Ja, du har rett. I USA har ikke den vanlige levestandarden blitt bedre siden 70-tallet. I industribeltet er det blitt verre. Men om dette skyldes rentepolitikken tviler jeg på. Ser du på Vest-Europa er levestandarden blitt vesentlig bedre, særlig Norge. Vi har alle hatt en pengepolitikk styrt mot lav inflasjon.
Lenge trodde mange i Vest-Europa på 70- og 80-tallet at det var en motsetning mellom lav arbeidsledighet og lav inflasjon. Da valgte mange naturlig nok å foretrekke lav ledighet. På 90-tallet oppsto det en konsensus om at lav inflasjon gjerne førte til lav ledighet. Bare spør Gro og Jens.
Det er en mixed bag. Noen steder ja, andre steder nei. At levestandarden har økt er også mye på grunn av teknologi og utvikling innenfor helse. Levestandarden er ikke nødvendigvis økt i form av kjøpekraft og velferdstilbud.
At levestandarden har økt i Norge er åpenbart, men det skyldes at vi har vunnet i olje-lotto.
Norge før olje= fattig land spør foreldre/besteforeldre
Norge etter olje helt sinnsykt og ikke bare vunnet i Lotto , men vunnet Euro Lotto 50 år på rad….
Norge etter olje. Får håpe vi ikke blir avhengig av bloggerens men de som virkelig står på på skole og Norge kan fortsette og utfordre de og gi di nye muligheter innen fornybar energi og ny teknologi.
Ja, selvsagt er oljen hovedgrunnen til at norsk økonomi har tatt av.
Det vi diskuterte her er om hva FED er tvunget til å gjøre hvis inflasjonen skulle holde seg høy lenge. Noen mener da at FED kan ignorere problemet, eller forsterke problemet ved å kjøpe enda flere obligasjoner. Jeg mener at vi på dette forumet ikke kan endre eller omtolke det mandatet som faktisk styrer virksomheten. Det bør ikke være uenighet om det. Det vi kan være uenige om er sjansene for at den høye inflasjonen forsvinner en gang utpå høsten.
Hvis man mener, som jeg gjør, at markedet i hovedsak drives av pengepolitikken, så hadde man stigende rente og kontraksjonær pengepolitikk fra ca 1965 til ca 1980 (ca toppen på Shiller PE Ratio til bunnen rett etter 1980). Så har man hatt ekspansjonær pengepolitikk siden den gang - og siden finanskrisen i tillegg til lav rente hatt QE.
FED forteller oss at de skal fortsette med ekspansjonær pengepolitikk enn så lenge. Rente på ca null, og balansen hos FED skal øke med $120 billioner månedlig - $1 440 billioner årlig (eller $1,44 trillion på godt engelsk). Legger vi til grunn en valutakurs på 8,5kr / USD så øker balansen til FED med over 1 billion NOK i måneden, over 12 billioner NOK i året. Penger som dyttes inn i finansmarkedene. Og husk, den europeiske sentralbanken har også en ekspansjonær pengepolitikk.
Gitt denne virkeligheten inntil videre så er mitt spørsmål - hvordan kan man bry seg om historisk verdsettelse? At noe er såkalt dyrt? Alt er jo dyrt! Eiendom, aksjer, whatever.
Skrev dette i mai i fjor, og er fortsatt hva jeg tror driver markedet. Eneste forskjellen er vel at jeg i fjor seriøst trodde de ville vurdere negative renter og ikke var helt overbevist om teorien, mens nå er jeg overbevist, og tenker jeg de heller holder renta rundt null og øker QE framfor negativ rente.
Men skulle de stramme inn, selvsagt vil boblen krasje umiddelbart.
Man må jo også være klar over at politikerne kan stramme inn.
I praksis ved at republikanerne ved mellomvalget neste år får flertall i huset / senatet og saboterer for Biden, eller at demokratene får ett stort flertall og innfører massive skatteøkninger.
Man kan i lengden ikke bygge høyere og høyere korthus som ikke tåler noe så hverdagslig som høyere rente. Dette har gått greit så lenge fordi inflasjonen har vært så lav inntil nå.
Renten kan ikke settes for høyt for raskt med de ekstraordinære konsekvensene som nå vil dukke opp. Men man kan heller ikke ignorere et så grunnleggende problem som definerer FEDs rolle. Man kan derfor øke renten såpass at det biter noe på inflasjonen. Så får man heller bruke lengre tid enn den korte sjokkbehandlingen på 80-tallet.
Jeg tror heller ikke at kreditorene blir sittende rolig å se på at gjelden blir spist opp av inflasjon. De vil sette opp renten og/eller ikke innvilge så mye nye kreditt. Det siste kan ingen overse.
Det er det som er utfordringen. USA og andre land har reddet verden for en total katastrofe, hvorfor skulle de gi seg nå, de kommer til og fortsette i mange år til. Men ting er fortsatt høyt og vi bør være varsomme så gå fra all inn til litt mindre risk som fond og div i stedet for enkelt aksjer er mitt stall tips.
At vi blir som Japan… kanskje men da er vi alle is samme båt i maaaange år, og klarer vi og shorte og tjene noen kroner så er det like mye flaks og gambling som alt annet,
Det interessante spørsmålet er da om man lar renten gå opp, og i så fall hvor høyt, før FED massivt øker QE.
Mitt bullscenario for markedet fra dette nivået er basert på at demokratene skal kjøre større budsjettunderskudd i USA i flere år framover, og at FED tvinges til å kjøre på med lav rente og enda mer QE.
Den skjønner jeg. Det gir mening. Men det er en viktig forskjell på amerikanske politikere og FED. De første er avhengig av popularitet for å bli gjenvalgt, FED er helt uavhengig og kan gjøre hva som er faglig forsvarlig å gjøre.
Jeg mener FED må forholde seg til virkeligheten, og virkeligheten dikteres av politikerne som er folkevalgt - ergo folket, indirekte. Ja, de må ta faglige valg - men de opererer ikke i en boble.
I fjor var de gjentatte ganger ute rundt sommer/høst i USA og sa at politikerne måtte vedta mer støttepakker, noe som ikke skjedde. Som en konsekvens måtte FED gjøre mer tror jeg. På samme måte, hvis demokratene får flertall nok til å øke budsjettunderskuddet i flere år framover ved å vinne mellomvalget neste år, så kan FED bli satt i en veldig vanskelig situasjon - og da kan det være veldig fristende å utsette problemet i noen år til.
