Jeg føler at det kanskje trengs en liten oppklaring på hvordan Betalutin administreres. Ikke for å helle kaldt vann over folk, men det er litt mer arbeid enn bare et enkelt sprøytestikk hos doktoren. Det er etter min mening viktig å ikke bagatellisere hvordan pasientene behandles. Det brukes selvfølgelig en protokoll som er felles for alle, uansett hvem og hvor behandlingen finner sted, selv om forskjellige land har ulike regler for mottak/kontroll av slike preparater. Her følger en kortversjon av rutinen til en Betalutin-injeksjon i Norge:
Pasienten må oppfylle kravene, forbehandles og forberedes til behandling, og planlegges til bestemt dato/tidspunkt før preparatet bestilles. Betalutin produseres og kontrolleres ved IFE, før det transporteres med bil eller fly til avdeling for Nukleærmedisin ved et av de større norske sykehusene.
Når preparatet ankommer avdelingen, har sjelden noen “doktor” noe som helst med forberedelsen og administreringen av preparatet å gjøre. Forberedelse og administrering av Betalutin (så lenge det er en del av et studie) krever minimum tre, ofte fire personer i arbeid. Da snakker vi om medisinsk fysiker og radiografer/bioingeniører. Det skal gjøres mottakskontroll av preparatet (gjerne her medisinsk fysiker kommer inn i bildet), før forberedelse av dosen gjøres inne i et renrom, fortrinnsmessig i en LAF-benk av radiograf/bioingeniør. Det er ikke uvanlig at medisinsk fysiker kontrollerer dette. Alt her gjøres etter protokoll fra Nordic Nanovector, og her er ingenting tilfeldig.
I LAF-benken kontrolleres preparatet visuelt og radioaktivitet måles. Dosen er forhåndsbestemt og skal trekkes opp i sprøyte som kontrolleres før den sendes videre til en ny radiograf/bioingeniør for injeksjon. Selve injeksjonen og alt som inngår i denne (pasientforberedelser, utstyr, tid osv.) etterfølges nøye. I Norge har det forekommet at Nukleærmedisiner (lege med Nukleærmedisin som spesialitet) setter selve injeksjonen, mens radiograf/bioingeniør gjør alle forberedelsene og observerer. Dette er mer et unntak enn vanlig rutine.
Pasienten observeres over en viss tid etter injeksjon (bivirkninger). Det gjøres SPECT/CT på avdeling for Nukleærmedisin noen dager etter behandling.
Generelt gjelder følgende regler: mottak av Betalutin gjøres av en person, forberedelse av dosen gjøres av en annen person og administrering gjøres av en tredje person. Det tilstrebes at samme person ikke utfører mer enn en av disse oppgavene, og to etterfølgende oppgaver SKAL ikke gjøres av en og samme person.
Etter en eventuell markedsføringstillatelse vil rutinene endre seg litt selvfølgelig, men ikke selve essensen i behandlingsrutinen.
Det skal sies at når man sammenligner Betalutin-behandlingen med andre behandlinger, så er det en forholdsvis “enkel” behandling, som ikke krever mye av pasienten, dette er veldig positivt! Men jeg mener det er viktig å ikke overdrive enkeltheten her.
For de som lurer, så produseres Betalutin ved IFE (Institutt for Energiteknikk) i Norge, og ved CPDC (Centre for Probe Development and Commercialisation) i Canada. Etter min siste oppdatering i det minste.
