Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Boligmarkedet 1

Jeg regner med bankene og privatpersoner vil være redde samtidig.

For meg virker dette å gå i sykluser der det sannsynligvis blir en selvforsterkende effekt der boligprisene øker og bankene utsteder flere lån og større lån og boligprisene øker enda mer…mer lån. Bankene tjener vel også på økte boligpriser og de er vel grådige de som vanlige folk og spekulerer. Flere boliger blir også vanligvis bygd når prisene går opp på boliger.

Toppen er vel nådd når prisene blir så høye at så og si alle blir priset ut av markedet. Da vil vel også typisk rentene ha beveget seg nordover og endel av de siste års kjøperne vil slite med lånene sine og bankene vil da bli redde og også redusere utlån og størrelse på utlån. Samtidig vil det ha blitt satt igang masse nybygg som nå ikke vil ha noen kjøpere fordi nå tror folk flest at boligprisene vil gå ned i fremtiden og ikke opp. Dette fører til mange nye nybygg og nesten ingen som kan eller vil kjøpe. Stemningen har snudd fra eufori til pessimisme.

Prisene går ned og bankene er opptatt med å rydde opp i sitt eget balanse regnskap før de er villige til å låne ut igjen. Derfor vil det ofte ta 2-3 år før boligprisene kommer seg igjen og syklusen starter på nytt. Dette gjentas med ca 20 års mellomrom.

De som har mye cash på bok kan gjøre gode kjøp på bunnen av markedet. Kan ikke stole på at banken vil gi deg lån da.

Vi er langt fra der enda, men vi kommer dit en dag. Enig i mine betraktninger?

2 Likes

Det stemte ikke i slutten av 2008, da fikk du ikke lån med mindre du hadde finansieringsbevis fra før av.

Hva mener du?
Mener du at privatpersoner ville kjøpe i 2008/2009?

Det fantes flere som ville ta opp lån enn de som fikk det.

De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker.

Hvor ille stod det egentlig til?

    1. og 9. oktober fikk de norske filialene av islandske banker Glitnir og Kaupthing Bank likviditetsproblemer, og måtte henvende seg til bankenes sikringsfond for hjelp. Den 13. oktober ble det ved Kongelig resolusjon besluttet at den norske stat skulle garantere for den delen av innskuddene som var dekket av den islandske innskuddsgarantien. Glitnir ble senere solgt til Sparebank1-gruppen. Kaupthing Bank ble avviklet.[7]
  • Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene.
  • Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
  • Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
  • Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
  • Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.

Mao, det stod ekstremt dårlig til med bankene. De holdt rett og slett på å gå over ende.

Samtidig, så var arbeidsledigheten 3-4% (så de fleste holdt på jobben) og styringsrenten hadde falt fra 5,75 til 3%.

Det er en grunn til at den nedgangstiden heter “Finanskrisen” og ikke “hvermansenkrisen”. Det var bankene som på det tidspunktet tviholdt på pengene.

Så, hvordan er det overført til dagens situasjon? Vel, i USA så ser situasjonen slik ut nå:

I 2009, så var det mye verre:

ref: Finanskrisen i 2008 – Wikipedia

EDIT: ga opp å finne en oversikt over gjeldsgraden i Norge. Jeg tipper den er høy, men at den muligens har falt litt de to siste årene fordi lønnsveksten har vært såpass god. (Gjeldsgrad = gjeld/inntekt).

5 Likes

Se på housing starts i Usa. Fortsatt langt i fra overbygget som det var i 2006. Jeg tror housing starts er den viktigste faktoren å se på om vi ligger an til krash eller ikke.

Vanskelig med krash med mangel på boliger.

3 Likes

Det er solgt eksepsjonelt mange bruktboliger i september i Norge, og antall usolgte har falt gjennom måneden. Det samme har differansen mellom det som er solgt og det som er lagt ut. Det er tydelig at etterspørselen flytter seg fra det kriserammede nyboligmarkedet til brukte boliger, sier Lauridsen.

Se pressemelding

4 Likes

Tenk hvordan det blir når renten blir satt ned og det er enda færre nye boliger til salgs.

3 Likes

Hørte snakk om at egenkapital kravet skal bli senket fra 15 til 10%. Det vil jo gjøre at flere har mulighet til å kjøpe, men det gjør jo bare at prisene presses enda mer oppover vil jeg tro

Myndighetene har historisk gjort reguleringer som øker antall som kan kjøpe bolig på slutten av alle RE sykluser. Så virker som vi kan få en enorm spekulativ boom nå neste 2-3 årene

7 Likes

Stemmer, det er allerede foreslått av NB.

1 Like

Massevis og økning i antall usolgte boliger. Alt blir solgt langt under pris stort sett. Gjøres vel for å unngå fult krakk i boligmarkedet. Sannsynligvis mange med boliglån som ikke oppfyller kapitalkrav. Bankene er nok i en liten skvis.

1 Like

Har du noen tall og kilder å vise til, for dette er jo interessant, og intet mindre enn banebrytende, dersom det beskriver fakta rundt dagens status quo i boligmarkedet.

2 Likes

Nei, det vil gjøre at prisene går opp motsvarande. Folk kan låne mer og det driver priset oppover.

2 Likes

De (2) salg jeg har hatt koll på har begge gått over utannonsert pris.

Ja min rådgiver i banken sa at spesielt dyre boliger nå blir solgt langt under prisantydning.

Hvilken oppgave står bak å foreslå redusert egenkapitalkrav?

1 Like

Er ikke disse felleskostnadene helt vanvittig? Har vaktmester millionlønn?

Kostnadene inkluderer fjernvarme + avdrag og renter på fellesgjeld, som sikkert utgjør en del med renten nå. Vi har 5000 kr i felleskostnader ink fjernvarme, uten fellesgjeld.

Her snakker vi felleskost😱

Fellesgjelden er på 200.000kr. Det kan ikke utgjøre stort.
4700kr selv her med alt det samme inkludert + strøm!
Sikkert jeg som begynner å bli gammel! Synes alt er dyrt :joy:

1 Like

Ja, men den har jo 3.000.000kr mer i fellesgjeld og koster 1.000.000kr mindre i prisantydning :sweat_smile: