Det er et godt poeng. Husker i ca 2005, da var det mange Polske sesongarbeidere i Oslo og kun det. Nå virker det som de er godt etablert i Norge med godt språk og høy arbeidsmoral, så de vil kunne kjøpe.
1 Like
Men hvor viktig er arbeidsledigheten egentlig for boligprisene?
De som blir arbeidsledig over litt lengre tid er vel de som er lavest på rangstigen når det kommer til utdanning og språk etc…og ville ikke vært boligkjøper uansett?
Selvsagt en faktor, men vet ikke om det er den viktigste?
Hvorfor falt boligprisene i 2009 i Norge? Bare pga at USA falt? Var det over kapasitet i Norge (ser slik ut)
Så Norge følger litt i samme syklusen som usa?
En ting er sikkert, boligprisene går opp de neste 2-3årene
1 Like
2 Likes
Boligprisen påvirkes av tilbud og etterspørsel.
Når nybyggingen er lav, reduseres tilbudet i markedet, som isolert sett gir økte boligpriser.
Fallende renter, når det skjer, vil normalt øke etterspørselen, som isolert sett gir økte priser.
Denne dynamikken vil forsterkes av et lavt tilbud/tilbuds-etterslep av nye boliger i markedet.
Så jeg ser ingen krasj i nærmeste fremtid, heller veldig sterk prisøkning som også er det som presenteres i media.
1 Like
Toppen ble nådd i Q2 2008, bunnen i Q4 2008 og var over toppen igjen i Q3 2009.
Styringsrenten toppen i Q2 2008, og bunnet ut i Q2 2009.
Arbeidsledigheten var fortsatt lav i Q2 2008 og toppet ut i starten av 2010
Jeg tenker at fallet i boligprisene ikke skyldtes de faktiske forhold (som ikke var så ille), men frykt. For 2008/2009, så tror jeg problemet var bankene. De lånte rett og slett ikke ut penger.
5 Likes
På Finn.no.
Fremtidstro er viktig for boligmarkedet. Det påvirkes av mange faktorer som økonomiske nøkkeltall og arbeidsledighet.
Tilbudet er lett å analysere. Etterspørselen er værre fordi den påvirkes av Fremtidstro.
Men troen på fremtiden blir målt i bedrifter 4 ganger i året.
2 Likes
For å være pirkete, bunnen var i k1 2009.
Interessant at renta følger boligprisene og økonomisk temperatur opp. Og senkes når boligprisene og økonomisk aktivitet går ned. Inflasjonen virker å være driverne til økte renter og ikke motsatt
1 Like
Akkurat!
«Ingen» bor på gata så det er ikke boligmangel. Det avhenger av hvor tett vi vil bo. Vinner du masse penger kjøper du kanskje større bolig eller flere boliger og hytter. Mister du jobben selger du deg kanskje ned.
Min påstand er derfor at boligprisene følger konjunkturene som igjen styrer fremtidstro
4 Likes
Arbeidsledigheten ser ikke ut til å ha hatt så stor korrelasjon med boligprisene i Norge siste 20 årene
Men vil ikke folk trenge et sted å bo uavhengig av fremtidstro da?
Trenger jeg et sted å bo så trenger jeg et sted å bo uansett hva jeg tror om fremtiden. Eller tenker jeg feil?
De (massene) kan bo hjemme hos mor, i kollektiv eller mindre størrelse i nedgangstider, og ønske seg mer plass når de får bedre økonomi.
Mange leier ut hybler i egne hus pga inntektene de får. Hvis de får bedre råd, eller hvis leien går ned (skattene opp), så gidder de ikke leie ut.
4 Likes
Tror du har helt rett i logikken din @Faerder, det er en god del elastisitet i boligmarkedet. Dvs at det kan bo et variabelt antall mennesker i en bolig utfra hvor mye det koster.
1 Like
Enig, jeg tror det er framtidstroen for privatpersoner og banker som avgjør boligmarkedet. Hvis bankene er redde, så struper de lånetilgangen. Hvis privatpersoner er redde, så låner de seg ikke opp for å kjøpe bolig.
2 Likes
Jeg regner med bankene og privatpersoner vil være redde samtidig.
For meg virker dette å gå i sykluser der det sannsynligvis blir en selvforsterkende effekt der boligprisene øker og bankene utsteder flere lån og større lån og boligprisene øker enda mer…mer lån. Bankene tjener vel også på økte boligpriser og de er vel grådige de som vanlige folk og spekulerer. Flere boliger blir også vanligvis bygd når prisene går opp på boliger.
Toppen er vel nådd når prisene blir så høye at så og si alle blir priset ut av markedet. Da vil vel også typisk rentene ha beveget seg nordover og endel av de siste års kjøperne vil slite med lånene sine og bankene vil da bli redde og også redusere utlån og størrelse på utlån. Samtidig vil det ha blitt satt igang masse nybygg som nå ikke vil ha noen kjøpere fordi nå tror folk flest at boligprisene vil gå ned i fremtiden og ikke opp. Dette fører til mange nye nybygg og nesten ingen som kan eller vil kjøpe. Stemningen har snudd fra eufori til pessimisme.
Prisene går ned og bankene er opptatt med å rydde opp i sitt eget balanse regnskap før de er villige til å låne ut igjen. Derfor vil det ofte ta 2-3 år før boligprisene kommer seg igjen og syklusen starter på nytt. Dette gjentas med ca 20 års mellomrom.
De som har mye cash på bok kan gjøre gode kjøp på bunnen av markedet. Kan ikke stole på at banken vil gi deg lån da.
Vi er langt fra der enda, men vi kommer dit en dag. Enig i mine betraktninger?
2 Likes
Det stemte ikke i slutten av 2008, da fikk du ikke lån med mindre du hadde finansieringsbevis fra før av.
Hva mener du?
Mener du at privatpersoner ville kjøpe i 2008/2009?
Det fantes flere som ville ta opp lån enn de som fikk det.
De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker.
Hvor ille stod det egentlig til?
- og 9. oktober fikk de norske filialene av islandske banker Glitnir og Kaupthing Bank likviditetsproblemer, og måtte henvende seg til bankenes sikringsfond for hjelp. Den 13. oktober ble det ved Kongelig resolusjon besluttet at den norske stat skulle garantere for den delen av innskuddene som var dekket av den islandske innskuddsgarantien. Glitnir ble senere solgt til Sparebank1-gruppen. Kaupthing Bank ble avviklet.[7]
- Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene.
- Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
- Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
- Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
- Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.
Mao, det stod ekstremt dårlig til med bankene. De holdt rett og slett på å gå over ende.
Samtidig, så var arbeidsledigheten 3-4% (så de fleste holdt på jobben) og styringsrenten hadde falt fra 5,75 til 3%.
Det er en grunn til at den nedgangstiden heter “Finanskrisen” og ikke “hvermansenkrisen”. Det var bankene som på det tidspunktet tviholdt på pengene.
Så, hvordan er det overført til dagens situasjon? Vel, i USA så ser situasjonen slik ut nå:
I 2009, så var det mye verre:
ref: Finanskrisen i 2008 – Wikipedia
EDIT: ga opp å finne en oversikt over gjeldsgraden i Norge. Jeg tipper den er høy, men at den muligens har falt litt de to siste årene fordi lønnsveksten har vært såpass god. (Gjeldsgrad = gjeld/inntekt).
5 Likes
