, men også disse har hatt elementer av forsinkelser enten i oppstart av studiene eller å levere nok pasienter.
Eiersits og finansiering
Hovedbilde er at norsk biotek er tynt finansiert og har en fragmentert, retaildominert aksjonærbase. Det settes ofte rettede emisjoner med stor rabatt som fylles av gribbefond og kortsiktige spekulanter som er inne for en trade. Resultatet er at kurs ofte faller ned til og under emisjonskursen. Alt henger sammen med alt, så de selskaper som leverer bedre på andre punkter er mindre utsatt for dette. Nykode er her i en særstilling siden de tidlig klart å ble venner med norsk kjendiskapital og disse fundet selskapet på en tidlig stadium. Resten er historie, selskapet har sikret seg svære avtaler med big pharma som gjør at de har 2 mrd på bok.
Avtaler og validering av teknologien
Det generelle bildet er at det er her norsk biotek feiler. Er det riktig av et lite biotekselskap og dets aksjonærer og ta den risikoen det er å gå hele veien fra discovery til en registreringsstudie og evnt helt til markedet? Det har iallfall vært strategien til de norske. Må denne modellen skrives om? Bør “kravet” for å gå til feks fase 2 være å ha big pharma med på laget? PCIB har eksistert siden 2000, mens Trvx, Nano og Ultimo alle stammer fra perioden 2009-2011. Selskapene har altså holdt på hhv over 20 år og over 10 år uten å ha generert en eneste krone fra industrien/avtaler. Alt er generert fra aksjonærer og offentlige midler. Dessverre så sier dette en god del. Unntaket er igjen Nykode som har generert 2 dealer med big pharma. Lynet slår ikke ned 2 ganger samme sted så det er ikke tilfeldig.
Konkurransesituasjonen
Vi har blitt smertelig påminnet om denne punktet i vinter. PCIB måtte for 2. gang legge ned et studie pga konkurranse fra big pharma og Trvx har tidligere gjort det samme. De andre selskapene er også utsatt for sterk konkurranse. Dette punktet kan knyttes sammen med det over. Er det for risikabelt også mtp konkurranseituasjonen å forsøke å gå fra discovery til markedet som et lite biotek? Det er spennende å prøve men aksjonærene må jo spørre seg om det er verdt risikoen. Etterhvert som et selskap vokser og får en bredere pipeline avtar denne risikoen noe. Risikoen er selvsagt da høyest for single purpose selskaper som Nano og PCIB. Ja disse er plattformselskaper også men de har av naturlige grunner valgt å satse på en spydspiss. De fundet opp et registreringsstudie og gikk all-in for det. Når den feiler står du ganske ribbet tilbake (som PCIB idag).
Konklusjon
Dette var noen momenter. Flere kan legges til, feks verdsettelse. Det er jo sånn at selv et dårlig selskap kan bli en bra investering, hvis timingen er rett. Flere av de norske er nå lavt priset (for en grunn), så det kan dukke opp muligheter om man er våken. Men som et generelt bilde er jeg av den oppfatning av at flertallet av de norske biotekkene er univesterbare for den langsiktige investor. Jeg tenker da på PCIB, Nano, Trvx. Nå blir jeg sikkert upopulær blant deres investorer, men dette er et diskusjonsforum så det må være lov å ha meninger.
Derimot har jeg kommet til at 2 selskaper skårer bra til meget bra på mange av indikatorene ovenfor og er (særlig nå men den lave prisingen) attraktive investeringer for en langsiktig biotekinvestor. Ultimovacs for de gode kliniske dataene (selv om dette er et minimumskrav), meget godkjent execution/progress på studier og solid finansiering og eiersits. Nykode for samme grunner, men særlig for avtalene og big pharmavalideringen, der de skiller seg ut fra alle de norske.