Ja, det er en selden kombinasjon…
Ellers: Da det kommer til mer oginelle planløsninger er disse ofte vansklige at møblere. Men mange har jo knappt noen møbler eller saker, så da er det ikke et problem. Men kan vare hvert å fundere på.
Ellers håller jeg med om at planløsningen i mange leiligheter ikke er særlig bra. Men det bygges sånn før at det skall vare billigest mulig at oppføre. Ikke at man skall bo der.
1 Like
Til alle nye boligkjøpere. Husk at ingenting vokser i himlen. Finanstilsynet advarte senest i oktober tror jeg om et boligprisfall på 40 prosent. Husk at alle mennesker med en mening har agenda😁
5 Likes
Jeg har ikke selv vært veldig kresen, men er begynt å bli litt mer obs på planløsninger. Det vi mener er det mest talentløse elementet i moderne planløsninger er når de lager to dører til soverommet (det ene) fordi man ikke har plass til å bevege seg rundt sengen. Når kvadratmeterprisen blir så høy at de finner på kreative løsninger for å “spare” areal på denne måten, boikotter jeg hele leilighetsopplegget og flytter litt lenger ut i enebolig.
7 Likes
Helg enig. Venninne av samboeren har en leilighet på rundt 45kvm der halvparten eller deromkring er en 1,8 bred gang. Universel utforming er helt krise.
5 Likes
I en leilighet på 45m2, så er gang et tegn på kompromiss til å begynne med. Hvorfor bruker de plass på gang i det hele tatt!? Greit nok med en liten gang til å henge fra seg tøy osv, men ikke som en forbindelse mellom flere rom.
5 Likes
Tommelfingerregel er at kvadratiske rom er mer brukervennlige en rektangulære, så hvis halve leiligheten er en 1,8 m bred gang så er del vel noen som har mistet gangsynet bokstavelig talt. Jo mindre rom, og leilighet også, desto viktigere er «kvadratet-regelen».
4 Likes
Det er bra at boligkjøpere er forskjellige, og har ulike behov. Noen skal bare ha en base for et ellers ekspansivt liv, andre vil bygge seg en “borg”.
Selv har jeg alltid foretrukket de litt odde boligene, blant annet et par loftsleiligheter som jo ofte har både merkelige planløsninger og som knapt har en rett vinkel.
Min erfaring, som også en del meglere jeg har møtt deler, er at disse odde boliger stiger vanligvis særdeles godt i oppgangstider, men faller mye i verdi når kjøperne er mer trygghetssøkende i perioder med prisfall.
Nå har jeg en bolig med særdeles upraktiske fem meter pluss under taket på det meste. Upraktisk både når det gjelder fyring og vask av altfor mange vinduer. Men det er nettopp disse særegenheten, som det tar tid å bli kjent med, som også gir trivsel. Og ingen følelse av at “himmelen” er i ferd med å falle ned.
For andre har det praktiske en førsteprioritet. Mangfold i markedet er bra.
4 Likes
Alt var mye lettere før når jeg var så enkel at enhver bolig var grei så lenge det var forsvarlig å bo der. Om man attpåtil fikk inn en god sofa og plass til en stor TV, var den perfekt. Pynt forstod jeg meg ikke på. Så ble jeg sammen med en landskapsarkitekt med estetisk sans og kunnskap om form og farge, og hvordan det påvirker oss, og viktigheten av å skape naturlige soner.
Etter å bli satt inn i hennes verden, har jeg innsett at det absolutt finnes objektive sannheter om hva som er bra og dårlig innen også dette fagfeltet (som ikke skal forveksles med smak). Nå tar jeg meg selv i se på andre boliger å «klage» over løsningene og mene at det helt tydelig er brudd på estetiske prinsipper og tankegang. Det har blitt så ille at jeg må sette av 30-60 minutt til tankevirksomhet hver gang jeg skal komponere en blomsterbukett til henne (som heldigvis er sjeldent), da jeg er smertelig klar over at den samme kunnskapen gjør seg gjeldende her.
I enkelte situasjoner savner jeg den enkle personen jeg en gang var hvor alt var så lett, men ser heller på det som en god påminnelse om at det finnes en kunnskap og logikk bak det de fleste tar for gitt, og at verden er uhyre mere interessant plass om man åpner øynene for dette.
12 Likes
Hyttemarkedet er tilbake
- Det ble solgt nesten 20 prosent flere hytter i 2024 enn i 2023. Etter to svake år i hyttemarkedet og to ekstreme år under korona er nå volumet tilbake på 2019-nivå, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
I dag presenterer Eiendom Norge i samarbeid med Eiendomsverdi AS og Finn.no fersk fritidsboligprisstatistikk for fjellhytter, sjøhytter og innlandshytter i 2024.
Gjennomsnittsprisen for fritidsboliger i Norge steg med 1,2 prosent i 2024. Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 2.972.124 kroner.
I 2024 ble det solgt 6 636 hytter i Norge – en økning på 18,3 prosent fra 2023.
- Volumet stiger kraftig, mens prisutviklingen er flat, oppsummerer han.
Prepandemisk nivåer
Det har de siste de ti årene vært en sterk vekst i hyttemarkedet som ble toppet med det store oppsvinget under pandemien.
I 2022 og 2023 falt både brukthyttesalg og hyttebyggingen betydelig tilbake.
-
I 2024 har omsetningsvolumet i brukthyttemarkedet tatt seg kraftig opp sammenlignet med både 2022 og 2023. Samtidig melder Boligprodusentene om at salget av nye hytter har stabilisert seg på om lag halvparten av nivået fra før pandemien, sier Lauridsen.
-
Dette kan tyde på mange heller orienterer seg i brukthyttemarkedet frem å kjøpe en ny hytte på kontrakt. I lys av at både bygge- og finansieringskostnadene har økt betydelig siden pandemien er den svake utviklingen i nyhyttemarkedet ikke overraskende, sier han.
Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 238 891, en økning 4,6 prosent fra 2023.
Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 274 542, en nedgang på 5,1 prosent fra 2023.
Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1 815 106, en oppgang på 7,7 prosent fra 2023.
- Gjennomsnittprisene for alle hytter har vært tilnærmet lik siden 2022, og justert for inflasjon er dette faktisk svak til moderat prisutvikling, forteller Lauridsen.
Stadig flere dyre hytter
Under pandemien skjedde det et skift i antall omsetninger av hytter over 5 millioner. Dette segmentet har mer enn doblet seg i omfang etter pandemien.
-
Også i 2024 er det også solgt mange dyre hytter. Det som er oppsiktsvekkende er at det dyre segmentet holder stand totalt sett, og kategorien 5 til 10 millioner vokser betydelig fra i 2023.
-
Omsetningen av dyre hytter er langt høyere enn før pandemien. Dette segmentet synes frikoblet fra renteøkninger og dyrtid, sier han.
Flest omsetninger i Trysil, Hol og Vinje
I 2024 ble det omsatt 6 636 hytter i brukthyttemarkedet. 3 889 var fjellhytter, 1 950 var sjøhytter og 1 296 var innlandshytter.
Det var flest omsetninger i Trysil, Hol og Vinje kommune.
- Det er stort sett de samme hyttekommuner som bytter på å ha flest omsetninger, noe som ikke er overraskende da disse hyttekommune også har flest hytter totalt sett, sier Lauridsen.
Kommunene Oslo, Lillesand og Øyer var kommunene med de høyeste fritidsboligprisene.
Fortsatt stabilt fremover
I gjennomsnitt tok det 74 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske formidlingstiden var på 30 dager.
-
Salgstiden falt mye under pandemien. I år er salgstiden nesten lik som i 2023.
-
I året første seks er det solgt 465 hytter. Det er på nivå med de siste årene. Dette sammen med at hyttesalget tok seg betydelig opp gjennom høsten 2023 gjør dette at vi venter stabil utvikling i dette markedet fremover, sier han.
-
Prisutviklingen ser også ut til å ha stabilisert seg, da selgere i snitt får 3,6 prosent under prisantydning. Hyttemarkedet er tilbake der det var før pandemien, avslutter Lauridsen.
Ytterligere informasjon:
Finn lokal pressekontakt her.
Last ned statistikken her.
Om statistikken
Eiendom Norges fritidsboligprisstatistikk er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.
Statistikken utarbeides av Eiendomsverdi AS, og fra og med januar 2014 benyttes Eiendomsverdis datakilder også for perioden før Eiendomsverdi overtok beregningsansvaret.
Fjellhytter er hytter i det som er karakterisert som fjellkommuner av Østlandsforskning. Sjøhytter er de som ligger mindre enn 2000 meter fra kysten og mindre enn 300 meter over havet, mens innlandshytter ligger mer enn 2000 meter fra kysten, men samtidig ikke er i en fjellkommune.
2 Likes
Har hatt hytte i Hol kommune siden 2015, og kan bekreftet inntrykket av tilbudet av hytter aldri har vært høyere i området vi holder til.
Men å fremstille en enorm tilbudsside som at markedet er tilbake er litt pussig. Hyttene ligger ute lenge, så her er det kjøpers marked. Men om kjøperne kommer på banen avhenger av at renten knekker ned, eller at selgerne i hyttemarkedet justere prisene ytterligere ned.
2 Likes
vet ikke jeg 
Vil alt det som skjer nå også kunne påvirke boligprisene
Folk tåler dagens rente, det ser vi
Men kan det komme arbeidsledighet?
Det minst 5 år før man ser om folk virkelig tåler renten. De fleste kan jo kutte renter i en periode på 5 år. Kanskje lengre enn det også…
2 Likes
Jeg orienterer meg mest i bydelene i oslo sentrum. Her er det full fart og masse kjøpesterke par som helt fint i relativt ung alder kan kjøpe leiligheter til rundt 10 mill
De klarer dagens rente helt fint. Jeg tror det er først hvis det blir usikkerhet i arbeidsmarkedet vi vil se nedgang igjen. Derfor mitt spørsmål
2 Likes
Mange kan spare inn kraftig på allehanda konsumsjon.
Noe som jeg sett på hytter er at hytter i Kongsberg-området har en tendens at återkomme på finn. Ikke alle, men en del återkommer. Fremst dyre objekt som ikke har topp-klass beliggenhet.
1 Like
Du mener Blefjell? 
Har en 1966-modell hytte på Blefjell som til slutt ender på meg også har jeg leid et par forskjellige hytter på Blefjell og det er virkelig stor forskjell på hvor hytta ligger. Favoritten ligger 10m fra en løype som blir kjørt opp ofte. Den andre lå 50m fra en løype som ble kjørt opp av og til. Spesielt når det er isete, så er det ekstrem forskjell i hvor ok det var å være der med barn.
Poenget mitt var at det selges en hel haug med hytter hvor du må krysse masse bilveier eller som ligger langs skiløyper som ikke blir kjørt opp så ofte. Med mindre barn, så er de ræva. Også har du sol da, mesteparten av hyttene ligger på østsiden hvor det er litt bratt og gjerne langt inni skogen, svært mye finere med hyttene som ligger på vestsiden av Blefjell som ligger i mer åpent terreng.
Blefjell er også litt sært fordi hyttene ligger på 500-700m. Noen vintre så er det rett og slett litt lavt. F.eks. Sjusjøen er svært mye mer snøsikkert. Vegglifjell er mer snøsikkert (hytter opp på 800m), men det ligger mye mer værutsatt til, noe jeg tenker at mange ikke er klar over når de kjøper…
1 Like
Ja, der også. Men også ned mot Passebekk og skrimfjella eller hva det heter. Regnes som “Kongsbergområdet” på finn.
Blefjell er fint, men få hytter ligger bra. Mange ligger før langt fra bra løyper. OK det med, men priset må anpasses.
Jeg forstår ikke de som kjøper seg hytte rundt Skrimfjella, er er jo nesten bare skog! 
Og noen ligger nær løyper som er litt håpløse
Hytter er bare ekstremt dyre vs å leie (hvis man får leid) de helgene/ukene man bruker hytta. Nå bor jeg i Kongsberg, så hvis jeg vil en tur på Blefjell, så tar det bare 30min med bil. Fint å leie hytte for f.eks. vinterferie, Kongsberg har jo annen vinterferieuke enn f.eks. Bærum
1 Like
This topic was automatically closed after reaching the maximum limit of 7500 replies. Continue discussion at Boligmarkedet 2.