Bra for hvem?
1 Like
Lavere arbeidsledighet som følge av høyere produksjon og vekst. Også sosialdemokrater i Europa ble påvirket av dette og ingen i vesten gikk tilbake til gammel politikk fra 70-tallet.
Ja, Og hvorfor skulle ikke denne politiske situasjonen kunne gjenskapes? Markedet gikk greit fra 1953-1973. Inflasjon i perioden? Det var i 1974 at den gikk over 10%, og ble ett stort problem. Man kan vel arguentere for at man skulle grepet hardt inn i 1973. Men årene før?
Som jeg skrev i sitatet mitt. 4%-5% ser tolererbart ut. 8% - 10% tilsier at man må gjøre noe og egentlig burde ha gjort noe allerede. Og det betyr at man faktisk historisk ville gjort noe i 1 973-1 974 - og ikke ventet til 1979-80.
Problemet er selvsagt at man da må ha tiltro til at politikere faktisk gjør noe aktivt som de vet får kortsiktige negative konsekvenser i stedet for å dytte problemet lenger fram i tid inntil det er en uoverstigelig krise. Det er kanskje unødvendig å late som om man tror på sånne drømmer.
2 Likes
Nei, ingen har gått tilbake til den gangen man kunne eie et hus, bil + oppfostre en hel familie på en vanlig industrilønning.
Bra for hvem?
1 Like
Jeg mente også at det store inflasjonsproblemet først oppsto utpå 70-tallet og ikke på 50- eller 60-tallet.
Forskjellen fra den gangen og nå er at hele vesten tok et oppgjør med høy inflasjon og særlig inflasjon på over ti prosent. Siden den gangen har alle sentralbanker opprettet et inflasjonsmål på to prosent. Det hadde man altså ikke på 70-tallet eller før. Eneste unntaket jeg kjenner til var Norge som lenge opererte med 2,5 prosent fordi de store oljeinntektene nødvendigvis måtte skape noe høyere inflasjon. Men det var vel Jens Stoltenberg som etter århundreskiftet også ga Norges Bank et mål på to blank.
Igjen; ingen i vesten eller i Japan eller Sør Korea vil gi opp dette målet så lenge det blir vurdert over tid.
1 Like
Ja, du har rett. I USA har ikke den vanlige levestandarden blitt bedre siden 70-tallet. I industribeltet er det blitt verre. Men om dette skyldes rentepolitikken tviler jeg på. Ser du på Vest-Europa er levestandarden blitt vesentlig bedre, særlig Norge. Vi har alle hatt en pengepolitikk styrt mot lav inflasjon.
Lenge trodde mange i Vest-Europa på 70- og 80-tallet at det var en motsetning mellom lav arbeidsledighet og lav inflasjon. Da valgte mange naturlig nok å foretrekke lav ledighet. På 90-tallet oppsto det en konsensus om at lav inflasjon gjerne førte til lav ledighet. Bare spør Gro og Jens.
1 Like
Det er en mixed bag. Noen steder ja, andre steder nei. At levestandarden har økt er også mye på grunn av teknologi og utvikling innenfor helse. Levestandarden er ikke nødvendigvis økt i form av kjøpekraft og velferdstilbud.
At levestandarden har økt i Norge er åpenbart, men det skyldes at vi har vunnet i olje-lotto.
Norge før olje= fattig land spør foreldre/besteforeldre
Norge etter olje helt sinnsykt og ikke bare vunnet i Lotto , men vunnet Euro Lotto 50 år på rad….
Norge etter olje. Får håpe vi ikke blir avhengig av bloggerens men de som virkelig står på på skole og Norge kan fortsette og utfordre de og gi di nye muligheter innen fornybar energi og ny teknologi.
Hvis ikke havner de utaskjærs Norge tror jeg…
Ja, selvsagt er oljen hovedgrunnen til at norsk økonomi har tatt av.
Det vi diskuterte her er om hva FED er tvunget til å gjøre hvis inflasjonen skulle holde seg høy lenge. Noen mener da at FED kan ignorere problemet, eller forsterke problemet ved å kjøpe enda flere obligasjoner. Jeg mener at vi på dette forumet ikke kan endre eller omtolke det mandatet som faktisk styrer virksomheten. Det bør ikke være uenighet om det. Det vi kan være uenige om er sjansene for at den høye inflasjonen forsvinner en gang utpå høsten.
2 Likes
Rentenivåer i USA:
Hvis man mener, som jeg gjør, at markedet i hovedsak drives av pengepolitikken, så hadde man stigende rente og kontraksjonær pengepolitikk fra ca 1965 til ca 1980 (ca toppen på Shiller PE Ratio til bunnen rett etter 1980). Så har man hatt ekspansjonær pengepolitikk siden den gang - og siden finanskrisen i tillegg til lav rente hatt QE.
FED forteller oss at de skal fortsette med ekspansjonær pengepolitikk enn så lenge. Rente på ca null, og balansen hos FED skal øke med $120 billioner månedlig - $1 440 billioner årlig (eller $1,44 trillion på godt engelsk). Legger vi til grunn en valutakurs på 8,5kr / USD så øker balansen til FED med over 1 billion NOK i måneden, over 12 billioner NOK i året. Penger som dyttes inn i finansmarkedene. Og husk, den europeiske sentralbanken har også en ekspansjonær pengepolitikk.
Gitt denne virkeligheten inntil videre så er mitt spørsmål - hvordan kan man bry seg om historisk verdsettelse? At noe er såkalt dyrt? Alt er jo dyrt! Eiendom, aksjer, whatever.
Skrev dette i mai i fjor, og er fortsatt hva jeg tror driver markedet. Eneste forskjellen er vel at jeg i fjor seriøst trodde de ville vurdere negative renter og ikke var helt overbevist om teorien, mens nå er jeg overbevist, og tenker jeg de heller holder renta rundt null og øker QE framfor negativ rente.
Men skulle de stramme inn, selvsagt vil boblen krasje umiddelbart.
10 Likes
Jcp for president
2 Likes
Det er de jo også klar over, men ikke klar for. Ergo, ingen store bevegelser.
1 Like
Man må jo også være klar over at politikerne kan stramme inn.
I praksis ved at republikanerne ved mellomvalget neste år får flertall i huset / senatet og saboterer for Biden, eller at demokratene får ett stort flertall og innfører massive skatteøkninger.
1 Like
Den vanlige responsen på det er å tømme selskapene for penger og vente til skatten er lavere før de tar ut.
Høres mindre risky ut å øke skatter enn å øke renten.
1 Like
Man kan i lengden ikke bygge høyere og høyere korthus som ikke tåler noe så hverdagslig som høyere rente. Dette har gått greit så lenge fordi inflasjonen har vært så lav inntil nå.
Renten kan ikke settes for høyt for raskt med de ekstraordinære konsekvensene som nå vil dukke opp. Men man kan heller ikke ignorere et så grunnleggende problem som definerer FEDs rolle. Man kan derfor øke renten såpass at det biter noe på inflasjonen. Så får man heller bruke lengre tid enn den korte sjokkbehandlingen på 80-tallet.
Jeg tror heller ikke at kreditorene blir sittende rolig å se på at gjelden blir spist opp av inflasjon. De vil sette opp renten og/eller ikke innvilge så mye nye kreditt. Det siste kan ingen overse.
1 Like
Det er det som er utfordringen. USA og andre land har reddet verden for en total katastrofe, hvorfor skulle de gi seg nå, de kommer til og fortsette i mange år til. Men ting er fortsatt høyt og vi bør være varsomme så gå fra all inn til litt mindre risk som fond og div i stedet for enkelt aksjer er mitt stall tips.
At vi blir som Japan… kanskje men da er vi alle is samme båt i maaaange år, og klarer vi og shorte og tjene noen kroner så er det like mye flaks og gambling som alt annet,
Det går jo opp i opp da. Prisstigningen gjør at det totale lånebehov vil holde seg konstant (minst).
Ja, etterspørselen etter kreditt går opp. Men mindre interesse på tilbudssiden vil tvinge renten opp.
Så kan FED kjøpe opp gjeld i enda større tempo for å manipulere forholdet mellom tilbud og etterspørsel i enda større grad, men ikke i lengden.
Det interessante spørsmålet er da om man lar renten gå opp, og i så fall hvor høyt, før FED massivt øker QE.
Mitt bullscenario for markedet fra dette nivået er basert på at demokratene skal kjøre større budsjettunderskudd i USA i flere år framover, og at FED tvinges til å kjøre på med lav rente og enda mer QE.